Uttalelsen i tittelen er fra Dr. Eberhard Veit, styremedlem i Industrie 4.0, og konsernsjef i Festo inntil siste årsskifte. Han forteller at han fryktet at det omfattende tyske digitaliseringsprosjektet skulle bli nok et program med mye byråkrati og få løsninger.
Les: Festo kuttet transportkostnader
– Men jeg tok feil
Veit forteller til Automatisering at han ventet at lite ville skje før etter 8–10 år og at han ventet seg stridigheter og markering av ønsker der enkeltbedrifter, bransjer og organisasjoner sto mot hverandre
– Men jeg tok feil. Samarbeidet er godt. Det skjer mye, og det skjer så fort. I Festo merker vi det både i forventninger fra kundene og i egen utvikling.
Maskiner finner flaskehalser
Han peker på digitaliseringen som har skjedd i hverdagen til forbrukere, og sier det ikke er en eneste grunn til at ikke industrien skal følge i det samme sporet.
– Har du noen gang lest en manual til en pc eller smarttelefon? Sannsynligvis ikke, vi bare skrur dem på, og de virker. Slik skal også Festos produkter bli, og alle produsenter bør sikte mot en slik utvikling.
Han sier at tradisjonell oppfatning av mann-maskin interface er gammeldags. Nå er det maskin–mann interface som blir viktig.
Lærer strategi av maskinene
– Maskinene vil lære oss om strategi, samhandling og produktivitet. I Festo merker vi at det økte tallet på sensorer og muligheten stadig flere komponenter har til å kommunisere med hverandre og mot et sentralt system, gjør det langt enklere å optimalisere produksjonen, og ikke minst å identifisere flaskehalser.
Eberhardt Veit er krystallklar på at selv om Industrie 4.0 er et tysk initiativ, så er det globale standarder som skal utvikles.
Kina velger Industrie 4.0
– I Kina har de et program de kaller China 2025, som forbereder fremtidens industri. Vi har tett kontakt med dem, og de har informert om at de velger å følge våre standarder. Det kommer ikke en europeisk og en annen asiatisk standard, det blir en felles global standard.
Nettopp fordi Industrie 4.0 er kommet så langt og at det er et utbredt samarbeid med andre tunge aktører, advarer Veit mot at Norge og andre land skal opprette sin egen versjon av programmet.
Les: Økende interesse for Industrie 4.0
Norge er langt fremme
– Det er ikke nødvendig, det som er nødvendig er derimot å ha en plan for hvordan resultatene skal brukes og implementeres. I Norge er mange av høyskolene og universitetene langt fremme. Det er viktig at både politikere og industrien lytter til og snakker med universitetene og teknologene. Industrie 4.0 dreier seg i stor grad om standarder, det er noe ingeniører behersker. En tysk og norsk ingeniør vil ikke ha noen problemer med å snakke sammen, en tysk og en norsk politiker vil derimot ikke kunne snakke sammen like lett.
Mot viktigere enn penger
Veit avviser at Industrie 4.0 er utviklet av og for de virkelig store, tunge industrikonsernene. Han forteller at i Tyskland har 64 prosent av alle industribedrifter færre enn 250 ansatte, og at mange av de som er verdensledende innen sensorteknologi alle har mindre enn 80 ansatte. Han avviser også at småbedrifter vil slite med å finansiere en utvikling mot neste generasjon industri.
– Det er ikke et spørsmål om penger, men om ideer. Mot er også viktigere enn penger. Hos oss har vi satt ned små grupper som kun jobber med ideer. De små er viktige, det er der innovasjon skjer, og vi må ha dem med.
Les om: Advarer mot umenneskelige cyberfabrikker
Fjerner ikke jobber
Fra årsskiftet har Veit endret sin rolle, og han skal nå engasjere seg mer i Industrie 4.0 og fungere som rådgiver for både Festo og andre industribedrifter som vil snu bedriften mot fremtidens industri.
– Dette endrer måten vi jobber på, men det fjerner ikke jobber, avslutter den tyske industrilederen.
