Norges fremste oppfinnere

I 1992 hadde skotten Alan Cuthbertson valget mellom en jobb i USA og en jobb hos Hafslund Nycomed i Oslo. I USA var han blitt forespeilet fem dager ferie, som det egentlig var fint om han ikke tok ut. På jobbintervjuet i Forskningsparken beklaget den potensielle sjefen hans at det ikke var noen potensielle kolleger på jobb. Det var fint vær. De var på fjorden. Alan valgte Hafslund.

Nå, noen jobbskifter senere, er han hos Bayer Pharmaceuticals på Lysaker. Fjorden blinker et steinkast unna laboratorievinduene.

Når Cuthbertson sier han ble tiltrukket av den norske balansen mellom jobb og fritid, er det fristende å tenke at han mener tid til å sitte og lage musikk på gitaren, som han forteller at han elsker å gjøre. Eller spille sekkepipe, som han både gjør i Oslo Caledonian Pipe Band og alene — vi har måttet utsette intervjuet med en dag fordi Alan skulle spille i en begravelse.

Men merittene hans peker mer mot det han sier om at balansen mellom jobb og fritid sørger for at han og kollegene hans i Bayer går på jobb med fulladede batterier.

På listen over nordmenn med flest patenter finner vi nemlig både Cuthbertson og andre fra forskningsavdelingen til Bayer, hvor Alan Cuthbertson for tiden leder teamet som jobber med å bekjempe kreft ved hjelp av såkalte målrettede thoriumkonjugater.

• Norsk forskning: Vil bruke verdens sjeldneste grunnstoff til å kurere kreft

Kan redde liv og ta liv

Det radioaktive grunnstoffet Thorium er en alfapartikkel med kraftig stråling. Alfastråling har imidlertid svært kort rekkevidde, tilsvarende 2-10 cellelag, eller omtrent som tykkelsen av et papirark. Det betyr at når man bestråler en kreftcelle med alfapartikler, er det ikke mye av det friske vevet rundt svulsten om rammes av strålingen.

Med så kort rekkevidde på strålingen, blir utfordringen å få thorium helt fram til kreftsvulsten. Det gjør man ved å koble det til et antistoff som aktivt oppsøker og fester seg til antigener på kreftsvulsten når det injiseres og sirkulerer i blodet. Koblingen skjer ved hjelp av en såkalt kelator, et molekyl som både pakker inn thoriumet og binder seg til antistoffet. Denne forbindelsen kalles et konjugat.

Thorium-isotopen som brukes, er Thorium-227. Isotopens halveringstid på litt over 18 døgn er optimal for behandling med antistoffer. Det gir minimal bestråling av friskt vev mens thoriumet befinner seg i blodbanen, samtidig som kreftsvulsten får en så stor stråledose at cellene dør, etter at thoriumkonjugatet har festet seg til svulsten.

Å behandle kreftsvulster med slike thoriumfylte trojanske hester må gjøres riktig. For selv om alfastråling har kort rekkevidde, har den så høy energi at det bare trengs 1-5 alfapartikler for å drepe en celle, mot 100-1000 betapartikler.

Et av de mest kjente ofrene for alfastråling er den russiske eks-spionen Aleksander Litvinenko som ble drept av alfastråling etter å ha drukket te forgiftet med en betydelig mengde Pollonium-210 i 2006.

• Rikshospitalet: VR-rekonvalens for unge kreftpasienter på isolat

Har vært utrolig heldig

Alan Cuthbertson står bak noen av de viktigste av de mange patentene som er knyttet til de forskjellige delene av teknologien rundt thoriumkonjugater.

Tidligere har han patentert lignende teknologi som gjør det mulig å styre kontrastmidler til spesielle deler av kroppen i forbindelse med bildediagnostisering av kreftsvulster.

– Det er svært sjelden at man får anledning til å innovere på to helt forskjellige plattformer i løpet av en karriere, og både Thorium-konjugatene og molekylær diagnostikk i forbindelse med kontrastmidlene er plattformteknologier med mange forskjellige bruksområder, sier han. 

