Polen var allerede i gang med å fornye forsvaret da nabolandet i øst ble invadert, og siden den gang har nivået på opprustinga eskalert voldsomt.
Styrket og reell avskrekking, kaller forsvarsminister og visestatsminister Mariusz Błaszczak det når landet nå er i ferd med å skaffe langt over tusen nye stridsvogner og artillerisystemer fra USA og Sør-Korea.
De første i år
Den framtidige polske hæren kommer til å benytte mye koreansk teknologi. I slutten av juli ble det inngått en rammeavtale med Sør-Korea som tilsier at Polen på sikt blant annet skal ha hele 1000 stridsvogner av typen K2 Black Panther og 670 artilleriskyts av typen K9 Thunder.
Błaszczak presenterte det første avropet i forrige uke. Kontrakten omfatter 180 stridsvogner av typen K2 Black Panther fra Hyundai Rotem og 212 K9 Thunder artilleriskyts fra Hanwha Defense, i tillegg til 48 KAI FA-50-fly.
Ifølge statsråden reiser polske soldater til Sør-Korea for å starte opplæring i oktober. Polen skal allerede i løpet av 2022 tilføres 10 stridsvogner og 24 artillerivogner. Dette er vogner som opprinnelig var tiltenkt den koreanske hæren.
Polen er også på jakt etter rakettartilleri av typen som har vist seg svært effektivt i krigen i Ukraina og har annonsert en ambisjon om å anskaffe hele 500 M142 HIMARS («high mobility artillery rocket system»). Også her kan den koreanske versjonen være et alternativ, nemlig K239 Chunmoo, som også går under navnet K-MLRS («Korean Multiple Launch Rocket System»).
Vinterprøver
K9 Thunder (Vidar) er samme type artilleri som er i bruk i den norske hæren, mens K2 Black Panther er den ene av to kandidater til å velges som ny stridsvogn i Norge.
I den pågående anbudskonkurransen, som skal avgjøres i løpet av dette året, konkurrerer koreanerne med Leopard 2A7 fra tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW).
I februar deltok de to på vinterprøver på Rena. Hensikten med vinterprøvene er kort og godt å vurdere kandidatenes evne til å levere et system som ved leveranse oppfyller norske krav.
Ifølge den koreanske leverandøren hadde prøvene også betydning for den polske beslutninga:
– Denne vintertesten bidro til å overbevise Polen om at K2 møter kravene for ny polsk stridsvogn med sin utmerkede mobilitet, fremragende digitale systemer, autolader og potensial til å integrere kommende våpensystemer, skriver Eui-Seong Lee, direktør for forsvarsdivisjonen i Hyundai Rotem, i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Etter det TU tidligere har fått opplyst, har den polske stridsvognkonfigurasjonen i senere tid lagt seg tett på den som tilbys Norge, altså K2NO.
Dobler kapasiteten
Hyundai Rotem har overfor TU tidligere pekt på mulige synergier mellom de norske og polske stridsvognprogrammene både når det gjelder understøttelse (ILS) og produksjon og videreutvikling. Resonnementet står seg naturligvis nå som Polen faktisk har valgt Black Panther:
– Dette gir gode muligheter for norsk forsvarsindustri som samarbeider i K2NO-prosjektet. I tillegg er det svært trolig at også andre europeiske nasjoner i nær framtid kommer til å anskaffe K2 som erstatning for sine eldre stridsvogner. Dette vil bidra til å styrke det norske forsvarets evne til vedlikehold, opplæring og drift av K2, påpeker Eui-Seong Lee.
Men vil den polske storbestillinga sende Norge som potensiell kunde bakerst i en lang leveringskø? Overhodet ikke ifølge leverandøren.
Hyundai Rotem opplyser at de dobler produksjonskapasiteten Uiwang, like sør for Seoul, og understreker at de vil være i stand til å produsere og levere også K2NO på tid.
Polsk produksjon
– Vi vil samarbeide med polsk forsvarsindustri om å produsere de øvrige 820 stridsvognene, og flesteparten av disse vil bli bygget i Polen. Med tusen operative K2 i Europa vil forsyningskjeden for norske vogner være stabil og effektiv, skriver Hyundai Rotem-sjefen, som har bakgrunn som brigader i den koreanske hæren.
