Politikerne svikter

Som politiker og tidligere statsråd arbeidet Lilletun for at universitetene og forskningsinstituttene skulle få bedre vilkår. Han fremla en forskningsmelding som mange fant positiv. Endelig skulle det rike Norge komme opp på et nordisk/europeisk nivå. Universitetene skulle stoppe forgubbingen og forholdene skulle legges til rette for en aktiv forskningspolitikk. Dog sa mange at vi tror ikke på det han lover før vi ser det. Og de fikk dessverre rett igjen, statsbudsjettet glemte hele forskningsmeldingen og universitetene har det fortsatt meget trangt.

Teknisk Ukeblad, bladet Kjemi, Aftenposten, Dagens Næringsliv, utallige rektorer, professorer og forskere har i ledere og kronikker i flere år forsøkt å fortelle politikerne at verdiskapningen i samfunnet skjer først ved universitetene ved god grunnforskning. Grunnforskningen er såkornet, den anvendte forskning kommer som et resultat av grunnforskningen.

Til tross for denne massive skriving, skjer ingenting. Rektor Kåre Norum tar til og med på seg sin hermelin rektorkappe og demonstrerer utenfor Stortinget uten nytte. Politikerne vil ikke høre. Ikke engang Carl I. Hagen har funnet dette området opportunt.

Stortinget vedtok for mange år siden at vi skulle satse på bl.a. IT og bioteknologi, og det ble lovet mange penger over flere år. Et nytt institutt, Bioteknologiinstituttet, ble opprettet ved Universitetet i Oslo. Men da det gikk opp for politikerne, spesielt KrF og Senterpartiet at bioteknologi også kunne ha kontroversielle sider, ble de så skremt at de ikke ga det nye instituttet penger å leve av. Siden har instituttets leder og en av Norges fremste forskere, prof. dr. med. Hans Prydz, brukt mesteparten av sin tid på å tigge penger til sin daglige drift hos næringslivet og andre.

Hva slags politikk er dette? Professor Prydz hadde i november 1991 er kronikk med overskrift “Et lovforbud mot ny innsikt”, den er like aktuell i dag. Nå heter det “helse” hos Lilletun fordi han tror han vet hva det innebærer. “Helse” inkluderer “bioteknologi” langt mer enn det gjorde for 10 år siden. Nå vil KrF også legge ned veto mot patentdirektivet i EU, patentdirektivet har mye med fremtidens helse å gjøre.

Hvorfor vil ikke Jon Lilletun følge opp forskningsmeldingen og fortsette det arbeidet han gjorde som statsråd? Gi universitetene grunnlaget for god forskning og dermed grunnlaget for anvendt forskning i fremtiden. Jeg foreslår at Lilletun innbyr rektorene for universitetene samt Forskningsrådets leder til et møte og spør dem om råd før han skriver i avisen om helse. Jeg tror han ville få et helt annet bilde av hverdagen til universitetene og kanskje forstå forskjellen mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Hvordan skal man påvirke politikerne? her må nok universitetene og Forskningsrådet endre strategi. Hva gjorde industrien da statsbudsjettet ble foreslått i fjor? Jo, det ble utarbeidet mengder med pressemeldinger. I tillegg fikk politikerne besøk av et utall delegasjoner fra hele landet og fra alle typer industrier som ville bli berørt av de nye innstramningene. Tunge navn som bl.a. Egil Myklebost (Norsk Hydro), Olav Fjell (Statoil), Jan Reinås (Norsk Skog), Terje Vold (PIL) og Ole Enger (Elkem) kastet seg inn for å bli kvitt elavgift, konjunkturavgift og SO2- avgift. Resultatet lot ikke vente på seg.

Flere politikere uttalte på TV og i avisene at de aldri i sitt politiske liv hadde måttet ta imot så mange delegasjoner fra lokalsamfunn og fra næringslivet. Alle fortalte dem hvordan det ville gå hvis Arbeiderpartiets statsbudsjett gikk gjennom.

Politikerne forsto alvoret og snudde totalt om – det ble ikke stort igjen av det opprinnelige statsbudsjett. Kan universitetene lære noe av dette? Jeg tror dessverre ikke det hjelper med glimrende kronikker og debatter i mediene. Den enkelte politiker må bearbeides slik at vedkommende forstår resultatet av dårlig forskningspolitikk og hvilken verdiskaping og nytte vi alle kan få ved å satse på våre universiteter og ikke minst grunnforskningen. Universitetene må tenke nytt og ta lærdom av hvordan industrien oppnådde resultater.

Man kan også spørre om hvorfor ikke herrene Myklebust, Reinås, Fjell, Vold og Enger arbeider for at grunnforskningen skal få mer penger, det burde absolutt være i deres egen interesse.

Ole N. Heidenreich