Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa var krystallklar da hun på en pressekonferanse mottok to rapporter som begge handlet om å kutte en altfor lang planleggingstid for vegprosjekter.
I tillegg til å love handling for å ned tiden som brukes til planprosesser tok hun opp finansieringsmåten.
– Det er helt åpenbart at vi må drøfte måten vi finansierer på i Nasjonal transportplan, sa Kleppa.
Stortingsmeldingen om NTP kommer våren 2013.
Men om løftet kom, så var det helt andre ting som offisielt stod på agendaen for pressekonferansen Kleppa hadde invitert til.
To arbeidsgrupper, en internt i Statens Vegvesen og en i regi av Samferdselsdepartementet med deltakere fra Byggenæringens Landsforening, kommunenes interesseorganisasjon KS, Jernbaneverket og Vegdirektoratet, leverte torsdag sine rapporter til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
– Mens det tidligere var et problem at det manglet penger til å gjennomføre planlagte prosesser, begynner vi nå å komme i en situasjon der ferdige planer mangler, sa Kleppa.
Les også: – Norsk veiplanlegging har gått ut på dato
Mindre omkamp
Statens vegvesen har sett på hva de kan gjøre internt, uavhengig av andre myndigheter. Det er ikke lite, skal vi tro direktør Lars Erik Hauer.
– Det er stadig flere aktører som er med i en slik prosess, og det spørs om det ikke har gått for langt, i verste fall kan det ta flere tiår. Det har desverre slått til av og til.
Hauer mener Statens vegvesen kan levere bedre beskrivelser i sine forslag til Nasjonal transportplan. Han peker også på sviktende intern styring og organisering som et forsinkende ledd.
– Det skal ikke være rom for interne omkamper. Vi må ha klare prinsipielle standpunkter tidlig i prosessene, for eksempel om tunneler.
Hauer ville ikke si noe særlig mer om interne omkamper.
– De skjer til tider.
Hauer fortalte også at Vegvesenet skal gå gjennom sin konsulentbruk.
– Det skjer at vi får spørsmål fra konsulentene om hva de egentlig skal starte med.
Les også: Forfallet er blitt verre
Tre hovedområder for innsparing
Ekspedisjonssjef Anders Buttedahl i Samferdselsdepartementet sa at hans gruppe hadde kommet frem til tre hovedområder som var viktige for å kutte tidsbruken.
– Vi må ha bedre sammenheng i beslutningsprosessene, bedre sammenheng mellom NTP, budjsett og konseptvalgutredninger.
Som punkt to trakk han frem raskere avklaring av konflikter.
Det tredje punktet Buttedahl trakk frem var behovet for tydeligere nasjonale føringer.
Les også: – Lovverket forsinker E18-utbygging
Muligheter som ikke blir brukt
– Plan og bygningsloven, PBL, inneholder i dag krav som kan effektivisere prosessene, men de blir ikke brukt. Disse kan blant annet brukes til å få bedre samarbid mellom forskjellige statlige etater som er berørt av en utbygging, sa Buttedahl.
I planprosessene er det også et kjent fenomen at mange forskjelllige sektorlover blir brukt. Det skaper ofte forsinkelser.
– Plan og bygningsloven er den loven som skal benyttes. Det er behov for å avklare forholdet til andre lover for å effektivisere. Når departementet skal følge opp dette må vi samarbeide med andre departementer og etater.
Les også: – Vi må få fullfinansierte veiprosjekter
For mange konseptvalgutredninger
Buttedahl ville også innføre klare mål for tidsbruk, mål som i dag ikke finnes. Han stilte seg også kritisk til at omfattende konseptvalgutredninger med derpå følgende kvalitetsikring.
– KVU/KS1 må begrenses til der det er klare konseptuelle valg. Det er 30 - 35 KVU/KS1 i den NTP som kommer neste år. Flere av dem kunne vi spart oss.
Da Teknisk Ukeblad spurte om et anslag over hvor mange som var unødvendige, var han først uvillig til å bli mer presis. Da også Aftenposten ba om det samme kom han noe motvillig med et svar.
– Fem til ti kunne vi spart oss, svarte han, og lot journalistene sitte igjen med et inntrykk av at han bevisst valgte et forsiktig anslag.
Direktør Audun Lågøyr i Byggenærings Landsforening var mer direkte i sin kommentar.
– Det er uvettig bruk av KVU i dag.
Les også: Veiutbyggingen øker
Spill og spetakkel
Så langt hadde Buttedahl kun snakket om endringer innen gjeldene regelverk.
– På lengre sikt bør et nytt beslutningssystem for større statlige prosjekter vurderes. Dette vil kunne gi betydelige endringer, sa ekspedisjonssjefen og presiserte at det kun var et forslag som kunne vurderes.
Igjen var Lågøyr mer direkte.
– Ja, det er et behov for nytt regelverk. Det er i dag et system der det er rom for spill og spetakkel, og det er mange som er flinke til å utnytte dette. Det er fullt mulig å ivareta alle demokratiske hensyn og likevel få raskere prosesser.
Les rapporten fra Statens vegvesen her.
Les rapporten fra Samferdselsdepartementet her.
Les også:
– Vi har et tipp topp vei- og banenett om 20 år