Det er ikke produsenten selv som eier K2-designen, men derimot den koreanske stat gjennom Dapa (Defense Acquisition Program Administration, tilsvarende norske Forsvarsmateriell) slik de også gjør for K9 Thunder-skytset. Utviklinga skjer i samarbeid med Agency for Defense Development (ADD), tilsvarende norske Forsvarets forskningsinstitutt.
Dapa skriver i ei pressemelding at de forventer at den polske eksportavtalen vil bidra til deres innsats for å bygge solidaritet med europeiske land. De påpeker at eksport av forsvarsmateriell generelt er ekstremt viktig når det gjelder utveksling av våpensystemer, gjensidig logistikkstøtte og styrking av sikkerhetsallianser.
366 Abrams
Polens hurtiganskaffelse av de første koreanske vognene, for å kunne starte trening og øvrig innfasing, gjøres også med amerikanske stridsvogner av typen Abrams.
I april signerte Polen kontrakt om å kjøpe 250 M1A2 SEPv3 («system enhancement program version 3») til en verdi av 4,75 milliarder dollar fra USA. De første 28 vognene leveres rett fra den amerikanske til den polske hæren.
Den øvrige leveransen, som også består av «en relevant mengde» ammunisjon, simulatorer, ei logistikkpakke, 26 bergepanservogner (M88A2) og 17 broleggerpanservogner (M1074), skal være ferdig i løpet av 2026. Abrams-stridsvognene leveres for øvrig med Protector fjernstyrte våpenstasjoner (RWS) fra spesielt Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
Polen har siden denne kontrakten supplert med ytterligere 116 brukte M1A1 fra amerikanske lagre, delvis for å fylle tomrommet etter eldre sovjetiske og polske stridsvogner av typen T-72/PT-91, som er donert til Ukraina.
Polen har også donert sitt nyeste artilleri, AHS Krab, til Ukraina. Disse skytsene bruker K9-chassis. Uavhengig av nybestillinga fra koreansk industri fortsetter produksjonen av disse i Polen, med et forventet antall på til sammen 170 de kommende tre årene.
Polen har også 105 Leo2A5 og 142 Leo2A4 og er i tillegg på jakt etter et betydelig antall nye stormpanservogner.
Kjøpte brukt sist
KMW og Hyundai Rotem skal innen 16. september levere sine endelige tilbud til Forsvarsmateriell (FMA). Dersom de skal nå målet om å signere kontrakt før jul, må beslutninga trolig fattes i løpet av november på grunn av den tapende parts tre ukers klagefrist.
FMA har forklart at de vurderer ytelse, modenhet, pris og samarbeid – strategisk og industrielt – før de avgjør hva slags stridsvogner som skal kjøpes inn. I tillegg til selve anskaffelsen går det to parallelle løp knyttet til nye stridsvogner:
Det ene dreier seg om industrisamarbeid og gjenkjøpsforpliktelser, og håndteres av industrisamarbeidskontoret i FMA, og det andre handler om å etablere bilateralt samarbeid med den kommende leverandørnasjonen. Dette håndteres av Forsvarsdepartementet.
Hærsjefen, generalmajor Lars Lervik, har poengtert at 72 stridsvogner vil være det absolutte minimumsbehovet for å realisere planlagt operativ struktur og møte operative krav.
De nye stridsvognene skal tilføres fire mekaniserte manøverbataljoner i Brigade Nord. Det vil si at den lettere oppsatte 2. bataljon omvæpnes og at det opprettes en ny 4. mekanisert bataljon.
Kostnadsramma for prosjektet P9360 er på 19,4 milliarder kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.
Hærens nåværende Leopard 2A4-stridsvogner ble produsert i årene 1983–1985 og kjøpt inn brukt fra Nederland tidlig i 2001 for cirka halvannen milliard kroner. Disse erstattet etter hvert Leopard 1, som Norge kjøpte i 1968.
