KRAFT

– Overraskende at departementet tar hensyn til Energi Norge

TAK: For kraftverk over 10 000 kVA kan skattegrunnlaget ikke være lavere eller høyere enn 0,95 kroner per kWh og 2,35 kroner per kWh av anleggets gjennomsnittelige produksjon over en bestemt periode. Nå vil regjeringene justere verdiene, men vertskommunene er ikke tilfreds.
TAK: For kraftverk over 10 000 kVA kan skattegrunnlaget ikke være lavere eller høyere enn 0,95 kroner per kWh og 2,35 kroner per kWh av anleggets gjennomsnittelige produksjon over en bestemt periode. Nå vil regjeringene justere verdiene, men vertskommunene er ikke tilfreds. Bilde: E-CO Energi
Mona Sprenger
1. juni 2011 - 15:00
Vis mer

– Eiendomsskatteloven forutsetter at markedsverdien ligger til grunn for eiendomsskatten. I så fall må Stortinget vedta en annen eiendomsskattelov. Maksimumsverdien er prinsipielt uryddig, sier professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

Les også: Kjemper om kraftmilliardene

Maksimumsverdi

Stortinget vedtok i 2003/2004 å sette en maksimumsverdi på eiendsomskatt på kraftanlegg. Siden den gang har kraftprisen gått i været, og eierne av kraftselskapene som i hovedsak er stat og kommuner håver inn stadig større utbytter.

I lang tid har vertskommunene for kraftanleggene arbeidet for å få opphevet maksimumsverdien og få fjernet det det kaller en "skatterabatt".

Rett før påske varslet finansminister Sigbjørn Johnsen at han vil la vertskommunene kreve inn mer skatt fra kraftselskapene. Regjeringen vil derimot ikke oppheve maksimums- og minimumsgrensen. I stedet foreslås det en inflasjonsjustering av verdiene i tiden fremover.

Ikke nok

Dette er ikke godt nok, mener Børre Rønningen, leder for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

– Det opplegget regjeringen velger vil gi liten gevinst for vertskommunene. I tillegg vurderer Finansdepartementet å foreslå en økning av risikotillegget i kapitaliseringsrenten. Det innebærer at vi står i en situasjon hvor vi faktisk risikerer at eiendomsskatten blir enda lavere og at kommunene vil tape ytterligere.

Kommunene:

Staten taper

Hvis taket fjernes, vil kraftselskapene betale mer i skatt og statens inntekter reduseres. For 2012 anslår Finansdepartementet at en avvikling av reglene vil koste staten minst to milliarder kroner.

Samtidig vil vertskommunenes skatteinntekter øke med minst 2,7 milliarder kroner. Jensen mener at departementet blåser opp den økonomiske betydningen av å fjerne ordningen.

– Inntektene per innbygger i kommunene blir høye, men det vil ikke bety mye for den totale kommuneøkonomien da innbyggertallene er lave.

– Finansdepartementet unnlater å nevne at 150 av disse kommunene er minsteinntektskommuner. Fjerning av maksimumstaket vil bare gi utslag for en håndfull mindre kommuner med om lag 10 000 innbyggere, sier Rønningen.

Les også: Norsk Industri ønsker ikke mer skatt

Rammer investeringene

KRITISK: Bjarne Jensen
Finansdepartementet argumenterer for at en fjerning av maksimumstaket vil ramme kraftselskapenes evne til å investere i ny fornybar energi.

Det overrasker Bjarne Jensen:

– Det finnes nok også mange huseiere som ønsker seg lavere eiendomsskatt for å kunne investere mer i husene sine, men de må følge lovverket. Jeg synes det er greit at Energi Norge som er en bransjeorganisasjon kjører en slik argumentasjon, men jeg synes det er overraskende at Finansdepartementet tar hensyn til slike argumenter.

Les også: Kraftkommuner vil ha mer



Bedre ordning

– Vertskommunene vil alt annet likt få en større del av inntektene i kraftsektoren, forsikrer statssekretær i Finansdepartementet Kjetil Lund.

– Dette betyr en ny tid og en bedre ordning for vertskommunene. Med dette forslaget kommer vi vertskommunene i møte, sier Lund.

– Dette betyr en ny tid og en bedre ordning for vertskommunene. Med dette forslaget kommer vi vertskommunene i møte, sier Lund. NY TID: Statssekretær i Finansdepartementet Kjetil Lund lover at den nye ordningen vil bety økte inntekter for vertskommunene. Finansdepartementet

Han minner om at det ikke er gitt at kraftprisen eller renten vil holde seg på dagens nivå.

– Denne ordningen gir stabilitet og forutsigbarhet for alle parter.

– Finansdepartementet foreslår en økning av risikotillegget i kapitaliseringsrenten. Et økt risikotillegg medfører en økt kapitaliseringsrente, som igjen vil føre til lavere eiendomsskattegrunnlag. Vertskommunen frykter at det kan føre til en enda lavere eiendomsskatt. Kan det skje?

– Isolert sett er det riktig at økt risikotillegg i renten vil føre til et lavere eiendomsskattegrunnlag. Vi har imidlertid ikke foreslått en slik økning nå. Dette er et innspill som flere har tatt opp som vi finner passende å ta med i en høringsrunde, og vi vil eventuelt komme tilbake til dette.

Ikke uryddig

Lund er ikke enig med professor Bjarne Jensen i at maksimumsverdien er uryddig:

– Denne ordningen har eksistert i flere år og har vært til behandling i Stortinget. Det blir feil å kalle den uryddig, sier statssekretæren, som ikke vil gå nærmere inn på at staten taper flere milliarder i inntekter på å fjerne ordningen.

– Det er flere hensyn å ta. De budsjettmessige virkningene er et viktig moment.

Les også: Vil fjerne skatterabatt

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.