Oppfinneren Arthur Lyngøy får tre millioner etter sjelden dom

Oppfinneren Arthur Lyngøy har gjennom en årrekke kjempet for tilstrekkelig betaling for et patentert fiskefôr som har skapt inntekter i hundremillionersklassen. 

I fjor ble oppfinneren tilkjent syv millioner kroner i royalty for oppfinnelsen sin fra eks-arbeidsgiveren ADC Pharmaceuticals og søsterselskapet Stim. De anket etter det sviende nederlaget.

Etter nok en runde i retten, får Lyngøy nå tre millioner kroner på et helt annet grunnlag, nemlig loven om arbeidstakeroppfinnelser.

Han har også nok en gang fått medhold i at han er eneste oppfinner bak patentene. Konsekvensen er at konsernsjefens navn må fjernes fra patentene. Mandag før påske ble det satt punktum i den langvarige striden, da lagmannsretten satte dommen som rettskraftig.

Dommen ble først omtalt av Sunnmørsposten da den ble avsagt. TU var første medie som omtalte konflikten, før den skulle for tingretten i fjor.

250 millioner kroner

Striden handlet om et patentert fiskefôr som kort fortalt har revolusjonert måten man forbereder små laks til et liv i sjøvann, såkalt smoltifisering. Begrepet dekker prosessen hvor fisken går fra å være tilpasset et liv i ferskvann til sjøvann.

Fôret går under navnet SuperSmolt Feed Only (SSFO) og blir beskrevet som en «game changer» av eieren, selskapet Stim, som også selger fôret. De er en sentral brikke i konsernet til fiskehelse-gründer Jim Roger Nordly.

Ifølge lagmannsretten har fiskefôret generert netto omsetning på 250 millioner kroner i perioden 2015 til 2020.

Veterinæren Lyngøy var i fra 2004 til 2015 ansatt i ACD Pharmaceuticals og var der helt sentral i utviklingen av fôret. ACD gjør oppdragsforskning og utviklingsarbeid for de andre selskapene i Nordly-konsernet.

I motsetning til etter første runde, så er det ingen helt klar vinner i ankesaken. Tvisten er en av de ytterst få stridene om betaling for såkalte arbeidstakeroppfinnelser som har nådd rettsapparatet.

Må fjerne konsernsjefen fra patentene

Verken Lyngøy selv eller hans advokat, Fredny Bade i LIGL, har hittil ønsket å si så mye om saken. Men nå, når det er en rettskraftig avgjørelse, forteller advokaten om oppfinnerens syn på utfallet.

Bade forteller at Lyngøy er fornøyd med å ha fått medhold i to viktige spørsmål i dommen.

– Han har derfor valgt å ikke anke denne til Høyesterett, forteller hun på vegne av Lyngøy.

Det ene viktige spørsmålet for Lyngøy er at han er anerkjent som den eneste rettmessige oppfinner av patentene bak fôret. Dermed må Stim fjerne de to andre medoppfinnerne fra patentene – konsernsjef Jim Roger Nordly og en annen representant for selskapet.

Retten slår fast at oppfinnelsen ikke ville blitt til uten Nordlys engasjement og medvirkning. De finner det likevel ikke bevist at «han har ytet tilstrekkelige selvstendige og intellektuelle bidrag, verken alene eller i samspill med andre, til å kunne anses som oppfinner».

Les også

Unik dom, ifølge advokaten

Advokaten forteller at Nordly og Stims representant i Chile ble lagt til som oppfinnere på patentene uten Lyngøys samtykke, etter at patentsøknadene var levert og Lyngøy hadde sluttet i jobben sin i konsernet.

Både tingretten og lagmannsretten slo fast at Lyngøy er eneste oppfinner av patentene. Ifølge advokaten forklarte den chilenske representanten i retten at han ikke så på seg selv som oppfinner, men at arbeidsgiveren Stim likevel førte ham opp som medoppfinner av patentene.

– En dom på dette spørsmålet er unikt i norsk rettspraksis, mener advokaten.

Hun mener dommene bekrefter at det er strenge krav til hvem som kan føres opp som oppfinnere bak et patent.

– Kun den eller de som har kommet med intellektuelle bidrag til løsningen som er beskrevet i patentene, nærmere bestemt i patentkravene, skal angis som oppfinner, forteller hun.

– Dette er et formelt krav som følger av patentloven, og kan ikke overstyres av den enkelte etter eget forgodtbefinnende, legger Bade til.

Hun mener derfor at virksomheter som driver med forskning og utvikling, bør ha gode rutiner for å avklare dette i forbindelse med en patentsøknad.

– Dette kan ellers få store konsekvenser for patentenes videre liv, forteller hun.

Tilkjent «betydelig beløp»

Når advokaten forklarer hvorfor Lyngøy er fornøyd med dommen, sikter hun også til at han er tilkjent tre millioner kroner i godtgjørelse for sitt bidrag som oppfinner.

– Dette er et betydelig beløp i norsk rettspraksis, forklarer hun.

