Det er dyrt å bygge infrastruktur. Det har Riks-TV fått merke. Sammen med NRK leier de plass i bakkenettet som er NTV leier ut plass i. Det skal betale for utbygging og drift av det som kanskje er verdens mest kostbare bakkenett for digital-TV pro capita.
Oppstart og markedsføring og en rekke andre tyngende utgiftsposter bygget opp et solid akkumulert underskudd på over 800 millioner kroner de første fire driftsårene. Nå kan de røde talls tid være over for fjorårsresultatet er før skatt, finans og avskrivninger (EBITDA) på 45,8 millioner kroner. Litt av en forbedring fra nesten minus 197,4 millioner i fjor. Omsetning ble på 897,2 millioner kroner.
Les også: Avviser HD-mangel
Innovative
Det å selge TV i et bakkenett byr på både fordeler og ulemper. Mest av det siste vil mange si. Kapasiteten er begrenset i forhold til andre plattformer og det betyr færre kanaler. Men Riks-TV har vært innovative og kanalpakken inneholder det folk flest ønsker å se på.
I løpet av fjoråret økte kapasiteten fra tre til fem multipleksere og det ga både flere kanaler og flere i HD. Riks-TV har også etablert sin egen form for filmutleie. De kan ikke konkurrere med kabelleverandørene, men det de har funnet på er fylle opp en PVR med filer og serier om natten når det er ledig kapasitet slik at de som abonnerer på tjenesten kan se hva de vil når det passer dem. I tillegg har selskapet vært fleksible på hytteabonnementer og ved å la fire TV-er i samme husstand dekkes av et abonnement.
Les også: Frykter kroken på døra for bakkenettet
Kundeøkning
Opprinnelig var målet til Riks-TV å få 500 000 kunder. Avhengig av hvordan man måler det er det fra 20 000 til 200 000 kunder igjen før målet er nådd. Det positive er at selskapet opplever stor tilstrømning av kunder.
– Vi har vokst i fritidsmarkedet og vi har hatt en voldsom vekst i antall flerromskunder. Det har vært en viktig drivkraft for veksten, sier adm. direktør i Riks-TV, Christian Birkeland.
– Resultatet et veldig bra etter noen blodrøde år med store investeringer. Det har gjort ting som kunden liker, ikke minst det å være den eneste tilbyderen av enkeltkanaler. Nå har nesten 70 000 av abonnentene valg denne løsningen. Dessuten tjener de stort på at så å si alle TV-er som selges nå har innebygget mottaker for bakkenettet slik at det er veldig enkelt å ha flere abonnementer på samme kort, sier kommunikasjonsrådgiver, eier og daglig leder av selskapet GimCom, Lasse Gimnes som skynder seg å legge til at han også har utført oppdrag for Riks-TV.
Les også: TV tapte frekvenskampen
Se til Sverige
Selv om Riks-TV har fått mange kunder tror Gimnes potensialet er større. I Sverige har Boxer, som tilsvarer Riks-TV i Norge langt større markedsandel, selv om mye av forspranget skyldes at de kom i gang halvannet år før i Sverige.
Gimnes tror heller ikke at Riks-TV har færre kanaler enn konkurrenten på andre plattformer spiller så stor rolle.
– Bare to kanaler, NRK 1 og TV2 har nesten 55 prosent av all TV-titting her i landet, sier Gimnes.
Han tror framtiden til Riks-TV ser ganske lys ut. Bedre enn aktørene på satellittplattformen, som opplever mer motbakke for tiden.
Innsikt: Bakkenettet
