OL-senteret i Torino.
TØFF BUSS:Dette er bilder fra NRKs nye produksjonsbuss HD1. Den 60 m2 store bussen er skandinavias mest avanserte buss akkurat nå. HD1-bussen ble for første gang tatt i bruk av NRK under NM i ski tidligere i år. Den nye bussen er dobbel så stor som de NRK har fra før, og totalt 25 personer kan ha arbeidsplassen sin i bussen. Den produserer i 4:3 eller 16:9 og kan arbeide i standard definisjon eller High Definition, 720 P 50.
Skiskytter og medaljesanker Ole Einar Bjørndalen har gått på Madshus i flere sesonger. (Bilde: Furtner)

OL-lek på HDTV

  • ikt

Fra MPEG-2 til 4

MPEG-standarden har vært i utvikling helt siden 1988. I dag brukes mest MPEG-2, men den nye standarden MPEG-4 vil ta over fordi den er enda mer effektiv i å kaste vekk overflødige bits fra datasignalet.

– MPEG-4 vil være framtidas standard for koding av HDTV. MPEG-4 og H264 vil være fleksibel nok til en ytterligere teknologisk utvikling, og den vil være tilpasset sendinger over så vel internett som andre plattformer.

Den ekstra besparelsen som MPEG-4 gir, er viktigst i bakkenettet, altså for digitale HDTV-sendinger som kan tas i mot med vanlig antenne fra sendere på fjelltopper.

I bakkenettet er det nemlig mangel på ledige frekvenser. Men også satellitt-sendinger av HDTV vil etter hvert gå over fra MPEG-2 til MPEG-4.

På samme måte som Superbowl i USA er amerikanske fjernsynsselskapers store fest, er vinter-OL det samme for de europeiske TV-stasjonene, framholder teknologisjef i NRK Produksjon, Reidar Otto Johnsen.

Kort tid før lekene startet, fikk selskapet levert en helt ny HDTV produksjonsbuss ftra Sony, som de kjørte ned til Torino med.

HDTV for USA

– Den skal vi kanskje bruke til å produsere HDTV fra skiskytterarenaene for italienerne, forteller Johnsen.

Amerikanerne og japanerne sender, i motsetning til europeerne, så mye som mulig fra lekene i HDTV.

Dette er faktisk det første OL som overfører størstedelen av begivenhetene i HDTV. Men, altså bare til amerikanerne.

Lillehammer-lek

Allerede under vinterlekene på Lillehammer i 1994 produserte amerikanerne deler av lekene på HDTV, men bildene ble komprimert ned til standard oppløsning før de ble overført.

– NRK samarbeidet med svensker, finner og briter om å produsere fra Lillehammer-lekene, i tillegg til amerikanerne. Bildekvaliteten fra de sendingene ble så oppsiktsvekkende gode, at det oppsto en myte om at det faktisk var HDTV. Men bortsett fra den amerikanske produksjonen, som gikk over dammen, ble det ikke produsert en meter HDTV fra vår side fra Lillehammer, sier Johnsen.





Nytt produksjonsutstyr

Også selve fjernsynsproduksjonen i Torino foregår med mye splitter nytt utstyr.

– Dette blir de første lekene der vi bruker de små videokameraene og redigerer innslagene på laptop ute i felten, og filoverfører til serverer inne, i en viss utstrekning, sier Johnsen.

Dyrt og billig

Han er ikke bekymret for at bildekvaliteten skal lide av at utstyret er blitt enklere.

– Det er sånn at «billig» utstyr kan veies opp av en «dyr» fotograf. En journalist med mangelfull opplæring i opptaksteknikk, som lar det meste gå på auto, kan risikere å få resultater på kanten av det akseptable. Men drevne teknikere og fotografer har ingen problemer med å bruke selv enkelt utstyr og levere tilfredsstillende resultater, sier Johnsen.

«Krig» om standard

HDTV-produksjonen fra Torino anskueliggjør også den store «krigen» som pågår mellom to rivaliserende standarder.

