Iveco-kjøretøyene ser bra ut i norske skoger, men er dårligere tilpasset afghanske forhold. (Bilde: Forsvarsnett)

– Pansrede kjøretøyer hadde barnesykdommer





– Vi har «barnesykdommer» på noen av kjøretøyene som er sendt til Afghanistan, men vi håper at vi kan løse problemene snart, sier Trond Ragnarsøn Karlsen, sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon til NTB. Han var i Mazar-e-Sharif før påske og fikk orientering om forholdene. I neste uke skal etter planen en gruppe fra vedlikeholds- og ingeniørteamet reise til det aktuelle området for å avhjelpe situasjonen.

– Vi så det som viktig å få sendt ned de pansrede kjøretøyene fort, men det viste seg, dessverre, at de hadde en del feil og mangler, sier Ragnarsøn Karlsen.

De norske soldatene som befinner seg i Afghanistan, har fått beskjed om at de kjøretøyene, som senere skal sendes til landet, vil være bedre tilpasset forholdene. Ifølge en reportasje i Dagsavisen er bare to av ni Iveco-kjøretøyer i drift.

Les også:

– Jeg har ni Ivecoer til disposisjon i troppen min, men bare to fungerer, sier en troppssjef for styrkene i Afghanistan.

I 2006 gikk forsvaret til innkjøp av pansrede kjøretøyer av typen Iveco til bruk i Afghanistan. De første kom i bruk i begynnelsen av 2007. Kjøretøyene beskytter godt mot bomber, granater, raketter og kuler. Derimot har Iveco-kjøretøyene andre problemer i Afghanistan.

Startes på data

Troppssjefen i Afghanistan, som Dagsavisen har intervjuet, forteller at motoren på Ivecoen ofte går varm. Den skal være så avansert at den må inn på verksted for å kobles til en datamaskin før den kan startes igjen. Det hender at soldatene må stå timevis på veiene i området for å vente på skyss.

Troppssjefen blir støttet av sjefen for utrykningsstyrken, Kjell Inge Bækken, som sier at kjøretøyene gir Forsvaret store problemer.

– Det er viktig for meg at menneskene vi sender ned hit får det verktøyet de trenger for å operere på en fornuftig måte, sier Bækken.

Ingen nye kjøretøyer

Forsvaret i Norge har forståelse, men har ennå ikke sendt ned nye kjøretøyer, ifølge Bækken.

– Hvis mange nok kjøretøyer blir stående, blir det en sikkerhetsrisiko. Da må jeg sette av bergingskapasitet og styrkebeskyttelse, sier han.

De siste årene har antall veibomber og selvmordsbomber i Afghanistan økt kraftig. I november i fjor ble den norske soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen drept og en annen soldat hardt skadd da de kjørte på en veibombe utenfor byen Maimana. Bilen de brukte var ikke pansret.

Bell-helikoptre klare

I april skal Forsvaret sette inn tre Bell 412-helikoptre i Maimana. De vil fungere i støtteapparatet som beredskap for medisinsk evakuering. Dette blir første gang Norge stasjonerer egne helikoptre i Afghanistan, og de må gjennom en modifikasjonsrunde før de kan sette kursen sørøstover.

– De topografiske og klimatiske forholdene i Afghanistan er annerledes enn de norske, og det skaper med en gang ulike behov for modifiseringer, blant annet på kommunikasjonssiden. I tillegg må helikoptrene oppgraderes med egenbeskyttelsesutstyr, sier Ole Tom Bergersen ved prøveflygerkontoret i Forsvarets logistikkorganisasjon for systemstyring.