Norsk lakseproduksjon skal femdobles innen 2050. Det er ikke mulig uten nye automatiserte prosesser i hele produksjonslinjen. (Bilde: colourbox.com)
Nye tekniske løsninger for oppdrett er blant pppgavene til SFI Exposed. (Bilde: SINTEF/Aquaculture Engineering)
Fra Smolten AS' settefiskanlegg i Mørsvikbotn i Nordland. (Bilde: Håkon Jacobsen)
Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, sier oppdrettsnæringen trenger automatisering, og at oppdretterne er klare til å ta nye løsninger i bruk. (Bilde: Joachim Seehusen)
Bildet viser et forskningsprosjekt på oppdrett i lukket anlegg på Molnes i Skånevik i regi av Marine Harvest. Foto: Jan Eirik Jensen/Marine Harvest. (Bilde: Jan Eirik Jensen/Marine Harvest)

Oppdrettsnæringen ber om automatiserte løsninger

En oppdrettsnæring i sterk vekst er helt avhengig av nye og automatiserte løsninger. Sjømat Norge har en rekke konkrete ønsker om hva det er behov for.

Sjømat Norge

  • Sjømat Norge er en bransjeorganisasjon som dekker hele verdikjeden i norsk sjømatnæring.
  • Medlemmene består av om lag 500 bedrifter med 10.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og biomarin industri.
  • Sjømat Norge er medlem av NHO.
  • Sjømat Norge oppsto formelt 1. juli, etter at generalforsamlingen på Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening besluttet navneendringen.

Kort om prosessen

  • Oppdrettsprosessen består av flere ulike faser som til sammen tar to til tre år fra klekking av rogn til spiseklar laks. Først strykes rogn fra hunnlaksen som befruktes med melke fra hannlaksen. Deretter legges rognen på rister i kar for klekking.
  • Laksens livssyklus starter i ferskvann, og rognen ligger til klekking i ca. 60 dager ved 8 ºC. Etter klekking får yngelen først næring gjennom en sekk på magen og kalles derfor plommesekkyngel. Fire til seks uker etter klekking kan yngelen begynne å ta til seg næring fra fôr, og den flyttes da til større kar.
  • I denne fasen kalles yngelen parr. Den siste tiden før levering tilpasses yngelen et liv i sjøen, denne prosessen kalles smoltifisering. Nå, etter 10 til 16 måneder i ferskvann, er laksen klar for saltvann. Nå veier den fra 60 til 120 gram. Smolten fraktes til anlegg med brønnbåt, under transporten økes saltinnholdet i vannet gradvis.
  • Nå holdes laksen i merder i om lag 18 måneder. Når fisken har nådd fire til seks kilo, er den klar for slakting. Den fraktes i brønnbåt til land, der den blir sløyd, sortert etter størrelse og pakket.
    Kilde: Nesfossen smolt, nesfossen.no

Utviklingskonsesjoner

  • I juni sendte regjeringen på høring et forslag om å åpne for utviklingskonsesjoner for oppdrettsnæringen. Disse skal bidra til økt omstilling og innovasjon i næringen, teknologien (som utvikles) skal gjøres kjent, slik at den over tid kommer hele næringen til gode. Konsesjonen blir tildelt for inntil 15 år, med mulighet til å konvertere til en kommersiell konsesjon.
  • I sin høringsuttalelse kaller Sjømat Norge det et viktig tiltak som har til formål å legge til rette for teknologi­­utvikling og videreutvikling av driftsformer.
  • Kongsberg Gruppen peker i sin høringsuttalelse på at oppdrettsnæringen er preget av mye manuelt og risikofylt arbeid, og skriver at «Det er derfor viktig at man raskt kommer i gang med mer instrumentering, automatisering og bruk av autonome systemer, i tillegg til et enda større fokus på fiskens biologi.»
  • SalMar skriver at de er enige med Sjømat Norge, men leverer noen tillegg der det blant annet heter: «SalMar er enig med departementet i at betingelsene for å oppnå denne type tillatelser må utformes med sikte på å stimulere viktige utviklingsprosjekter som kan medføre banebrytende teknologiske eller driftsmessige gjennombrudd i næringen.»
  • Også NTNU er positive, og skriver blant annet at:
    «Vi ser positivt på denne muligheten. Imidlertid bør innholdet i utviklingsprosjektet, hvilken type teknologi som skal utprøves også forpliktes i en videre kommersiell fase. Dvs. den type teknologi som er blitt testet ut må også bli brukt i en kommersiell fase.»

