Stadig flere leverandører utvikler utstyr basert på den Unix-lignende programvaren. En viktig årsak er at operativsystemet er som skapt for Internett. At verdensveven for tiden er den sterkeste faktoren i utviklingen av automatiseringssystem, gir Linux et klart fortrinn.
Venter oppsving
– Jeg tror Linux kommer veldig sterkt i automatiseringsindustrien i årene som kommer, sier Göran Lindquist, systemutvikler ved det svenske selskapet Cactus Automation AB. Lindquist står bak det overordnede styresystemet Cactus CSX, som er blant de første automatiseringssystemene i verden som har Linux som operativsystem.
Konsulentfirmaet Dynamica AS i Trondheim har utviklet flere sanntidssystemer med Linux som plattform: Et system for fartøystyring, et laboratoriesystem, og et overvåkingssystem for smelteverk.
– Jeg opplever at prosjektene tar tre ganger lengre tid når vi bruker Windows NT enn når vi bruker Linux, sier senioringeniør Georg Brustad ved Dynamica.
En barriere selskapet møter hos norske industrikunder, er at mange bedrifter har valgt Windows som plattform for alle sine datasystemer. Dynamica har omgått problemet ved å kalle utstyret for instrumenter. Da blir Linux-baserte løsninger lettere akseptert.
Overvåkingsanlegget fra Dynamica har vært i drift i ett års tid på en rekke smelteverk i Norge og i utlandet. Det brukes til å overvåke driften av elektrodene, og til å få bedre kontroll på målingene i smelteovnsprosessene.
–Smelteverkene har færre driftsstopp etter at systemet ble tatt i bruk, hevder Brustad.
Funksjonene teller
Hitec Systems AS i Stavanger tilbyr Cactus CSX mot vann- og avløpsmarkedet og industrimarkedet i Norge. Leder av serviceavdelingen, Odd Leon Bjerga, opplever også det sterke fotfestet Windows har i Norge som problematisk.
– Prosjektkonsulentene spesifiserer ofte Windows og PC-utstyret i detalj. Det er jo egentlig uinteressant for kundene, som er ute etter funksjoner, sier han til Teknisk Ukeblad.
Bjerga erfarer at kundene er spesielt interesserte i systemet nettopp fordi det er basert på Linux. Særlig positive er unge ingeniører som bruker Linux fra før, og folk som har erfaring med Unix. Linux har tatt vare på Unix-fordelene, og gjort prisen og brukerterskelen lavere. Systemfleksibiliteten og muligheten til fri programmering tiltaler ingeniørene.
Men mange ledere og beslutningstakere som jobber på høyere nivå i bedriftene, kjenner ikke Linux. Windows er de derimot godt kjent med, og har lettere for å akseptere.
Gratis programvare
En stor fordel med Linux er at kildekoden er fri. Fri kildekode eller open source betyr at hvem som helst gratis kan laste ned koden fra Internett. Deretter kan du analysere, kopiere, endre eller feilsøke på koden, forbedre den, eller bruke deler av den.
En kildekode er en programkode som blir oversatt til en uleselig maskinkode for at maskinen skal forstå den. Koden sørger også for at maskinvaren kan kommunisere med programvaren. Uten kildekoden kan du ikke endre programmets oppbygging. Et kjent eksempel på programvare som ikke har fri kildekode er Windows. Du kan ikke endre på programmets oppbygging, og må betale for hver eneste programvarelisens.
Godt alternativ
Andre egenskaper som gjør Linux til et interessant alternativ til sanntidsløsninger for industrielt bruk, er at driftssikkerheten, stabiliteten, skalerbarheten og ytelsen er god. I tillegg kan programvaren brukes på mange forskjellige maskinvareplattformer.
Linux er nesten identisk med Unix, og er fra grunnen av bygd som et flerbrukersystem: Mange prosesser kan håndteres samtidig, og systemet tåler høy belastning uten å bli ustabilt. Det kan også leve i blandede miljøer, og være både klient og tjener for alle TCP/IP-nett, Windows NT, Novell, Apple og NIS.
Bedre enn Windows?
Göran Lindquist bekrefter inntrykket av at norske bedrifter er sterkere Windows-influert enn industriselskap i andre europeiske land. Han mener at alt som kan gjøres med Windows NT også kan gjøres med Linux, og mer til. Likevel er det lettere å selge løsningene til kunder som ennå ikke har byttet til Windows-plattform.
Foreløpig har Cactus Automation AB solgt tre Linux-baserte systemer i Sverige. Leverandøren retter seg mot vann- og avløpsbransjen, sporveier, fjernvarme- og energimarkedet.
Fortsatt lite kjent
Den største ulempen er at svært få kunder kjenner og forstår systemet ennå, mener Lindquist. Dessuten er det fortsatt et begrenset utvalg drivere for underliggende signal- og kontrollenheter sammenlignet med Windows-baserte systemer.
Men utvalget øker stadig. Blant annet har National Instruments lansert enn serie produkter for Linux. Det finnes også programvare som leser data fra Siemens' utbredte styresystem S5 og S7 til Linux-PCer.
En annen ulempe er at automatiseringsbransjen er sterkt Microsoft-orientert når det gjelder operativsystem. De fleste store systemleverandørene i bransjen har nylig brukt mye penger på å konvertere sine gamle systemer til Windows NT.
Flere av automatiseringskjempene er også teknologipartnere med Microsoft. Det skal mye til at de tar den store og krevende jobb med å konvertere systemene til Linux.
Forskjellig prispolitikk
Cactus på Linux består av flere programmoduler: Operatørgrensesnitt, web- og wap-klient, alarmhåndtering, database og verktøy for historikk, rapporter og beregninger. Stort sett alt du forventer deg i et stort og moderne operatørsystem – Human Machine Interface (HMI).
Prispolitisk skiller systemet seg fra Windows-baserte konkurrenter ved at prisen ikke baserer seg på antall signaler. 500.000 variabler er standard per tjener. Hvis du behøver flere, kan du installere en parallell server. Kravene til maskinvaren er også lave med Linux, slik at billigere utstyr kan benyttes. Leverandøren hevder at både maskinvaren og lisensene billig med Linux.