Disse er standardene 720p og 1080i, og av dem igjen er det 1080i som er mest brukt av TV-selskapene. Hvem som gir best bildekvalitet er det delte meninger om.

Halvparten så stor?

Mens 1080i gir en oppløsning på 1920 x 1080 pixler, gir 720p en oppløsning på 1280 x 720 pixler.

Dette betyr at oppløsningen på et bilde sendt med 1080i ligger på ca 2 megapixel, mens oppløsningen på 720p er like under 1 megapixel. MPEG2 er komprimeringstandarden som brukes på disse sendingene.

Nei, ikke helt

Utifra den nominelle oppløsningen skulle man tro at 1080i er overlegent 720p. Så enkelt er det ikke. Problemet er todelt.

På grunn av at 1080i sender linjeflettet («interlaced») som i dagens TV-system hvor hvert helbilde deles i to. Først overføres linjene 1,3,5 osv. Derretter linjene 2,4,6 osv slik at hvert halvbilde består av 540 linjer.

Mange mener at dette trekker med noe av den visuelle støyen man er kjent med fra vanlige analoge TV-sendinger. Det andre problemet er at 1080i krever mer båndbredde, og dermed må det komprimeres mer for å få plass i de 19,4 mbit som er tilgjengelige pr. digitale TV-kanal (DTV).

Luringen Fox

– 720p gir klart best bildekvalitet, kommenterer Johnsen.

Fox, som er en av de få kanalene som satser på 720p, er enig.

Nyhetskanalen hevder at denne standarden er mye bedre egnet for overføring av sportsarrangementer. Grunnen er progressiv opptegning av bildet, mens de som satser på 1080i, mener at 1080i oppfattes best av seeren.

Deler kanal

Problemet med båndbredde er spesielt stort når TV-selskapene sender flere program på samme DTV-kanal. Det er for eksempel vanlig å fordele båndbredden mellom et HDTV-signal og et standard format som f.eks 480i.

Grunnen til at amerikanerne i all hovedsak kjører på 1080i, ligger i historikken. De og japaneren har produsert HDTV i over ti år, og det er først i de siste par årene at det har kommet utstyr for 720p.

– Dette er en av årsakene til at europeerne har sittet litt på gjerdet når det gjelder HDTV. En annen årsak er at vi har hatt et bohov for å rydde i frekvensbåndene. Mye av dette vil bli klarlagt på den store internasjonale frekvenskonferansen i Stockholm til våren, sier Johnsen.

Komprimering

Den tredje årsaken til europeernes «HDTV-vegring», er at de har ventet på utviklingen av komprimeringsteknologien.

Komprimeringen har også svært mye å si for bildekvaliteten som kommer fram til din TV hjemme i stua. Hvis man lagret HDTV-bildene uten komprimering, ville selv en 50 GB Blu-ray super-DVD-skive ikke hatt plass til mer enn ca. 5 minutter HDTV-video.

MPEG

De forskjellige MPEG-variantene baserer seg på algoritmer som deler opp hvert enkeltbilde i små felt, analyserer det og sammenlikner med tilsvarende felt i de neste bilderutene.

Dermed kan felt som inneholder tilnærmet samme informasjon, eller objekter som beveger seg med jevn og forutsigbar hastighet og retning gjennom feltene, komprimeres «vekk». Det ferdig analyserte bildet er representert ved en algoritme og en tallrekke, og tallrekker kan også komrpimeres uten at vesentlige detaljer går tapt.

Talking heads

MPEG «liker» scener der mye står stille, for eksempel folk som sitter i ro og lar kjeften gå.

Derfor vil nyhetsopplesere og andre «talking heads» gi store innsparinger i datastrømmen. Scener med mye bevegelse krever mye mer data å overføre. Til gjengjeld er ikke øyet så følsomt for detaljer når bildet beveger seg, og bildene kan gjøres mer uskarpe.

Dette synes på de fleste fotballoverføringer fra utlandet. Når kameraet står i ro, ser du detaljene i gresset på banen. Når kameraet sveiper over banen, blir gresset en grønn grøt.