DNA-spor på et åsted er et sterkt indisium i kriminalsaker. Det biologiske materialet kan ikke alltid felle en forbryter – faktisk kan ikke et DNA-spor stå alene i en sak i Danmark – men det kan med høy sannsynlighet fortelle hvem som har mistet et hår eller etterlatt blod, sæd eller hudceller på stedet. Og deretter må resten være opp til en vekting av sporet i forhold til andre tilgjengelige ledetråder.
Politiets nye verktøy senker risikoen for tilfeldige DNA-treff med en faktor på 500 millioner
Overgangen fra et såkalt 10-DNA-system til et 16-DNA-system har økt sannsynligheten for korrekte DNA-treff vesentlig, viser en beregning fra Aalborg Universitet. Men risikoen for tilfeldige slumpetreff vil alltid være der.
DNA Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
