Ifølge dokumentene har Storbritannia 50 spesialsoldater på plass i Ukraina, mens Latvia har 17, Frankrike 15, USA 14 og Nederland en, skriver BBC , Sky News og The Guardian.
Opplysningene kommer fram i et lekket Pentagon-dokument datert 23. mars og er tilsynelatende basert på en vurdering av amerikanske tjenestemenn.
Det er ikke slått fast med sikkerhet at alle de lekkede Pentagon-dokumentene som er offentliggjort den siste tiden er ekte. Men amerikanske tjenestemenn har overfor The New York Times og andre medier slått fast at flere av dem framstår som autentiske.
Det britiske forsvarsdepartementet skriver på Twitter at de lekkede dokumentene inneholder «en betydelig grad av unøyaktighet», men henviser ikke spesifikt til dokumentet om de britiske spesialsoldatenes nærvær i Ukraina.
Vokter ambassader
Det er tidligere kjent at britiske spesialsoldater ved to anledninger ble sendt til Ukraina i fjor, først for å evakuere de ansatte ved ambassaden i Kyiv noen uker før den russiske invasjonen, og deretter i april. Det er også kjent at britiske soldater vokter landets ambassade i den ukrainske hovedstaden.
Polsk domstol avgjør om Nord Stream-mistenkt skal utleveres
Latvias forsvarsdepartement bekreftet onsdag kveld at landet har et mindre antall soldater i Ukraina, men opplyser at de bare har støttefunksjoner som å vokte landets ambassade og forsendelser fra Latvia.
De latviske soldatene deltar ikke i strid, heter det i en uttalelse fra departementet, gjengitt av den latviske nettavisen Delfi.
Nato-medvirkning?
Det lekkede dokumentet fra mars antyder at spesialsoldatene som omtales, kan inngå i en operasjon som er koordinert fra Natos operative hovedkvarter, men inneholder ingen ytterligere detaljer om dette.
Opplysningene er ikke kommentert fra Nato-hold.
De britiske spesialstyrkene er blant annet trent for å drive overvåking og rekognosering og regnes som en av Storbritannias hemmeligste enheter. I motsetning til britisk etterretning er spesialstyrkene ikke underlagt noe parlamentarisk kontrollorgan.
Nye funn: Bildekk er den største kilden til mikroplast i norsk natur
