Flyktige organiske forbindelser (Volatile Organic Compounds -VOC) er et miljøproblem. VOC er oljedamp som slippes ut i luft i store mengder når oljetankere laster og losser.
Under transport damper også en god del av oljen av. Det finnes dyr og komplisert teknikk for å redusere problemet.
Det trigget sentrale personer i det kanadiske rederiet Teekay til å tenke nytt.
Dyr irritasjon
Rederiet som overtok norske Navion har nå 39 bøyelastere i flåten. I 2000 kom norske myndigheter med krav om at alle bøyelastere må installere anlegg for å redusere VOC-utslipp ved lasting på norsk sokkel.
Operatørene investerte i store og kompliserte anlegg til en total verdi av 250 millioner dollar på norske bøyelastere.
– I realiteten er det relativt kompliserte prosessanlegg. Skipsmannskapene er ikke utdannet til å drive slike, så det ble en del driftsproblemer, sier sjef for teknologiutvikling i Teekay, Hans Richard Hansen.
Nytenkning
I 2006 begynte Hansen og noen kolleger derfor å se på muligheten for å redusere utslippene med enklere teknikk.
De fant ut at det allerede fantes produkter som kunne brukes til å redusere VOC-utslippene for skip under reise.
Teekay studerte hvordan teknikken kunne forbedres og tilpasses for bruk ved lasting offshore.
Nøkkelen var å finne og forstå årsaken til at det blir så mye avdamping – det vil si VOC-dannelse – ved offshorelasting.
Trykk og dårlig plass
Teekay-teamet fant årsaken.
– Det er måten og forholdene olje og gass separeres offshore, som gjør at det fortsatt er relativt mye gass i oljen, forklarer Hansen. Temperatur, trykk og tiden oljen tilbringer i separatorene avgjør hvor mye VOC som er igjen i oljen når den lastes om bord.
– Vi fant at gasstrykket ofte er mye høyere i oljen som føres om bord i skipet enn det vi normalt kan ha i tankene. Trykket, kalt Total Vapour Pressure (TVP), var enkelte ganger på omkring 1,7 bar, altså 0,7 bar over det skipet vanligvis har i tankene. Dermed forsvinner store mengder gass oppløst i oljen rett til værs allerede ved lastingen.
Lasting og frakt
Løsningen ble å sette sammen ny og eksisterende kunnskap og produkter:
– I samarbeid med GBA Marine i Arendal begynte vi å teste en kombinasjon av høyere trykk i tankene, og deres patenterte reabsorbsjonsenhet, kalt Swirl Absorber, forteller Hansen.
Reabsorbsjonsenheten gjør det mulig å kontrollere trykket i tankene. DNV godkjente å øke trykket i tankene til 0,25 bar over normaltrykk. Teknikken ble testet på bøyelasteren Navion Hispania. Det førte straks til at VOC-utslippene under lastingen ble redusert med 15-20 prosent.
Vi fikk dermed verifisert vår teori. Nå har vi designet om fire bøyelastere under bygging i Korea slik at de kan ha trykk opp mot 1,7 bar i tankene, opplyser Hansen
I tillegg til økt trykk og reabsorbsjon installerer Teekay såkalte KVOC dropliner med større diameter.
– Til sammen antar vi at det vil gi en reduksjon i utslipp på minst 60 prosent. Faktisk tror vi at vi skal oppnå 70- 75 prosent, sier Hansen.
Ingen ny oppfinnelse
Teekays løsning er ikke akkurat ”rocket science”.
– Vi har ikke funnet opp noe nytt, men basert løsningen på å benytte eksisterende teknologi og fysikk og kombinert kunnskapen, sier Hansen, som har brukt Marintek i Trondheim til å verifisere og kontrollere resultater.
Tykkere tankvegger
De fire skipene i Amundsen-klassen får noe tykkere stål spesielt i toppen av tankene for å tåle det økte trykket.
Totalt blir det om lag 3 prosent mer stål i skipene enn det som er vanlig. Mens Teekays VOC-system koster ca. 3 millioner dollar pr. skip, er prisen ca. 15 millioner for de langt større og mer kompliserte anleggene som nå benyttes.
– Med vår tilnærming reduserer vi et miljøproblem. Samtidig sørger vi for at mindre av lasten rett og slett forsvinner. Det tjener lasteierne på, forklarer Hansen.
Kan spare og tjene
Økt trykk og reabsorbsjonsanlegg kan også brukes på alle vanlige oljetransportskip, med svært lav tilleggsinvestering. Da kan alle utslipp av VOC under reisen fjernes.
Et lite regnestykke viser at det er snakk om mange millioner kroner i økte verdier for lasteiere, som i all hovedsak er oljeselskapene.
Teekay har beregnet at dersom alle slike vanlige oljetankere hadde "forseglet" tankene og brukt VOC-reabsorbsjonsanlegg, unngås fordampning av 2-3 tonn olje fra hvert av bortimot 2000 skip hver eneste dag. Med en oljepris på 75 til 80 dollar fatet, blir det mye penger.
Feiladressert regning
– Problemet er at rederiene må ta kostnaden, mens det er oljeselskapene som vil tjene på dette, sier Hansen.
Løsningen er antakelig pålegg av hensyn til miljøet, både for å hindre VOC i å nå atmosfæren, og fordi en større del av lasten kommer fram.
Mindre klimautslipp fra skip
Teekay mener at man ved å måle den mulige reduksjonen av VOC-utslipp fra tankskipsflåten mot de CO2-utslippene som kommer fra bunkersen disse skipene bruker, så tilsvarer det en reduksjon i bunkersforbruk på ca. 5%.
– Det vil kunne komme godt med når skip etter hvert får krav om CO2 utslippsreduksjoner, sier Hansen.
Han ser et enda større potensial.
– Dersom vi kunne få til en internasjonal løsning der oljetankskipene utvekslet gassen i tankene med terminalene de laster og losser ved, kunne utslippsreduksjonene bli to til tre ganger større. Alle oljetankskip har utstyr for slik utveksling, men det er dessverre de færreste terminaler som er tilsvarende utstyrt, sier Hansen.
