Paradigmeskifte i fysikken

– Dette har blitt lagt merke til, ja, bekrefter en fornøyd fysikkprofessor ved Institutt for fysikk.

Det er banebrytende, teoretisk forskning omkring hydrogenets oppførsel ved lave temperaturer og høyt trykk som har gitt Sudbø og forskergruppen han leder den fortjente oppmerksomheten.

– Dette er først og fremst en stor fjær i hatten for forskingsmiljøet i Norge og på NTNU, og for NANOMAT-programmet. Jeg skal selvsagt dele æren med alle mine medarbeidere og inspirasjonskilder, sier han, og ramser opp post doc. Egor Babaev, doktorkandidatene Jo Smiseth og Eivind Smørgrav, alle ved NTNU, og ikke minst professor Neil Ashcroft ved Cornell University i New York. Babaev og sist nevnte var også medforfattere på artikkelen i Nature.

– Selv en så merittert vitenskapsmann som Ashcroft har aldri tidligere vært på forsiden av Nature, og dette synes han er stas, opplyser Sudbø. Han understreker at Forskningsrådets støtte på totalt 52 millioner kroner i perioden 2003–2006 gjennom NANOMAT også er uvurderlig.



Dobbelt superledende

Ved å bruke superdatamaskinene i tungregnekonsortiet Notur har Sudbø og hans gruppe funnet at hydrogen danner en metallisk, superfluid og superledende væske ved 4 millioner atmosfærers trykk og temperaturer ned mot minus 250 grader celsius.

– Dette er et paradigmeskifte i fysikken. Vi får en ny type kvantevæske som er tokomponent, og består av protoniske og elektroniske superledende væsker. Også astrofysikere er interessert i dette: Vi tror at dette finnes også på gassgiganter som Jupiter og Saturn, men da ved langt høyere temperaturer.

Nå skal teorien verifiseres med praktiske, eksperimentelle forsøk. Det er det i dag bare Cornell og muligens universitetet i Paris som har mulighet for å klare. Dagens «rekord» er satt på Cornell, med 3,2 millioner atmosfærers trykk. Det som må til er å utvikle en «skrustikke» av kunstig diamant med ekstremt høy renhet og perfeksjon. Den aller minste urenhet eller imperfeksjon i karbonstrukturen vil svekke materialet.

– Dette er grunnforskning på høyeste nivå, så det er uråd å si noe om mulige anvendelser eller framtidig nytteverdi. Men vi er overbevist om at våre funn vil være svært nyttige for praktiske anvendelser kanskje om 30–50 år. Den metodikken som må utvikles for å verifisere teorien vil også være nyttig for en rekke andre forskningsanvendelser, tror Sudbø.



Gull verdt

Til slutt vil han også takke det øvrige miljøet rundt Notur for at det er mulig å gjennomføre slik forskning i Norge:

– Forskningsrådet, alle universitetene, Statoil og ikke minst Meteorologisk Institutt har skaffet oss et fantastisk verktøy, selv om det kanskje begynner å bli utdatert allerede, sier han.

Notur består av fire superdatamaskiner som det kostet 150 millioner kroner å anskaffe i 2000. – Ytterligere datakraft ville vært gull verdt, avslutter Sudbø.

Artikkelen har tidligere vært publisert på Forskningsrådets nettsider og i Nanomat nyhetsbrev 2/2004.