– Så jeg har vært utrolig heldig med hvordan karrieren min har utviklet seg. Jeg har fått veldig spennende prosjekter å jobbe med, og har hatt svært innovative og kreative kolleger.

– Kan du si noe om hva slags oppfinnelser du holder på med nå?

– Det er mer innenfor samme område jeg har patentert ting på de siste årene: Nye antistoffer, nye kelatorer, nye metoder knyttet til Thorium. 

• Venter gjennombrudd: Vil kurere parkinson med ny stamcelle-teknologi

10-12 år fra idé til produkt

Foreløpig er Bayer i ferd med å utvikle fire produkter bygget på Thorium-forskningen Cuthbertson leder. To av dem er i ferd med å testes på kreftpasienter i Sverige og Storbritannia. For Alan Cuthbertson er produktene det som avgjør om ideen bak har vært god eller ikke.

– Det er ikke vits i å utvikle noe hvis ingen har behov for det, og et patent er bare verdiløst papir hvis ingen ser nytten av å utvikle ideen, sier han.

– Det er ikke oppfinneren som avgjør om en oppfinnelse er nyttig. Det er det kundene som gjør. Det er de som avgjør om de vil investere i patentet ditt. Og det gjelder enten man er i en liten biotech-bedrift som må ut og overtale investorer og banker til å risikere pengene sine, eller det er jeg som må legge fram prosjekter som får Bayer-ledelsen til å gi meg de 70-80 millionene jeg trenger i budsjettmidler hvert år for å betale ut lønninger, kjøpe inn kjemikalier, drifte laboratorier og så videre.

Skal du overbevise noen om at du har en god — nyttig — idé, handler det ofte om å finne enkle løsninger. Det må ikke være elegant eller superintelligent, men finner du ikke de enkle løsningene blir produktet fort for komplisert til å utvikle, sier Cuthbertson

– R&D er uansett en utrolig tidkrevende og komplisert prosess. Man må regne med at det kan ta 10-12 år fra man får en idé til produktet eventuelt er i handelen, sier Cuthbertson, og forklarer:

– Du får ideen, du forsker, du patenterer, du tester ut produktet i flere kliniske studier, du dokumenterer, og når du har produktet så må du kunne produsere det med svært høy kvalitet. Du kommer deg aldri dit du vil så fort som du ønsker, uansett hvor desperat du er etter å komme i mål.

– Likevel; grunnen til at jeg valgte industriløypa fremfor akademisk forskning er at jeg vil lage produkter folk kan bruke, sier han.

• Radiumbasert kreftmedisin: Krever en helt spesiell produksjonslinje (Ekstra)

Feil svar kan være løsningen

– Hva slags egenskaper må man har for å bli en god oppfinner?

– Jeg har jobbet med mange mennesker som er mye smartere enn meg, men oppfinnere har ofte evnen til å komme opp med løsninger som får deg til å si "Det er jo så opplagt! Hvorfor har ingen kommet på det før!"

– En annen ting med innovative mennesker er at de er nysgjerrige og stiller spørsmål ved anerkjent kunnskap. Hvis et eksperiment ikke bekrefter hypotesen din, så ser du ikke på det som et negativt resultat, men et overraskende resultat. Og i stedet for å gjenta eksperimentet i håp om å få det svaret du ventet, så sier du heller at det uventede resultatet kanskje kan lede deg inn på et nytt og bedre spor.

– Så det uventede svaret blir ikke et feil svar, men et riktig svar på noe du ikke har spurt om?

– Ja, og det svaret kan rett og slett være løsningen!

– Det er lett å slå seg til ro med at kunnskapen du har, tilsier at noe ikke kommer til å funke. Men noen ganger er det verdt innsatsen å gjøre eksperimenter selv om du ikke tror de kommer til å virke. For du kan få deg en overraskelse som får deg til å si "Oi! Her er det noe rart som foregår. Lurer på hva det er?" Og så kan du finne ut hva det er, og hvordan du kan bruke det. Det er ofte en veldig nyttig kilde til innovasjon og nye ideer. Jeg har opplevd det flere ganger, og det er noe jeg fremdeles kan smile av når jeg går tilbake og ser på akkurat den forskningen, og patentene som kom ut av den.

