Torsdag 13. september ble gassproduksjonen så smått satt i gang fra Ormen Lange.
Feltet ligger 120 kilometer nordvest av Mørekysten og er et pionérprosjekt på norsk sokkel.
Ormen Lange ligger i et område hvor de klimatiske og oseanografiske forholdene gjør Ormen Lange til et av verdens mest krevende utviklingsprosjekter.
Undersjøiske brønner
Prosesseringen av gassen skjer på et stort anlegg på Nyhamna i Aukra kommune. Gassfeltet bygges ut med 24 undersjøiske brønner fordelt på to havbunnsrammer. To 30-tommers rørledninger fører gassen til landanlegget gjennom et kupert undersjøisk landskap fra et vanndyp på 850 meter. Brønnene er verdens største undervannsbrønner med en diameter på 13 tommer.
Feltet har en utstrekning på rundt 350 kvadratkilometer med en lengde på ca. 40 kilometer og en bredde på 8-10 kilometer. Reservoaret ligger om lag 2800 meter under havoverflaten, og de gassførende sandlagene er 50 meter tykke.
Torsdag 19. juli åpnet mannskapet om bord i boreskipet West Navigator strømmen fra brønnen A2 på Ormen Lange. I alt tre brønner er klare for produksjon til åpningen. Deretter vil mannskapet på West Navigator fullføre neste gruppe med brønner fra brønnramme B før de fortsetter med neste vinters borekampanje.
Tilsettes frostvæske
Gassen kommer opp med en temperatur på 80 grader Celsius og kjøles gradvis ned på den lange veien mot land. Vanntemperaturen er minus 1 grad Celsius på det store havdypet ute på Ormen Lange-feltet. Vannet som følger gassen kan fryse, og det kan også dannes tetninger av såkalte gasshydrater hvis det blir stopp i strømningen, eller på steder hvor gassen blir så nedkjølt at dette kan inntreffe. Derfor tilsettes frostvæske.
To kontrollkabler benyttes til å fjernstyre brønner og ventiler på Ormen Lange-feltet fra kontrollrommet på Nyhamna. Tidlig i juni fullførte fartøyet «Skandi Neptune» leggingen av kontrollkabel B.
Navlestreng
Kablene leverer hydraulisk væske og strøm. Her er det også fiberoptiske signalkabler slik at de undersjøiske produksjonssystemene skal kunne styres fra kontrollrommet i administrasjonsbygget oppe på land i Aukra.
Denne forbindelsen fungerer som en navlestreng mellom installasjonene på land og på havbunnen. I motsetning til på Snøhvit-feltet ved Hammerfest har Ormen Lange to navlestrenger.
Ordren fra Hydro var så stor at ingen produsenter kunne levere begge kontrollkablene i 2006. Løsningen ble å legge kontrollkablene etter hvert som de ble produsert, først i 2006 og deretter i år. Dette ga en mer robust løsning.
Siden Ormen Lange-feltet ligger i et område der det undersjøiske Storegga-raset gikk for om lag 8000 år siden, har installasjonen av kontrollkabel A og B vært en av de mest utfordrende oppgaver så langt på norsk sokkel
Prosessanlegg
Våren 2004 var det byggestart for prosessanlegget på Nyhavna på øya Gossen. Her føres gassen først til et mottaksanlegg for væskeplugger (slug catcher). Slike væskeplugger kan ellers fylle opp og skade prosessanlegget. Deretter skal gass, kondensat, vann og frostvæske separeres før gassen blir komprimert og sendt ut til eksport.
Kondensatet stabiliseres og lagres i en fjellhall på 150 000 kubikkmeter før det eksporteres med skip. Frostvæsken blir gjenbrukt etter separasjonen, mens produsert vann blir renset før det slippes ut i havet.
Gassen eksporteres via en 1200 km lang rørledning, Langeled, fra Nyhamna via Sleipner til Easington i Sør-England. Rørledningen består av 100 000 rørdeler som er sveiset sammen med en hastighet på fire kilometer per dag og lagt ut på havbunnen med utrolig presisjon. Blant annet har en million tonn stål og over en million tonn betongkappe gått med.
Gjennom ledningen får britene opptil 20 prosent av den gassen de har behov for i flere tiår framover. Storbritannia er det viktigste markedet for Ormen Lange-gassen, men også Skandinavia og det europeiske kontinentet vil ha behov for mer gass.
Største rør på havbunnen
Langeled har et gassrør med en diameter på 44 tommer på strekningen fra Sleipner-plattformen til England. Det er det største røret som er lagt på havbunnen i Nordsjøen. Mindre mengder av gass fra Statoil-opererte Sleipner Øst- og Troll-feltene går nå til Easington. Den nordlige delen av Langeled har en rørdiameter på 42 tommer.
Prosjektet har vært en enorm utfordring når det gjelder logistikk. Det har blant annet bestått i sveising av 96 600 enkeltstående rørdeler som sammen danner den 1200 kilometer lange rørledningen.
Høyt trykk
Dybden der røret krysser Norskerenna er på 360 meter. Det innvendige trykket i røret skal tåle et trykk på 250 bar. Det er samme trykk som på 2500 meters vanndyp. Trykket blir det høyeste for noen transportrørledning i Nordsjøen.
– Både logistikkmessig og HMS-messig har arbeidet med byggingen av Langeled vært en stor utfordring. Husk på at vi har sveiset sammen nesten 100 000 rørbiter til verdens lengste undersjøiske gassrørledning på 1200 kilometer, samt foretatt modifikasjoner på Sleipner og bygget mottaksanlegg i Easington, sier Tom Røtjer, Hydros prosjektdirektør for Ormen Lange og Langeled-utbyggingen.
