Landanlegget til Ormen Lange, Nyhamna i Aukra kommune. (Bilde: HYDRO)
Boreskipet West Navigator åpne gasstrømmen fra brønnen A2 på Ormen Lange. (Bilde: HYDRO)
DYPT: Fra reservoaret i Ormen Lange fra et vanndyp på 850 meter går gassen til landanlegget på Aukra gjennom to rørledninger. Ut fra landanlegget går gassledning til England. (Bilde: STATOIL)
GIR NVE PEPPER: Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund synes Bjørn Wold i NVE forskutterer Stortingets håndtering av småkraftvurdering på en håpløs måte. (Bilde: Norges Naturvernforbund)
Lars Haltbrekken - leder i Naturvernforbundet. (Bilde: Arkiv)
Gassrådgiver Ståle Nogva, (Bilde: Istad)

Ormen ville ikke blitt bygget ut i dag

  • Olje og gass

Gassrådgiver Ståle Nogva, som var prosjektleder for Ormen til Møre-prosjektet, tror ikke gassen ville blitt ilandført dersom beslutningen hadde blitt tatt etter StatoilHydro-fusjonen.

– Jeg tror ikke noe annet selskap enn Hydro hadde tatt Ormen Lange til land. Så hvis det hadde vært i dag, tviler jeg vel egentlig på at Ormen Lange ville kommet til Nyhamna. Statoil hadde Tjeldbergodden som løsning dersom gassen skulle til land. Det ville vært vanskelig for Statoil å utrede andre ilandføringsalternativer på grunn av at selskapet allerede har et anlegg på Tjeldbergodden. Men Tjeldbergodden ville vært en dyrere løsning enn Nyhamna, og da hadde landalternativet tapt i forhold til en offshoreløsning, sier Nogva.

Han skryter av Hydros arbeid med prosjektet. Samtidig beklager han at en viktig aktør på norsk sokkel nå forsvinner. – Jeg husker den gang vi hadde tre norske selskaper; Statoil, Hydro og Saga. Dette var tre forskjellige selskaper med ulikt fokus. Nå blir alt rotet sammen til et mangehodet troll som trolig blir en uinntakelig høgborg.



Kamp om plassering

I mange år før beslutningen om utbygging av Ormen Lange ble tatt, var det en heftig diskusjon rundt plasseringen av anlegget. Statoil ivret for å få gassen inn til sitt anlegg på Tjeldbergodden, mens Hydro ønsket ilandføring til Nyhamna i Møre og Romsdal.

I 2001 sa Statoil-direktør Jan Wahlqvist at Tjeldbergodden er Statoils favoritt. I følge NRK virket prosjektdirektør for Ormen Lange, Thor A. Tangen i Hydro, både overrasket og irritert over at en av partnerne i prosjektorganisasjonen gikk ut på denne måten.



– Manipulering og feilinformasjon

Hogne Hognset, spesialrådgiver i LO, arbeidet på oppdrag fra Aure kommune for at Ormen Lange-gassen skulle føres til Tjeldbergodden. I boken "Naturgass- et grunnlag for ny industri?" hevder han at Hydro har manipulert saksutredningen og gitt feilinformasjon til myndighetene. Blant annet viser han til at daværende olje- og energiminister, Einar Steensnæs, i Stortingets spørretime 13. november 2002, sa det ville koste 150 millioner kroner ekstra å utrede to landalternativer, mens Hydro to dager senere oppjusterte dette tallet til minst 500 millioner, kanskje hele to milliarder kroner. Hydro har avvist boken til Hognset som useriøs.

Etter en omkamp ga Statoil sin tilslutning til Hydros førstevalg. – Dessverre ser vi at synergiene på Tjeldbergodden ikke oppveier de ekstra kostnadene ved å føre gassen i rør til Tjeldbergodden, meldte selskapet.

Offshoreløsning

Ilandføringsalternativet til Nyhamna konkurrerte med en ren offshoreløsning. I mars 2002 sendte Hydro ut en pressemelding som slo fast at et prosessanlegg til havs foreløpig ser ut til å være det billigste alternativet. – Sammenlignet med en utbygging til havs, ser en ilandføringsløsning ut til å kreve mellom 5 til 8 milliarder kroner mer i investeringer, skrev Hydro. Men det var et sterkt politisk press fra toneangivende politikere som Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik for å føre gassen i land. Og politikerne pustet trolig lettet ut da Hydro senere annonserte at det var lønnsomhet i å føre gassen inn til Nyhamna i Møre.



– Overså kraftproblematikk

Ormen Lange bruker hele 1,6 TWh i året. Dette tilsvarer forbruket til 80.000 husstander. Det enorme kraftforbruket forverrer en allerede svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Likevel var kraftproblematikken nesten ikke nevnt i den politiske debatten rundt Ormen Lange-utbyggingen.

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, er svært kritisk til at Ormen Lange-utbyggingen ble godkjent uten at det ble stilt spørsmål ved kraftforsyningen i Midt-Norge. – Ormen Lange-utbyggingen demonstrerer oljeselskapenes makt over politikerne. Oljeselskapene utnytter politikernes manglende kunnskaper til å få gjennomslag for sine ønsker, sier Lars Haltbrekken.

Han tror enkelte politikere unnlot å diskutere kraftsituasjonen fordi de fryktet at det kunne hindre en ilandføring av Ormen Lange. – Statsminister Kjell Magne Bondevik ville trolig unngå en diskusjon om kraftforsyningen fordi han visste at svaret ville bli gasskraftverk. Dette var problematisk ettersom han var motstander av gasskraftverk, samtidig som han var en ivrig forkjemper for å få Ormen Lange inn til land, sier Haltbrekken. Han tror at rettighetshaverne til Ormen Lange bevisst utnyttet Bondeviks sterke ønske om en ilandføring.



– NVE villedet Stortinget

Haltbrekken mener også at NVE villedet Stortinget i forkant av beslutningen om en utbygging. – To dager før Stortinget skulle godkjenne utbyggingen av Ormen Lange i april 2004, kom Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) med en pressemelding hvor NVE-direktør Agnar Aas forsikret at det ville være god forsyningssikkerhet i denne delen av landet. Jeg fatter ikke hvorfor Aas gjorde dette, men det er helt tydelig at stortingspolitikerne ble, bevisst eller ubevisst, villedet av NVE, sier Haltbrekken.

NVE, på sin side, hevder at situasjonen har oppstått på grunn av at gasskraftverket på Skogn ikke har blitt bygd ut. Dette avviser Haltbrekken. – NVE måtte vite at gasskraftverket på Skogn var ulønnsomt fordi Statoil ikke ville selge gassen billig nok. Derfor er ikke dette en troverdig unnskyldning. De prøver kun å dekke over sin egen udugelighet, sier lederen av Naturvernforbundet. Han mener også at Statnett ikke advarte sterkt nok mot kraftproblematikken.

Tidligere Olje- og energiminster Einar Steensnæs har tidligere innrømmet at politikerne ikke torde å risikere en utsettelse av Ormen Lange-prosjektet på grunn av kraftsituasjonen. – Det var så stor begeistring over Ormen Lange. Alle var entusiastiske for et så viktig prosjekt, og det var et enstemmig rop om å få gassen til Møre. Ingen våget å foreslå å utsette Ormen Lange-prosjektet på grunn av kraftsituasjonen i Møre og Romsdal, selv om alle visste at det var en urovekkende situasjon, sa Steensnæs til Dag og Tid i fjor.