NATURVITENSKAP

Perpetuum Mobile

Ivar Svare, professor i fysikk ved NTNUIvar Svare, professor i fysikk ved NTNUIvar Svare, professor i fysikk ved NTNU
16. des. 2004 - 08:00

Mange mennesker tror at vi en dag kan utvinne forurensingsfri energi på helt nye måter. Noen håper til og med på at smarte oppfinnere med "alternativ vitenskap " kan gi verden evighetsmaskiner, perpetuum mobile. Som vitenskapsmann ser jeg på slike drømmer som en tro på at julenissen vil ordne opp for oss.

Da jeg var en guttunge på åtte-ni år, prøvde jeg også å lage en evighetsmaskin av et meccanosett. Det var en liten vogn med tannhjulsutveksling mellom framhjul og bakhjul. Min tanke var at når framhjulene gikk rundt, skulle bakhjulene gå dobbelt så fort slik at farten skulle bli større og større. Skuffelsen var stor da vogna ikke ville trille i det hele tatt. Men jeg lærte noe av eksperimentet: Det er ikke lett å være en revolusjonerende oppfinner, og du får aldri noe ut av ingenting her i verden.

Han som med samme barnslige tankegang foreslo i Ordet fritt i Adresseavisen å montere propeller på togene som skulle drives av luftstrømmen slik at de kunne generere ny energi til å drive toget, hadde heller ikke forstått grunnleggende fysikk.

Senere har jeg i mange år undervist i fysikk på NTNU, og instituttkontoret på fysikk har sendt mange brev og telefoner fra fantasifulle "oppfinnere" videre til meg. I litteraturen og særlig på internett finnes det også mye morsomt stoff om perpetuum mobile fra nullpunktenergi og kald fusjon, jordstråling og mirakelkurer. De fleste har vel også lest om slike oppfinnelser i ukeblad og annonser. Jeg har stundom prøvd å se litt nærmere på "fysikken" i noen av disse tingene, og jeg kan fortelle om noen eksempler som går fra det enfoldige og forskrudde til det svindelaktige. Dette er ment til underholdning og advarsel.

Enfold og svindel

De fleste "oppfinnere" på disse feltene som har kontaktet NTNU, tror naturligvis på sine ideer og ønsker hjelp til å realisere dem. Men det er ofte vanskelig fra deres rotete beskrivelser og dårlige skisser å skjønne hvordan "oppfinnelsene" er tenkt å virke. Noen er også tilbakeholdne med å gi mer detaljerte opplysninger fordi de antakelig er redde for at vi skal stjele ideene deres.

Særlig har magnetiske effekter ofte blitt foreslått til hokus pokus i energiproduksjon og medisin. Men magnetiske felter og krefter er altfor lite forstått av de fleste, og innsenderne føler at de trenger hjelp. Generelle fysikkprinsipper som energibevaring er også dårlig kjent, og tall og relevante beregninger fra formler forekommer svært sjelden. Og der hvor tankegangen på et vis er forståelig og hvor en eventuell apparatur i prinsipp kanskje kan virke, er totaløkonomien helt håpløs. For eksempel var det en flittig brevskriver som blant annet fortalte at han hadde gjort forsøk på å skyte ut vann med dynamitt fra en gammel kanon. Spruten sto himmelhøyt, og nå ville han skyte vann opp i et høyfjellsmagasin for å drive et kraftverk!

Det å spekulere for mye på slike ting er som regel en uskyldig form for galskap. Jeg har stort sett latt være å skrive tilbake og bruke tid på å forklare hvorfor ideene er tull, fordi jeg tror det lett ville ta livsløgnen og lykken fra innsenderne.

Derimot finnes det svindlere som vet at "oppfinnelsene" deres er tvilsomme, men som ikke kvier seg for å bruke fine vitenskapelige ord og navn i annonser eller i "personlige" brev for salg til et lettlurt publikum. De er direkte skadelige. I den forbindelse kan jeg nevne en liten magnet til 595 kroner som kan settes på bensinrøret i en bilmotor for å spare drivstoff. Den skulle være konstruert "etter prinsippet for magnetisk resonans som Bloch og Purcell fikk Nobelprisen for i 1952".