I retten argumenterte de med at en rimelig godtgjøring ville ligge på omkring 13,5 millioner kroner, går det frem av dommen. De pekte blant annet på at verdien av fiskefôret langt oversteg det som kunne forventes av Lyngøy, ut fra lønnen på 930.000 kroner.

Grunnlaget for dette er arbeidstakeroppfinnelsesloven. Her er spørsmålet om hvem som er oppfinner helt sentralt. Lyngøys arbeidsgiver mente at de skulle frifinnes etter dette punktet også, og dermed ikke betale noe, ifølge Bade.

Bade forklarer at det er svært lite rettspraksis knyttet til betaling etter arbeidstakeroppfinnelsesloven.

– I de fleste tilfeller klarer partene å nå frem til en minnelig løsning på slike spørsmål, forklarer hun.

Dersom arbeidsgivere og oppfinnere ikke klarer å bli enige på egen hånd, kan Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser forsøke å bidra til en løsning. Også Lyngøy og arbeidsgiveren forsøkte seg her, uten å bli enige.

– Lyngøy gjorde gjentatte forsøk på å løse saken minnelig, men krav om godtgjørelse ble kategorisk avvist fra arbeidsgivers side. Lyngøy ble til slutt tvunget til å iverksette rettslige skritt for å oppnå sin rettmessige godtgjørelse for oppfinnelsene knyttet til SSFO, mener advokaten.

Les også

Går glipp av royalty

Lyngøy vant imidlertid ikke frem med at han hadde krav på royalty for inntekter fra fôret. Grunnlaget for kravet var arbeidsavtalen hans, som inneholdt en bestemmelse om tre prosent royalty under visse vilkår.

Dersom tingrettens dom hadde blitt stående, så hadde han fått utbetalt syv millioner kroner i nettopp royalty.

Lyngøy mener at tingrettens dom på dette punktet reflekterer de faktiske og rettslige forhold på en mer korrekt måte enn lagmannsrettens dom.

– Det er betenkelig at lagmannsretten ikke har anerkjent styrkeforholdet mellom partene, mener advokaten hans.

Hun sikter til at arbeidsgiver, og ikke Lyngøy, var bistått av advokat som utformet avtalen, og at avtalen fastslo at Lyngøy hadde en «rett» på royalty for nærmere angitte produkter og rettigheter til disse.

Avtalen sa at produktene det skulle bli utbetalt royalty for, skulle være avtalt skriftlig i forkant med styret. Det ble ikke inngått noen slik skriftlig avtale for SSFO-fôret, legger retten vekt på.

Lyngøy argumenterte for at bestemmelsen kun var en ren ordensforskrift, men vant ikke frem med det.

– Lagmannsrettens tolkning av avtalen, gjør royalty-delen av avtalen verdiløs, og det var ikke utgangspunktet ved avtaleinngåelse mellom partene, mener advokaten.

Hun mener rettens tolkning av avtalen gjør at arbeidstakere blir prisgitt arbeidsgivers gode vilje til gjennomføring av en avtale etter at jobben er gjort og produktet er levert.

– Det viser betydningen av at arbeidstakere vurderer nødvendigheten av å innhente juridisk bistand før arbeidsavtale inngås, særlig når det er snakk om stillinger som innebærer utvikling av potensielt verdifulle produkter eller teknologier, forteller hun.

Lyngøy gikk også glipp av å få dekket sine saksomkostninger etter ankesaken. Tingretten slo fast at Stim skulle dekke saksomkostningene hans. Lagmannsretten tilkjente derimot ingen av partene saksomkostninger. Også dette er han uenig i. Advokaten mener retten burde lagt vekt på at han ikke hadde noen annen utvei enn rettslige skritt for å få godtgjørelse overhodet.

– Synes beløpet var litt høyt

TU har spurt motpartens advokat om hvordan Stim reagerer på å ha tapt i oppfinner-spørsmålet.

– For Stim var det sentrale å få frem at utviklingen av SuperSmolt Feed Only ble muliggjort gjennom en laginnsats som involverte svært mange dyktige kolleger i konsernet, og det kom tydelig frem i dommen. Hvem som står som oppfinner er av mindre viktighet for Stim, forteller advokat Ida Espolin Johnson.

Med en gang selskapet hadde tapt i tingretten, var de helt klare på at saken skulle ankes. Nå er de godt fornøyd med utfallet i lagmannsretten – selv om de må betale oppfinneren.

– Stim har hele tiden vært innstilt på å kompensere Arthur Lyngøy i henhold til arbeidstakeroppfinnelsesloven, noe vi også prosederte på i retten. Så rent bortsett fra at vi synes beløpet var litt høyt, er dommen helt i overensstemmelse med våre anførsler og vi er godt fornøyd med resultatet, skriver advokaten.

Espolin Johnson bekrefter at det er lite rettspraksis rundt utmåling av vederlag etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, hun mener likevel at dommens relevans er begrenset.

– Utmåling av slikt vederlag må foretas konkret ut fra faktum i den enkelte sak, og det begrenser jo dommens relevans, mener hun.

Les også