 

I bransjeorganisasjonen Sjømat Norge (se faktaboks) er troen stor på at automatiseringen vil øke innen havbruk og oppdrett.

– Det finnes allerede en rekke automatiserte løsninger, men jeg er overbevist om at vi kan bli bedre i alle trinn av produksjonen. Vi ønsker å femdoble lakseproduksjonen frem til 2050, det betyr at vi må automatisere og effektivisere all ledd i produksjonen, sier Jon Arne Grøttum, direktør for området havbruk i Sjømat Norge.

Steril fisk

Han ser muligheter allerede på rognstadiet. Fisk på avveie, og derpå følgende påvirkning av villaksens gener, kan være et problem.

– Hvis vi klarer å produsere steril fisk effektivt, vil rømt fisk ikke kunne reprodusere. Det kan gjøres ved å utsette rognen for høyt trykk og temperatur. Ulempen er at slik fisk blir mer ømfintlig for temperaturforskjeller. Fordi det er flere hundre millioner rognkorn som skal behandles, trengs det utstyr som kan gjøre dette raskt og effektivt.

Grøttum peker også på at det er mye fokus på bruk av genetiske verktøy i avlsarbeidet. Det er behov for utstyr som kan gjøre genetiske analyser effektivt, slik at vi velger ut fisk som er mest mulig robust, blant annet mot virussykdommen Infeksiøs pankreas nekrose, mer kjent som IPN.

– Vi må forbedre prosessene og teknologien i alle trinn, dessuten må vi femdoble settefiskproduksjonen, det betyr at vi må automatisere, sier Grøttum.

Les: Kan mangedoble oppdrett med ny teknologi

Mangler standarder

Han legger til at det dessuten er behov for standardisering i bransjen, og sier det er mye proprietære standarder i bruk.

– De som i dag kjøper et styringssystem kjøper gjerne fôringsanlegg fra samme produsent. Vi har behov for betydelig standardisering. Det har vært gjort noe internt, og det finnes blant annet en norsk standard for begreper. Men innen teknisk utstyr er det gjort svært lite.

Dessuten, legger Grøttum til, er mye av problemstillingene bransjen står overfor egentlig logistikk. Han bruker overvåking, telling og måling av størrelse som eksempel.

– Det fører til at oppdretterne taper penger. Fisken er som oftest solgt før den tas ut og slaktes. Hvis det da mangler en størrelse, må han ut til konkurrentene og kjøpe fra dem for å fylle sine forpliktelser. Det finnes ikke godt utstyr i dag til å registrere antall og størrelse på fisk i en merd.

Så Sjømat Norge tegner et bilde av en næring der behovet for automatisering og utvikling av nye og bedre automatiserte løsninger er stort. Slikt koster penger, og det er naturlig å stille spørsmålet om næringen vil være beredt til å betale for nyutviklet, og formodentlig kostbare, løsninger.

Les også: RFID uten grenser

Bildet viser et forskningsprosjekt på oppdrett i lukket anlegg på Molnes i Skånevik i regi av Marine Harvest. Foto: Jan Eirik Jensen/Marine Harvest. Jan Eirik Jensen/Marine Harvest

Oppdretterne er klare

– Næringen er overhodet ikke konservativ, den er klar og villig til å ta nye løsninger i bruk. Det er også utvikling i gang, der næringen er med. Bekjempelse av lus er et godt eksempel. En måte er å bruke laser til å brenne bort lusen, en annen mulighet kan være strømgjerde og en tredje mulighet er varme.

Ettersom flere selskaper flytter merdene sine lenger ut, der det er mer værhardt, vil også det bidra til å presse frem nye løsninger. Vaskeroboter er ett eksempel. De finnes i dag, men de er manuelt styrt. Helautomatiske vaskeroboter finnes ikke. Det finnes heller ikke automatiserte løsninger for reparasjon av skader på nøter, og det trengs.

Sjømat Norge er også fornøyd med regjeringens forslag om å innføre såkalte utviklingskonsesjoner, se faktaboks. De har ikke så strenge betingelser som rene forskningskonsesjoner og vil kunne bidra til å teste ut innovative ideer og nye løsninger.