"Norske Runde Kuler" -programmet som skulle garantere for gevinst i Lotto, skulle virke etter partikkelfysiske prinsipper funnet av nobelprisvinner Taylor (1990), "som kort fortalt skiller mellom de ulike lottokulenes evne til nivåjustering ved trykkendringer". De ga inntrykk av at produktet deres "NRK-Lotto" hadde noe med Norsk Rikskringkasting å gjøre. Slike hemningsløse svindelforsøk mot enfoldige sjeler kalles "Stupidity tax" i USA, og denslags annonser bør rapporteres til Forbrukerrådet og stoppes raskt.

Kald fusjon

Andre tar sikte på et mer avansert marked. Med uforstandig PR fra presse og TV kan de stundom få politikerstøtte og utbyggingsmidler. De har antakelig vært i god tro de som ville lage en lastebåt drevet med gratis bølgekraft eller en sykkelpedal som var 30 prosent mer effektiv enn andre pedaler. Men konsulenter med noenlunde kunnskaper i fysikk og økonomi burde ha avvist slike prosjekter. Jeg var sterkt fristet til å ringe inn til NRK da jeg tilfeldigvis så en positiv TV-omtale av disse "oppfinnelsene" som fikk offentlig støtte.

Det krever større kunnskaper å kunne avvise prosjekter som kald fusjon, magnekyler og kraft fra kvantemekanisk nullpunktenergi. Men stort sett var fysikerne enige om at "kald fusjon" ikke kunne virke, det vil si den sensasjonelle påstanden i 1989 om at en kunne utvinne kjernefysisk energi fra kontrollert fusjon av hydrogen til helium i en enkel elektrolyse-apparatur med palladiumelektroder i tungtvann.

Dersom Pons og Fleischmann i USA virkelig hadde fått ut 4 watt gjennomsnitts nettoenergi fra deuteriumfusjon i et lite uskjermet reagensrør slik som de sa, så viser et grovt overslag at de ville ha dødd av nøytronstråling etter en halvtimes forsøk. Det har heller ikke vært noen andre som senere har kunnet demonstrere en klar kald fusjon effekt, trass i at det er gjort svært mange forsøk som i alt må ha kostet milliarder på verdensbasis.

Men på grunn av all overoptimisme og PR var mange universitetsadministratorer og politikere mer enn villige til å støtte slik forskning for å redde verden fra energimangel, trass i all "forutinntatt" skepsis fra mange fysikere.

Det som forundret meg i alt oppstyret den gang, var det totale fraværet av enkle ingeniørmessige overslag over problemene med størrelse, temperatur og varmeovergang, osv., i en eventuell 100 MW "kald fusjon reaktor". Hva ville det koste å bygge en slik reaktor dersom prosessen hadde vært en realitet, når det sjeldne metallet palladium har om lag samme kilopris som gull? Verdensproduksjonen av palladium ville heller ikke rekke til mange reaktorer i året!

Det var også påfallende at enkelte fysikere, særlig i det som halvveis må kalles vitenskapelige u-land, fulgte svært raskt opp med foreløpige resultater som de tolket som "kald fusjon", slik at de kunne be om mer penger til videre forskning.

Magnekyler

Mirakelstoffet magnekyler for energiproduksjon som nylig har vært diskutert på NTNU og i trondheimsavisene, er beskrevet i boka Hadron Chemistry som forunderlig nok er kjøpt inn til biblioteket vårt. Boka er vanlig atomkjemi blandet med en fantasifull suppe av fine ord fra kjernefysikk og løse påstander om nye kjemiske effekter.

Det er naturligvis krevende ved gjennomlesning å skille det nye og uvederheftige ut fra de aksepterte standardteoriene. Men forfatteren avslører seg selv ved å legge ut på internettpåstander om at han har fortjent mange nobelpriser både i fysikk og kjemi, og der det fortelles om hans mange krangler med all etablert vitenskap gjennom 25 år. Det gjorde min vurdering av gehalten i magnekylene lett.

Det er egentlig svært enkelt å måle sannheten i teorier som forutsier store tekniske landevinninger og påstander om perpetuum mobile maskiner: Er teoriene brukbare, vil de slå raskt gjennom, oppfinnelsene vil virke og oppfinnerne vil kunne tjene store penger etter et par år. Dette har ikke skjedd med magnekylene. De som kjøpte aksjer i magnekylutvikling har ikke vært heldige.

