MARITIM

Oppdrettslaks skal spise norsk gran, ikke brasiliansk soya

Norsk gran kan erstatte brasiliansk avskoging. Snart spiser oppdrettslaksen fôr som stammer fra den norske skogen, i stedet for soya som er fraktet rundt halve verden.

I dag spiser den norske oppdrettslaksen soya fra Brasil. Foods of Norway erstatter langreiste soyabønner med norsk gran.
I dag spiser den norske oppdrettslaksen soya fra Brasil. Foods of Norway erstatter langreiste soyabønner med norsk gran. Foto: Terje Bendiksby/NTB

Det er som hentet ut av Hurdalsplattformen. Eller av regjeringens langtidsplan for forskning, for den saks skyld. Men professor Margareth Øverland på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og kollegene hennes var i gang lenge før de to dokumentene ble skrevet.

– Hele Foods of Norway dreier seg om å øke matproduksjonen i Norge samtidig som det reduserer klimafotavtrykket. Mer mat, det betyr mer fôr, forklarer Øverland.

Hun leder forskningssenteret Foods of Norway. Her samarbeider forskerne på NMBU på Ås med forskere, bedrifter og organisasjoner over hele verden.

Når regjeringen fastslår at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder, er Øverland langt på vei med løsningen.

Dette vil regjeringen

Stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030, og legge til rette for bruk av karbon (CCU) innen fôrproduksjon.

Kilde: Hurdalsplattformen

Lansere et samfunnsoppdrag med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder.

Kilde: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032

Sopp fra gran

I dag spiser den norske oppdrettslaksen soya fra Brasil. Foods of Norway erstatter langreiste soyabønner med norsk gran.

– Vi har jobbet sammen med bioraffineriet Borregaard siden 2015 for å produsere gjær basert på norske grantrær, forteller hun.

Gjæren blir til fôr for laksen.

Soppulver i et plastglass.
Norsk gran blir til sopp, enten gjær eller pekilo, og soppen blir til helsebringende fôr for oppdrettslaksen. Foto: Foods of Norway

Prisstigningen de siste årene har gjort jobben litt vanskeligere. Når sukkeret blir dyrere og verden vil ha mer bioenergi, så blir det også dyrere å lage gjær av grantrærne.

Men den finske Foods of Norway-partneren Enifer Bio har løsningen: pekilo.

– Det er en sopp som kan utnytte mye billigere rester fra skogen, forteller Øverland.

Gran brukes for eksempel til å produsere etanol. Etter at den er tatt ut – og solgt til en god pris – kan pekilo spise restene, vokse og bli til fôr for laksen.

Gir friskere laks

Ikke bare inneholder den 65 prosent protein, som er akkurat det lakseoppdretterne pr. i dag sliter med å få i laksen fra andre kilder enn importert soya.

Den er også superfordøyelig og kan dessuten gjøre laksen friskere, forklarer professoren:

– Den har en fordøyelighet opp mot 90 prosent, og vi kan produsere den med billigere råstoffer. Den ser ut til å gi en gunstig immunstimulerende effekt, og vi ser at fiskene liker fôret veldig godt. De vokser godt, og de utnytter fôret bedre.

Margareth Øverland.
Mikrober og gjær er fremtiden i matproduksjon, forklarer professor Margareth Øverland, som leder Foods of Norway. Foto: Håkon Sparre

Nå skal NMBU-forskerne se mer på helseeffektene. I en verden der det er viktig å lage fôr som er billig nok til at det kan konkurrere med importert soya, hjelper det godt hvis det går an å dokumentere at fôret holder laksen friskere.

Da vil oppdretterne, og dermed også fôrprodusentene, være villige til å betale mer.

Konkurrerer ikke med menneskemat

Mikrober og gjær er fremtiden i matproduksjon.

– De har høy næringsverdi, de vokser veldig fort i forhold til planter på land, og de kan omdanne alle slags råstoffer til høyverdige proteiner som kan brukes som dyrefôr. Samtidig er de bærekraftige, sier Øverland.

– Restråstoffene som mikrober og gjær bruker, legger ikke beslag på landbruksarealer. Og de konkurrerer ikke med menneskemat, understreker hun.

Forskere i laboratorium.
Forskerne har gode resultater på laboratoriet. Neste skritt blir å oppskalere, det vil si å produsere nok til at det kan gjøres i industrien. Foto: NMBU

I klimadebatten har nettopp det vært et viktig argument for å spise mindre kjøtt: Kraftfôr lages av råvarer som kunne vært brukt til mat for mennesker i stedet.

– Gjær inneholder en rekke stoffer som gir god helse. Den effekten må vi se mye på videre, for den vil øke verdien, sier hun.

Fisken vokser raskere

Så langt har forsøkene også vist at laksen ikke bare blir friskere når den spiser gjær og pekilo – den vokser raskere også.

– Vi har gjort vekstforsøk som viser en positiv effekt både på vekst, fôropptak og fôrutnyttelse, forteller Øverland.

Nå handler det om å produsere fiskefôret billig og i stor skala. Hvis oppdrettsnæringen skal ta i bruk pekilo eller annet fôr som kommer fra skogen, må det produseres mye, og det kan ikke være dyrere enn importert soya.

– Vi jobber med billigere løsninger som gir høyere proteininnhold, høyere fordøyelighet og gunstige helseeffekter. Nå venter næringen på at Foods of Norway skal gi svar. Alle trenger nye råvarer, sier Øverland.

Artikkelen ble først publisert på nmbu.no

Kilder:

Future feed resources in sustainable salmonid production: A review

Effects of Yeast Species and Processing on Intestinal Health and Transcriptomic Profiles of Atlantic Salmon (Salmo salar) Fed Soybean Meal-Based Diets in Seawater

The Spleen as a Target to Characterize Immunomodulatory Effects of Down-Stream Processed Cyberlindnera jadinii Yeasts in Atlantic Salmon Exposed to a Dietary Soybean Meal Challenge

Impact of down-stream processing on functional properties of yeasts and the implications on gut health of Atlantic salmon (Salmo salar)

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.