Årets ingeniørbragd
Bedriften/bragden må:
- Representere en god ingeniørmessig løsning på et teknologisk eller samfunnsmessig problem.
- Ha lokal, nasjonal eller internasjonal betydning for samfunnet.
- Representere en god idé som har vist kommersiell levedyktighet eller samfunnsøkonomisk betydning.
- Være utført eller sluttført i perioden høsten før/inneværende år.
- Prisen kan også gå til en person som har gjort et enestående arbeid med eller for teknologi og naturvitenskap i samfunnet i perioden.
- Produktet eller prosessen må være utviklet i Norge. Utenlandske selskaper kan komme i betraktning hvis det står en nordmann bak utviklingen.
Fakta om dypkjelleren
- Statsbygg bygger på vegne av Kultur- og kirkedepartementet nytt operahus i Bjørvika.
- Norges Geotekniske Institutt sammen med Reinertsen Engineering har vært rådgivende ingeniører ved oppføringen av dypkjelleren.
- Veidekke er utførende entreprenør, mens Entreprenørservice AS har stått for fundamentering av pilarer.
- Operahuset skal stå ferdig i desember 2007, og åpningsforestillingen finner sted 12. april 2008.
- Arkitekt for operahuset er Snøhetta AS.
Tidligere vinnere
2005: Ulstein Design med X-bow – skipsdesign
2004: Hatteland Computers med sitt lagringskonsept Autostore
2003: Chipcon
2001/2002: Undervannsprosjektet Troll Pilot (Norsk Hydro og ABB)
1900-2000: Troll A-plattformen: Århundrets ingeniørbragd
Avstemmingen foregår fra 1. november til 1. desember på TUs nettsider. Alle som avgir stemme, er med i trekningen av to fine premier.
– Det er spennende å komme med nye løsninger som har potensial for å spare kostnader, sier Kjell Karlsrud, teknisk direktør ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Han var sikker på at løsningen ville fungere.
– Jeg følte meg veldig trygg. Selv da debatten i media startet.
Debatt i forkant
Flere bygningseksperter mente at konseptet hadde stor sannsynlighet for å mislykkes.
I et innlegg i Byggeindustrien omtalte sivilingeniør Albert Ølnes prosjektet som et geoteknisk hasardspill i Bjørvika.
– Det er gledelig at byggherren Statsbygg trodde på oss og løsningen, sier Karlsrud.
Ugunstige bunnforhold
Under den nye operaen er det et tykt lag med leire, og det er hele 40- 50 meter ned til fjell. Selv mener Statsbygg at byggingen av dypkjelleren var den mest kompliserte og utfordrende delen av hele operahuset.
– Dypkjelleren er plassert på det mest ugunstige stedet på hele operatomten, sier sivilingeniør og prosjektleder Astri Eggen ved NGI.
Naturen som tetningsmiddel
Kjelleren er sirkelformet med en diameter på 40 meter, og vil innholde operaens underscene med sceneteknisk utstyr. Først ble fire store pilarer (2,5 m i diameter) ført til fjell gjennom leire og løsmasse.
– Det er de største pilarene som er satt ned noen gang i Norge, sier Eggen.
Selve kjellerbunnen er konstruert som en to meter tykk konisk formet bunnpropp, støpt i betong. Bunnproppen ligger 16 meter under havoverflaten. Under den er det leire.
– Naturen fungerer her selv som et tetningsmiddel, forklarer Karlsrud.
Unik betongleveranse
Den største delen av utgravingen og støpingen av kjelleren foregikk under vann med hjelp fra anleggsdykkere. Støpingen av proppen ble utført over tre dager. Omlag 2000 m3 betong gikk med. Oslo var rensket for betong.
– Det var en unik stor betongleveranse, sier Karlsrud, som likevel ikke er så sikker på om dypkjelleren er ingeniørbragd.
– Trollplattformen er den største ingeniørbragden som har blitt gjort i Norge.
– Dypkjelleren er ikke en bragd, men et stykke arbeid, føyer Eggen til.
