Norge er fortsatt i tet i verden på mobile tjenester. Få andre har i samme grad greid å kommersialisere SMS, ringetoner og logoer. Bak disse kundevennlige tjenestene har det vokst opp en rekke norske selskaper med smarte mobilløsninger. Operas gjennombrudd med en nettleser som er tilpasset mobiltelefonen har gjort Svendsen optimistisk.
- Jeg håper Opera etter hvert sitter i alle mobiltelefoner og at vi i Norge klarer å utvikle anvendelser, sier hun.
Svendsen var mer pessimistisk så sent som på NHOs årskonferanse i januar. Norsk IKT-industri har ikke kastet mye av seg de siste årene. Norge har aldri fått noe Nokia eller Ericsson. Og kontrasten til andre EU-land, spesielt de nordiske, er stor. EUs trendrapport før jul viste at Norge kom langt etter resten av Norden på en rekke parametre når det gjaldt kunnskapssamfunnet.
- Den viste at vi ikke er opptatt av utviklingen av kunnskapssamfunnet. Det er ikke bra for Norges fremtid, sier hun.
Håpløs politikk
Svendsen bare fnyser av regjeringens næringsnøytrale politikk.
- Med en slik politikk blir det aldri noe løft. Det hadde aldri blitt noen oljeindustri her i landet med en slik politikk, sier hun.
Hun viser til Sør-Korea som eksempel på et land der politiske beslutninger resulterte i en kraftig industrivekst. I 1994 spurte myndigheter og næringsliv seg om hvilket mobilsystem landet skulle velge. De visste at de aldri kunne bli like gode som Europa på GSM. Derfor valgte de det konkurrerende systemet CDMA. Det har gjort det tradisjonelle industrikonsernet Samsung til en av verdens ledende på mobiltelefoner. CDMA er enklere å oppgradere enn GSM. Koreanerne har lenge hatt muligheter for å sende fargebilder over mobiltelefonen. Sør-Korea har et såkalt 2,7G-nett som har mye av den samme funksjonaliteten til det planlagte 3G i Europa.
Mulighetene
- Hva kan norske politikere gjøre for å få fart på IKT-industrien?
- Bygge ut bredbånd. Regjeringen kan bruke moderniseringen av offentlig sektor og sette ut offentlige utviklingskontrakter i stort omfang. E-Norge-planen har mange gode tiltak. Dersom de ble fulgt opp, ville vi være et godt stykke på vei, sier Svendsen.
Men først og fremst er det på mobile tjenester norske bedrifter kan hevde seg internasjonalt. Svendsen nevner i fleng Scan and Pay som har utviklet en scanner til mobiltelefonen, Datarespons som har utviklet M2M-løsninger, Spagat som har utviklet en Bluetoothplugg for overføring av bilder fra mobilen til TV-apparatet.
- Den mobile hverdagen blir annerledes når vi har fått Internett på mobilen og slipper Wap. Nå åpnes for et vell av nye tjenester, sier Svendsen som tror lokaliseringstjenester blir den neste bølgen blant ungdom: «Hvem av dine venner er i nærheten?» Den andre store bølgen blir personaliserte tjenester der en tiltrodd tredjepart har din profil liggende slik at du slipper å taste inn samme informasjon mange ganger.
Midt i smørøyet
Telenors teknologi- og forskningsdirektør sitter sentralt plassert til å vurdere norske muligheter. I mars 2002 ble hun valgt inn i Istag (Information Society Technologies Advisory Group). Den gir råd til EU-kommisjonen om hva Europa skal satse på innenfor IKT. Her sitter representanter for forskningsmiljøer og industri innen IKT i alle nåværende og kommende EU-land pluss Norge. 32 milliarder kroner av EUs 6. rammeprogram for FoU på 130 milliarder skal gå til IKT de neste fire årene.
Istags visjon er konsentrert i to ord: «Ambient Intelligence» som på norsk blir allestedsnærværende datateknologi. Målet er å ta igjen USA og Japan. USA bruker tre ganger og Japan 1,5 ganger så mye som EU på forskning og utvikling.
Norsk IKT-industri var nærmest fraværende i EUs 5. rammeprogram.
- Norge var netto bidragsyter! Vi klarer ikke en gang å utnytte mulighetene vi får i EU. Flere norske bedrifter må utnytte mulighetene, sier Telenors forskningsdirektør og oppfordrer flere til å delta i EUs 6. rammeprogram.