Nullpunktenergi.

Nullpunktenergi er et velkjent begrep i kvantemekanikken. Noen fysikkteorier sier at det er mye nullpunktenergi i vakuum. Men det er energi bare regnet i forhold til en uoppnåelig tilstand. Vi måtte eventuelt kunne forandre et perfekt vakuum for å få tak i noe av nullpunktenergien. Den uhyre svake Casimirkraften mellom to metallplater svært nær hverandre kan beskrives som et resultat av nullpunktenergien. Den mikroskopiske energien man kan vinne ved å føre platene sammen, tapes imidlertid igjen når de tas fra hverandre.

Likevel finnes det tvilsomme personer som prøver å selge utstyr som skal utnytte Casimireffekten og andre mer obskure teorier for nullpunktenergi, fra sine substansløse "forskningsinstitutter" med imponerende navn som Institute for Energy Technology Assessment, men som knapt nok har et telefonnummer. Etter sigende har flere store industriselskaper betalt for optimistiske rapporter fra slike "institutter" fordi de ikke tar sjansen på å gå glipp av eventuelle nye og revolusjonerende teknologier.

Det mest bisarre tilfellet av dette slaget som jeg har vært borte i, var et stort utenlandsk selskap der forskningsavdelingen hadde avvist et tilbud om samarbeid på slik ny "teknologi". "Oppfinnerne" greide likevel å overtale toppledelsen i firmaet til å satse på dem. Toppledelsen ønsket imidlertid ikke å risikere at selskapet ble gjort til latter for å støtte noe som kanskje var uvitenskapelig. Derfor villede ha et lite norsk firma til å prøve det ut for seg. Slik ble jeg bedt om å se på det vesle som var kommet av informasjon om prosjektet.

Det tok ikke lang tid å undersøke navn og patenter på internett der man så at dette klart måtte være tull. Blant annet opererte de med et White Powder av "orbitally-rearranged monoatomic elements, ORME". Det skulle være en ny form av stoff med ny atomstruktur; et stoff som ikke kunne framstilles eller undersøkes med kjente kjemiske metoder, og dette hadde oppfinneren fått patent på i USA!

Dette tvilsomme patentet ble brukt som "bevis" på at ORME-stoffet også hadde vidundervirkning. Det var ikke småting det skulle kunne brukes til: Det kunne gi energigevinst i maskiner, det var supraledende ved romtemperatur, velegnet for brenselceller og til skjerming mot radioaktiv stråling og det skulle kunne kurere kreft og AIDS! Det skulle til og med kunne gi åndelige krefter ved spising, men selgerne insisterte på at i så fall måtte det oppfattes som et religiøst sakrament som var beskyttet av religionsfrihet; antakelig for ikke å bli stoppet av Food and Drugs Administration i USA.

Sjelens energi og UFO-er

Det er svært sjelden at det brukes kvantitative formler og utregnbare tallverdier i fantasiene. Men i Ordet fritt var det for noen år siden en innsender som mente å se et bevis for sjelens eksistens fra et forsøk med en mann som døde på en vekt der han ble 26 gram lettere i dødsøyeblikket da sjelen forlot legemet! Han sa også at vektforskjellen skyldtes Einsteins sammenheng mellom energi og masse, E=mc2.

Rent bortsett fra vanskene med å veie med slik presisjon en levende mann som puster og rører seg litt på annet vis, så viser tallinnsetting at sjelen da måtte ha hatt en energi på 650 millioner kWh, tilsvarende omlag et dusin Hiroshimabomber! Det er ikke sannsynlig at en slik energimengde kan forlate kroppen i all stillhet!

Mange tror at det finnes virkelige UFO-er. De bekymrer seg ikke om de materialstyrke- og drivstoffproblemer slike romskip ville måtte ha dersom de fulgte vanlige fysiske lover. Ifølge alt vi vet fra fysikk og astronomi, gjelder disse lovene overalt og helt ut til fjerne stjerner. Noen forteller også på TV at de har vært i direkte kontakt med "romvesener" som forunderlig nok kan snakke norsk! Og de legger ut på internett om Ashtar-kommandoen som styrer millioner av UFO-er, og at menneskeheten skal deles i 2012 da halvparten av oss skal løftes opp til 5. dimensjon, hva nå det måtte være.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.