Vikinger

Oppdater historiebøkene: DNA-analyser viser en helt ny historie om vikingene

En omfattende analyse av Viking-genomer viser at ikke alle vikinger var skandinaver, og det var stor genetisk tilførsel til Skandinavia fra Asia og Sør-Europa lenge før vikingtiden.

I en artikkel i Nature presenterer Eske Willerslev sammen med mange forskere fra inn- og utland nå resultatene av et seksårig prosjekt som har inkludert en analyse av 442 menneskelige genomer i perioden fra bronsealderen for ca. 4500 år siden til middelalderen rundt år 1600, med hovedvekt på genomer fra vikingtiden i årene mellom 750 og 1050.
I en artikkel i Nature presenterer Eske Willerslev sammen med mange forskere fra inn- og utland nå resultatene av et seksårig prosjekt som har inkludert en analyse av 442 menneskelige genomer i perioden fra bronsealderen for ca. 4500 år siden til middelalderen rundt år 1600, med hovedvekt på genomer fra vikingtiden i årene mellom 750 og 1050. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

En omfattende analyse av Viking-genomer viser at ikke alle vikinger var skandinaver, og det var stor genetisk tilførsel til Skandinavia fra Asia og Sør-Europa lenge før vikingtiden.

  • historie

Vi blir gradvis vant til det. Når Eske Willerslev og hans forskergruppe ved Center for Geogenetics ved Københavns Universitet, sammen med forskjellige faste og skiftende partnere, kaster seg ut i nye analyser av gammelt DNA-materiale, må vi være klare til å omskrive historien.

Dette har skjedd mange ganger i forbindelse med de store folkevandringene og ikke minst innvandringen til Amerika, som ser ut til å ha Eske Willerslevs helt spesielle interesse.

Denne gangen er det vikingene han har kastet seg over.

«Historiebøkene må oppdateres»

I en artikkel i Nature presenterer Eske Willerslev sammen med mange forskere fra inn- og utland nå resultatene av et seksårig prosjekt som har inkludert en analyse av 442 menneskelige genomer i perioden fra bronsealderen for ca. 4500 år siden til middelalderen rundt år 1600, med hovedvekt på genomer fra vikingtiden i årene mellom 750 og 1050.

Disse dataene sammenlignes med data fra 3855 nålevende mennesker, fra to forskjellige referansepaneler.

DNA-analysen bekrefter mye av den eksisterende historiske og arkeologiske kunnskapen om vikingene, men gir også ny kunnskap.

Eske Willerslev oppsummerer det selv på denne måten i en pressemelding fra St. John's College ved Cambridge University, hvor han også er tilknyttet:

«Resultatene endrer oppfatningen av hvem vikingene egentlig var. Historiebøkene må oppdateres.»

Vi må anta at Eske Willerslev har informert tvillingbroren Rane om dette, som er direktør for Nasjonalmuseet, og som i fjor lanserte blant annet en ny vikingutstilling i samarbeid med designer Jim Lyngvild.

Mange nye funn

De nye oppdagelsene inkluderer følgende:

Ikke alle mennesker som oppførte seg som vikinger, var genetisk vikinger. For eksempel er skjeletter funnet fra en vikingbegravelse på Orknøyene, hvor personene ikke var genetisk vikinger.

Pikterne var et keltisk folk som inntil ca. 850 bodde i det vi i dag kjenner som Skottland, og begynte å oppføre seg som vikinger uten å genetisk forstyrre skandinaverne.

Mange vikinger var ikke lyshårede, slik de tradisjonelt er fremstilt, men mørkhårede. Dette viser at det allerede lenge før vikingtiden var en overraskende stor genetisk tilstrømning fra sør.

Vikinggrupper i de nåværende skandinaviske landene var veldig adskilte, og mange var sannsynligvis stort sett ute av kontakt med hverandre. Så det var ingen felles vikingstandard eller identitet.

Mange vikingekspedisjoner besto av nært beslektede menn. I Estland er det funnet fire brødre på en gravplass for 34 vikingkrigere.

Seks prosent viking-DNA hos britene

Analysen har gitt opphav til at man nå også genetisk kan se hvor de forskjellige gruppene primært gikk på vikingekspedisjonene.

DNA-analysen viser at vikinger fra det vi i dag kaller henholdsvis Danmark og Norge, først og fremst herjet ved de britiske øyene. Illustrasjon: Nature

Der vikinger fra det som nå er Sverige hovedsakelig søkte øst til Baltikum, tok vikingen fra det som nå er Danmark og Norge i stor grad de britiske øyer. Men også her var det forskjell på hvor de gikk, som det fremgår av illustrasjonen nederst i artikkelen.

Vikingenes reise til de britiske øyer for mer enn 1000 år siden kan fremdeles sees i den britiske befolkningen, hvor 6 prosent av befolkningens genetiske materiale anses å være viking-DNA.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå