– Uklar energipolitikk krever mye ressurser og gir statsapparatet enormt mye ekstraarbeid, sier tidligere sjef for konsesjonsarbeidet i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Bjørn Wold.
Gikk
Det er tre år siden Bjørn Wold valgte å ta sin hatt og gå fra stillingen som avdelingsdirektør for konsesjonsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat.
Wold mente den gang at myndighetene hadde gitt energibransjen for store forhåpninger, mens NVE ble en flaskehals der mange, spesielt vindkraftsaker, hopet seg opp.
Les også:
Svekket tillit
NVE-ansatte ble den gang utsatt for en hardt presset arbeidssituasjon med mye ekstern kritikk, og Wold mente tilstanden i direktoratet undergravde konsesjonsprosessen og svekket energibransjens tillit til myndighetene. I dag jobber han som vannkraftrådgiver i Statkraft.
I etterkant av Wolds avgang fikk NVE flere årsverk til konsesjonsbehandling, noe som blant annet resulterte i over 100 behandlede saker i fjor.
– Dårlig energipolitikk
Wold plasserer ansvaret for den nye voksende konsesjonskøen i NVE hos politikerne.
– Det er svært lenge siden det ble ført en god energipolitikk i Norge, i hvert fall sett fra et produsent-ståsted. Min erfaring er at det er store politiske uenigheter internt i regjeringen, om hva som er akseptabel kraftutbygging og hva som ikke er akseptabelt. Denne uenigheten gjør det vanskelig for dem som skal gjøre de faglige, tekniske vurderingene, sier Wold.
Han peker spesielt på den langvarige uenigheten mellom Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet når det kommer til miljøhensyn og forsyningssikkerhet.
Lett å utnytte
Uklare politiske signaler gjør det også lettere å utnytte mulighetene til å klage på konsesjonsvedtak, mener Wold.
Til enhver tid ligger det store mengder klagesaker både hos NVE og Olje- og energidepartementet, ikke bare fra søkere som har fått avslått sin søknad, men også fra aktører som er imot kraftutbygging.
– Politisk uklarhet gir miljøorganisasjoner, interesseorganisasjoner eller lokale myndigheter med sterke meninger anledning til å lage politikk ut av enhver sak. Å få løftet en sak til politisk nivå gir større mulighet til å nå frem for aktørene, men også enormt mye ekstraarbeid for byråkratiet, sier Wold.
Må ta standpunkt
Løsningen, ifølge Wold, er at regjeringspartnerne setter seg ned og definerer hva som er akseptabel og ikke-akseptabel kraftutbygging, slik at byråkratiet kan jobbe raskere.
– Det er gjerne byråkratiet som får skylden hvis det arbeides for langsomt. Men saksbehandlerne har gjerne politiske retningslinjer å forholde seg til. Skylda bør gå til politikere som ikkeklarer å bli enige om hva som er akseptabelt, sier Wold.
Småkraftforeningen:
