En «svært bedrøvet» president Barack Obama hyller Neil Armstrong som en av nasjonens største helter gjennom tidene.
Obama mener den første mannen på månen inspirerte en hel generasjon til å strekke seg mot stjernene.
– Neil var blant de største amerikanske heltene, ikke bare i sin tid, men noensinne, sa Obama i en uttalelse etter at Armstrongs bortgang ble kunngjort lørdag.
Ledet romferden
Neil Armstrong ble 82 år gammel.
Han er mest kjent for å ha vært det første mennesket på månen.
Armstrong og kollegaene Buzz Aldrin og Michael Collins foretok romferden i fartøyet Apollo 11, og månelandingen skjedde 20. juli 1969.
Armstrong og Aldrin tok seg ned på måneoverflaten, hvor de utforsket overflaten i to og en halv time.
– Dette er et lite skritt for én mann, men et kjempesprang for menneskeheten, sa Armstrong da han tok det historiske steget ned på månens overflate.
Et krater på månen omkring 48 kilometer unna landingsstedet er oppkalt etter Neil Armstrong, men hovedpersonen selv var alltid beskjeden når han snakket om hendelsen.
– Jeg ble ikke utvalgt til å bli den første. Jeg ble utvalgt til å lede akkurat den romferden. Det var ytre omstendigheter som førte til at jeg fikk spille den rollen, sa han i et intervju i forbindelse med 80-årsdagen sin for vel to år siden.
Neil Armstrongs bortgang er forferdelig trist, synes den norske romfartseksperten Erik Tandberg. Han beskriver Armstrong som en dyktig og respektert fagmann.
«Vi kom i fred»
Månelandingen var en verdenssensasjon, og rundt en halv milliard mennesker fulgte med på TV-skjermen i åndeløs spenning.
Landingen gikk bra, og bildene viste etter hvert de to mennene som hoppet omkring i det som på grunn av den lave tyngdekraften på månen så ut som langsom kino.
Armstrong og Aldrin fotograferte, samlet inn prøver av stein og jordsmonn og satte ut forskjellige vitenskapelige instrumenter.
– På dette stedet satte mennesker fra planeten jorden først sine føtter på månen. Vi kom i fred, som utsendinger fra hele menneskeheten, sto det på en plakett som astronautene etterlot seg sammen med et amerikansk flagg. Armstrong hadde dermed virkeliggjort president John F. Kennedys visjon om å få et menneske til månen og trygt tilbake igjen innen utgangen av 1960-tallet. Månelandingen var også en solid seier til USA over Sovjetunionen i den kalde krigens romkappløp, som amerikanerne hittil hadde tapt på de fleste punkter.
Nerver i høyspenn
Erik Tandberg mener Armstrong ved flere anledninger beviste at han hadde både mental og faglig styrke.
– Han var fartøysjef på Apollo 11 og ledet den ekspedisjonen. Da han styrte Eagle ned til landing, gjorde han det på en sånn måte at han satte mange nerver i høyspenn da han skulle finne det beste landingsstedet. Han brukte mye drivstoff, men ville ikke gi seg før han fant det beste landingsstedet, forklarer Tandberg.
Ferden med Apollo 11 var Armstrongs andre og siste romferd. Han sluttet i NASA i 1971.
Neil Armstrong besøkte Norge i november 2006, da han holdt foredrag for norske næringslivsfolk om viktigheten av å risikere noe for å lykkes.
– Jeg intervjuet ham i Oslo Konserthus i 2006 og var så heldig å få spise lunsj med ham på Slottet da hele mannskapet besøkte Norge høsten 1969. Han var veldig beskjeden og tilbakeholden, men da han sa noe, var det noe å lytte til, sier Tandberg.
Les om foredraget i Oslo konserthus her.
Bypassoperasjon
Mannen som ble den aller første til å sette beina på et annet himmellegeme enn jorda, ble født i Wapakoneta i delstaten Ohio 5. august 1930.
Neil Armstrong tok flysertifikat på sin 16. fødselsdag og ble kampflyger i USAs marine. Etter å ha notert seg for 78 stridstokt under Koreakrigen tidlig på 1950-tallet, studerte han flyteknikk og ble testpilot.
I 1962 håndplukket romfartsorganisasjonen NASA ham til opplæring som astronaut.
82-åringen gjennomgikk 7. august, bare to dager etter sin bursdag, en bypassoperasjon for å blokke ut kransarterier, men komplikasjoner etter operasjonen førte til at han døde.
Armstrong jobbet også som testflyger, luftfartsingeniør og ingeniørprofessor ved University of Cincinnati. Fram til han døde, bodde han fortsatt i Cincinnati-området i Ohio sammen med sin kone Carol.