– Hvor lang tid går det fra dere leverer inn patentsøknader for eksempel på resultater av Thorium-forskningen, til de blir godkjent?

– Vi søker som regel i flere land samtidig, og det er ofte en lang prosess før søknaden er blitt godkjent over alt. Det tar gjerne 4-6 år.

– Risikerer du ikke at det du søker patent på i dag, er utdatert i forhold til det du holder på med i laben om seks år?

– Jo, og det er ikke uvanlig at man trekker patenter fordi konkurrentene har produsert noe som er bedre, eller det har dukket opp ny teknologi som fører til at patentene dine ikke er noe verd lenger. Det er en del av "bisnissen". På den andre siden jobber vi hele tiden med å patentere forbedringer av konsepter og ideer for å forlenge levetiden på det opprinnelige patentet.

– Men uansett så ligger dere ca. seks år lenger fram i laben her i forhold til den kreftbehandlingen man kan få på sykehusene?

– Ja, noe sånt. Vi håper å ha de første alfaproduktene på markedet i 2022-23. Konkurrentene våre ligger 6-8 år bak oss. Det gjør at patenter ikke er fullt så viktige for oss nå, som de er for den delen av farmasi-industrien som holder på med kjemiske substanser som ligner veldig på konkurrentenes. For dem er det en kontinuerlig prosess å passe på at patentene hele tiden er oppdatert.

• Norsk senter: Lærer datamaskiner å stille diagnose på sekunder (TU Ekstra)

Du må forkaste hjertebarna dine

Hvis du skulle gi ett råd til kommende innovatører, hva ville det være?

– Altså, standhaftighet til å reise deg igjen når du møter motgang, og utholdenhet til å fortsette med det du tror er verd å holde på med, er gode egenskaper.

Men oppfinnere har stort sett vanskelig for å innse at de har en dårlig oppfinnelse. Og når du virkelig ikke kommer noen vei, så vil det ofte være bedre å hente fram en ny idé. Erfaringsmessig er det bare en liten andel av din intellektuelle input eller kreativitet som viser seg å være verdt noe. Så rådet mitt har alltid vært at det beste er å ha masse ideer, og forkaste mesteparten av dem.

Hvis du virkelig er ute etter å lage produkter som utgjør en forskjell, og betyr noe for folk, så må du forkaste hjertebarnet ditt 100 ganger for å få til en eller to ting som faktisk er nyttige, sier Cuthbertson.

– Det er mye penger i farmasøytisk industri. Hvor mye drypper egentlig tilbake på dere som kommer på ideene som ligger bak nye medisiner?

– All forskningen vår eies av Bayer, og selv om det ofte er en liten "dripback" hvis patentene blir til produkter, er ikke pengene motivasjonen i denne jobben.

Det er når vi begynner behandlingen av de første pasientene i forbindelse med kliniske fase 1-studier for å teste toleransen av legemiddelet, det går opp for deg at dette er alvor — og at ideene du hadde, faktisk begynner å bære frukter. Og dét er veldig tilfredsstillende, sier Cuthbertson.

– Alle kjenner jo noen som har mistet noen i kreft. Er det noe du føler på i jobben din?

– Ja. Min mor døde av kreft i januar. Faren min lever med kreft nå. I går spilte jeg sekkepipe i begravelsen til en god venn av meg som døde av kreft. I studiene vi holder på med, behandler vi kreftpasienter som vi er opptatt av hvordan det går med. Når alt kommer til alt er følelsen av at du har muligheten til å utgjøre en forskjell for folk, det som får deg opp av senga om morgenen.

• De tapte kampen om Nasjonalmuseet: Bygger likevel anlegget som skal gi dem neste prestisjeoppdrag (TU Ekstra)