Vinterøvelsen Joint Viking startet mandag, og mesteparten av aktiviteten foregår i Nord-Norge.
Men også i hovedstadsområdet vil man kunne merke dette årets største øvelse:
Luftforsvarets luftvernbataljon på Ørland vil tirsdag til lørdag denne uka være stasjonert i og rundt Oslo med blant annet fire utskytningsramper for luftvernsystemet Nasams og tilhørende radarer og kommando- og kontrollsentraler.
Også F-35A-kampfly fra 332 skvadron på Ørland vil i perioder kunne ses og høres over hovedstaden, onsdag til fredag.
Forhøyet beredskap
Forsvaret forklarer at de som del av Joint Viking-øvelsen trener på forhøyet luftvernberedskap og forsvar av luftrommet over deler av hovedstaden.
De skriver i ei melding tirsdag morgen at øvelsen går ut på å planlegge, lede og gjennomføre luftvernoperasjoner i hovedstaden. Sett i lys av krigen i Ukraina er det ekstra viktig å trene på å beskytte befolkningssentre og kritisk sivil infrastruktur.
– Publikum trenger ikke å bekymre seg. Dette er en del av øvingsvirksomheten vår, og det eksisterer ingen kjent trussel mot hverken Norge eller Oslo som gjør at vi trener med denne typen styrker her nå, uttaler generalmajor Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret.
Bataljonen kommer med rundt 40 kjøretøy og 140 soldater, og et vil være militært vakthold i alle feltstillinger der det også kommer en påminnelse om droneforbudet.
Kun flystasjoner
Det norskutviklede luftvernet Nasams, «Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System», produseres av Raytheon og Kongsberg Defence & Aerospace.
I dag er det kun de to flystasjonene Ørland og Evenes som har fast beskyttelse av dette luftvernet. Norge har heller ikke noe langtrekkende luftvern som gir beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler, noe mange har advart mot lenge, senest Luftmilitært samfund (LMS) i en artikkel i Teknisk Ukeblad i slutten av februar.
LMS anbefaler at det snarest anskaffes minst tre langtrekkende luftvernsystemer, slik også tidligere planer har skissert.
Eksempelvis tre Patriot-batterier som bør plasseres ut slik at ett beskytter mottakshavna Borg, Rygge og hovedstadsområdet, ett beskytter Trøndelag med Ørland, forhåndslagre og mottakshavner og det siste beskytter Evenes og Brigade Nord og tilsvarende områder for mottak av alliert hjelp der.
Innen luftvern er begrepet «M3I» styrende prinsipp. Det står for mengde, miks, mobilitet pluss integrasjon. Slik LMS legger det fram, var Norge i verdenstoppen i 1988. Blant annet med NIKE, som beskyttet Oslo med 15 minutters beredskap.
– På denne tida hadde 450 mennesker luftvern som sin primæroppgave, i dag er det 140. I krise eller krig kunne vi mobilisere 15.000, i dag mobiliserer vi 250. Det er ingen seighet eller dybde i dagens beredskap, sa LMS-nestleder Øyvind Strandman.
.jpg)
Frykter det tar ti år før Norge har godt nok luftvern
