Politikere som våger

Etter en omfattende privatisering gjennom 1990-tallet satt delstatsmyndighetene med åtte og en halv milliarder mark, eller 35 milliarder kroner. – Disse pengene ble uavkortet investert i vitenskap, og dette senteret i Martinsried er et av de mest suksessrike FoU-sentra vi har, sier direktør Bertram Brossard i Bayerns ministerium for økonomi, transport og teknologi. Mer enn 130 selskaper innen områdene farmasi og bioteknologi er lokalisert i området.

Inkubator

Selskapet BioM AG ble stiftet i1997 for å drive aktiv inkubatorvirksomhet. BioM stiller rimelige lokaler til disposisjon og hjelper med finansiering. Selskapet assisterer med pressearbeid, messedeltakelse og nettverksbygging. Delstaten Bayern har en knapp fjerdedel av aksjene. Resten er fordelt på kjemisk industri, banker, noen institusjonelle investorer, venturekapitalister og noen få private småaksjonærer. Selskapet ledes av professor Horst Domdey, en mann det står stor respekt av i Tyskland.

Det var et stort eksperiment. For fire år siden var jeg en vanlig universitetsprofessor. Vi skal finne og støtte FoU-ideer med kommersielt potensial. Så langt har vi klart det, sier Domdey.

I 1998 investerte BioM drøyt 2,1 mill. DEM. I dag estimerer selskapet disse investeringene til en verdi på 6 mill. DEM. I fjor investerte selskapet 3,9 millioner, som allerede har steget til 7,4 millioner mark.

Forskning er å forvandle penger til kunnskap, mens innovasjon er å forvandle kunnskap til penger.

Risikobetont

All nyskapning er risikobetont. For BioM betyr det at de store profesjonelle aksjonærene langt på vei har avskrevet kapitalen de har investert. – Derfor er våre 120 private småaksjonærer meget viktig for oss. De er vår samvittighet, de venter avkastning, understreker Domdey.

I løpet av de tre og et halvt årene BioM har virket, har selskapet deltatt i stiftelsen av 25 nye bedrifter. – Dette gjør vi uten å kreve betaling, men vi krever andeler hvis prosjektet lykkes. Denne politikken har ført til at ”alle” kommer til oss.

Kapasiteten er nærmest sprengt, det er stadig nye som banker på døren. – Vi ønsker å selge oss ut av de selskapene vi går inn i så raskt som overhodet mulig for å slippe til andre, men det kan vi ikke si. Det ville være et galt signal. Som hovedregel selger vi oss ut når de går på børs, ved oppkjøp eller fusjoner. BioMs suksess skyldes ikke bare penger, men også et tett nettverk mot forskningsinstitusjoner og etablert industri. – Her er både universiteter og MaxPlanck-institutter sterk til stede.

Uten dominans

– I Europa har det vært en tilvekst på 14 prosent i tallet på nye bioteknologiselskper hvert år siden 1997. I Tyskland har økningen vært over 20 prosent, her i området 30 prosent, forteller Verena Trenkner, informasjonsansvarlig i BioM. Hun forklarer suksessen slik: Godt faglig, akademisk miljø med stor faglig variasjon. Teknologioverføring fungerer godt både fra og mellom akademiske miljøer. De stiller sine laboratorier og sitt utstyr velvillig til disposisjon for nye småselskaper.

Rammebetingelsene er gode, bioteknologi er akseptert i nærmiljøet og det er mer enn 50 venturekapitalselskaper i München, 30 av disse har engasjert seg i bioteknologi. Aktørene er akademia, politikere, bioteknologiselskaper, tradisjonell kjemisk industri og finans.