Overvåkning skal stanse fuglenes krasj med vindturbiner. Norsk selskap bruker kunstig intelligens

Ved hjelp av videoovervåking og kunstig intelligens vil norske Spoor redusere konflikt mellom fugler og vindkraft.

Med stadig flere vindkraftverk over hele Europa, øker konfliktene mellom fugler og kraftverk. Enkelte steder er byggestart utsatt, andre steder er vindkraftverk nektet konsesjon grunnet konflikt med fugl. Nå jobber et norsk selskap med å utvikle teknologi som skal redusere konfliktene.

– Vi bruker kunstig intelligens for å samle inn fugle-data over veldig lange perioder, slik at man kan ta bedre beslutninger om hvor og hvordan man kan bygge, sier Ask Helseth, som er grunnlegger og administrerende direktør i Spoor.

(Se video av systemet lenger ned i saken)

Europa bygger mer vindkraft

Vindkraft er i rask vekst over hele Europa. EU har nå 190 gigawatt (GW) vindkraft og sikter mot mer enn en dobling (480 GW) om bare åtte år.

Ask Helseth er gründer og administrerende direktør i Spoor. Foto: Spoor

Også Norge har opplevd stor vekst i vindkraft, med 4 GW installert og nesten 12 terawattimer (TWh) vindkraft produsert i 2021.

– Det skal bygges enormt mye vindkraft for å løse klimakrisen. Det er viktig. Men samtidig har vi en naturkrise som legger mange fuglearter under press, både gjennom endrede klimaforhold og med nedbygging av leveområder. Begge krisene må løses. Og vi tror at med bedre datagrunnlag for fugl, kan vi gjøre det lettere å bygge vindkraft uten å skade fuglebestandene, sier Helseth.

Ideen er enkel: Sette inn overvåkingskameraer på eksisterende vindkraftverk, slik at man 24 timer i døgnet kan overvåke hvordan parkene påvirker fuglebestandene. Dataene mates inn i en egen programvare som ved hjelp av kunstig intelligens kan beregne hvor fuglene pleier å fly, hvordan de påvirkes av turbinene og hva slags fugler det er man ser.

Tester teknologien på Karmøy

– Noen fuglearter er mer sårbare enn andre. Da gjelder det å identifisere fuglene og finne tiltak som enten reduserer farten på turbinene eller skremmer vekk fuglene, sier Helseth.

På sikt er målet å kunne gjøre overvåking før parkene blir bygd, slik at man kan identifisere hvor turbinene skal plasseres i terrenget for å unngå kollisjoner.

Spoor bruker store mengder data og kunstig intelligens for å simulere hvordan fugler påvirkes av vindkraft. Foto: Spoor

– Den lengste kontrakten vi har nå, er på fem år. Da måler vi kontinuerlig dag og natt, hele døgnet, hvor mange fugl som passerer parken og hvor mye kollisjon vi kan oppdage. Det blir et komplett datasett, forklarer Helseth.

Denne type overvåking er noe ganske annet enn hvordan det er i dag, hvor det gjøres undersøkelser to til tre dager av gangen.

Blant de som nå nyter godt av teknologien, er testsenteret for havvind på Karmøy, MET Centre. De bruker Spoors teknologi for å overvåke den danske havturbinen Tetraspar.

– Vi har et kamera montert på den gamle Hywind Demo, som peker mot Tetraspar. Den overvåker turbinen 24/7, sier Mads Arild Vedøy, som er prosjektleder ved METCentre.

Han forteller at METCentre har fått godkjent Spoors teknologi for å drive overvåking av fugl.

– Det ser lovende ut, og vi samarbeider godt med dem, sier han.

Enkle grep kan løse mye

Også Røyrmyra vindkraftverk i Rogaland bruker nå Spoors teknologi.

– Bakgrunnen var at Røyrmyra vindpark ble pålagt å delta i et kartleggingsprosjekt for rovfugltrekk i Rogaland. Det syntes vi var positivt. Tradisjonelt har man gjennomført slike program med eksperter som gjør søk etter døde fugler i parken ved hjelp av hunder. Det systemet som Spoor har laget, er etter vår mening bedre og gir mye bedre overvåking av fuglene, sier Jon Gunnar Solli i Cloudberry Clean Energy ASA, selskapet som eier parken.

– De er i en oppstartsfase, og det er viktig at de får en kundebase, sier han.

– Personlig synes jeg det er spennende å bidra til å hjelpe med å akselerere vindkraft ved å fjerne en barriere mot utbygging og samtidig beskytte mangfoldet i naturen, sier Helseth, som blant annet har bakgrunn fra Bellona.

Han mener enkle designgrep kan løse mange utfordringer med vindkraft og fugl.

– Spørsmål om lokalisering av turbinene, hvor store sveipen er på dem og eksempelvis kunnskap om hvor høyt fuglene flyr, er viktig for å kunne treffe tiltak, sier han. Han sier de også har prosjekter i Storbritannia og sikter mot flere andre land.

Les også

Maler turbinene svart

I Norge har vindkraftverket på Smøla blitt kjent for å ta spesielt mange havørn. Siden 2006 har mer enn 100 havørn blitt drept av turbinbladene.

Men i januar ble Statkraft pålagt å sette i verk avbøtende tiltak. Løsningen kan være å male turbinbladene svarte.

– Det kan dreie seg om alt fra nedstenging av enkeltturbiner eller områder i bestemte tidsrom til å male turbintårn og rotorblader på særlig utsatte turbiner, uttalte Erlend Bjerkestrand, fungerende seksjonssjef i NVE, til TU i januar.

I USA er det tatt i bruk liknende teknologi som den Spoor nå leverer, for å redusere tap av rovfugl i en vindpark. Der har teknologien redusert rovfugltapet med 82 prosent.

I 2021 skrev TU om teknologi som ved hjelp av et nevralt nettverk er i stand til å identifisere fuglearten, flyretningen og hvor lang tid det tar før fuglen eventuelt kolliderer med vindturbinbladene.

I en faktasjekk TU gjennomførte i 2021, fant vi at det avgjørende for om vindkraftverk er farlige for fuglebestandene, er om de plasseres i viktige trekkområder og leveområder for fugl.

Les også