I bransjeorganisasjonen Sjømat Norge (se faktaboks) er troen stor på at automatiseringen vil øke innen havbruk og oppdrett.
– Det finnes allerede en rekke automatiserte løsninger, men jeg er overbevist om at vi kan bli bedre i alle trinn av produksjonen. Vi ønsker å femdoble lakseproduksjonen frem til 2050, det betyr at vi må automatisere og effektivisere all ledd i produksjonen, sier Jon Arne Grøttum, direktør for området havbruk i Sjømat Norge.
Steril fisk
Han ser muligheter allerede på rognstadiet. Fisk på avveie, og derpå følgende påvirkning av villaksens gener, kan være et problem.
– Hvis vi klarer å produsere steril fisk effektivt, vil rømt fisk ikke kunne reprodusere. Det kan gjøres ved å utsette rognen for høyt trykk og temperatur. Ulempen er at slik fisk blir mer ømfintlig for temperaturforskjeller. Fordi det er flere hundre millioner rognkorn som skal behandles, trengs det utstyr som kan gjøre dette raskt og effektivt.
Grøttum peker også på at det er mye fokus på bruk av genetiske verktøy i avlsarbeidet. Det er behov for utstyr som kan gjøre genetiske analyser effektivt, slik at vi velger ut fisk som er mest mulig robust, blant annet mot virussykdommen Infeksiøs pankreas nekrose, mer kjent som IPN.
– Vi må forbedre prosessene og teknologien i alle trinn, dessuten må vi femdoble settefiskproduksjonen, det betyr at vi må automatisere, sier Grøttum.
Les: Kan mangedoble oppdrett med ny teknologi
Mangler standarder
Han legger til at det dessuten er behov for standardisering i bransjen, og sier det er mye proprietære standarder i bruk.
– De som i dag kjøper et styringssystem kjøper gjerne fôringsanlegg fra samme produsent. Vi har behov for betydelig standardisering. Det har vært gjort noe internt, og det finnes blant annet en norsk standard for begreper. Men innen teknisk utstyr er det gjort svært lite.
Dessuten, legger Grøttum til, er mye av problemstillingene bransjen står overfor egentlig logistikk. Han bruker overvåking, telling og måling av størrelse som eksempel.
– Det fører til at oppdretterne taper penger. Fisken er som oftest solgt før den tas ut og slaktes. Hvis det da mangler en størrelse, må han ut til konkurrentene og kjøpe fra dem for å fylle sine forpliktelser. Det finnes ikke godt utstyr i dag til å registrere antall og størrelse på fisk i en merd.
Så Sjømat Norge tegner et bilde av en næring der behovet for automatisering og utvikling av nye og bedre automatiserte løsninger er stort. Slikt koster penger, og det er naturlig å stille spørsmålet om næringen vil være beredt til å betale for nyutviklet, og formodentlig kostbare, løsninger.
Les også: RFID uten grenser
Oppdretterne er klare
– Næringen er overhodet ikke konservativ, den er klar og villig til å ta nye løsninger i bruk. Det er også utvikling i gang, der næringen er med. Bekjempelse av lus er et godt eksempel. En måte er å bruke laser til å brenne bort lusen, en annen mulighet kan være strømgjerde og en tredje mulighet er varme.
Ettersom flere selskaper flytter merdene sine lenger ut, der det er mer værhardt, vil også det bidra til å presse frem nye løsninger. Vaskeroboter er ett eksempel. De finnes i dag, men de er manuelt styrt. Helautomatiske vaskeroboter finnes ikke. Det finnes heller ikke automatiserte løsninger for reparasjon av skader på nøter, og det trengs.
Sjømat Norge er også fornøyd med regjeringens forslag om å innføre såkalte utviklingskonsesjoner, se faktaboks. De har ikke så strenge betingelser som rene forskningskonsesjoner og vil kunne bidra til å teste ut innovative ideer og nye løsninger.
