Effektbasert tariff - betale for effekt i nettleien

Nytt system for strømpriser og nettleie slaktes av en samlet energibransje

Positive til en overgang til effekttariffer, men 77 prosent går imot NVEs forslag.

I noen timer på formiddagen og noen timer på ettermiddagen har vi effekttopper i det norske strømforbruket. Som illustrert her med time for time-strømforbruk en kald dag i februar. Nå ønsker NVE å prise nettleien slik at du blir straffet for ditt overforbruk. Og blir slaktet i høringssvarene.
I noen timer på formiddagen og noen timer på ettermiddagen har vi effekttopper i det norske strømforbruket. Som illustrert her med time for time-strømforbruk en kald dag i februar. Nå ønsker NVE å prise nettleien slik at du blir straffet for ditt overforbruk. Og blir slaktet i høringssvarene. (Foto: Colourbox, data fra Nordpool.)
EKSTRA

Positive til en overgang til effekttariffer, men 77 prosent går imot NVEs forslag.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

«VOKKS Nett oppfatter NVE som historieløse når man tror at norske forbrukere i 2020 vil sette pris på å få tilbake en tariffstruktur kundene hadde problem med å forholde seg til på 1980-tallet.»

Sitatet over er bare en av mange kritiske tilbakemeldinger på NVEs nye forslag til hvordan nettleien for forbrukere skal utformes. NVEs «Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Utforming av uttakstariffer i distribusjonsnettet» ble sendt ut på høring i november med frist om å svare 1. mars.

De 79 høringsuttalelsene ble gjort offentlig denne uken og Teknisk Ukeblad har gått igjennom alle.

Det er bare fem av svarene som er klart positive til forslaget om innføre en «abonnert effekt» slik NVE foreslår. Det er Statnett, Statbygg, Enova, Sognekraft og Rørentreprenørene.

Mens resten av de nettselskapene, strømselskapene, forbrukerorganisasjoner, Klima- og miljødepartementet, miljøorganisasjonene, forsknings- og teknologinstitusjoner og andre interesseorganisasjoner som har tatt stilling til selve modellen NVE har innstillt på, er negative.

Dårligere for elbiler, solceller og varmepumper

De fleste innspillene går på at løsningen er vanskelig å forstå, at det blir mer arbeid å håndheve, at den ikke optimaliserer de løsningene som vil være mulig som en følge av digitaliseringen - og at det ikke vil ha den ønskede virkningen. I tillegg advarer flere mot at det blir mindre lønnsomt med en rekke klimatiltak.

«Miljøvennlige teknologier som elbiler, solceller på hustak og bergvarmepumpe kommer dårligere ut» - Sintef Energi, Sintef Byggforsk og Sintef Teknologi og samfunn.

«Forslaget fremstår så dårlig utredet og med så mange negative konsekvenser at vi ikke kan støtte et slikt forslag» - Elektroforeningen.

«Det vil være vanskelig å forstå for kundene, vil gi ekstra kostnader og omdømmemessige utfordringer for nettselskap/kraftomsetningsselskap, kan gi store og uheldige omfordelinger ved overgangen og kan gi feil prissignal» - Energi Norge.

89 prosent er negative 

– Hovedinntrykket er at ganske mange er positive til av vi skrur om på systemet slik at vi vektlegger effekt mer enn i dag, sier seksjonssjef i seksjon for regulering av nett-tjenester i NVE, Torfinn Jonassen, til tu.no.

Men han ser også at et klart flertall av de innkomne svarene er negative til NVEs foreslåtte modell. Av alle høringsuttalelsene er hele 77 prosent klart negative til NVEs forslag. Hvis vi bare ser på de som faktisk tar stilling til den foreslåtte løsningen er hele 91 prosent negative.

– Det skal vi ta seriøst og vi skal vurdere de innspillene som har kommet nøye. Dersom det er vektige innspill som vi har oversett så må vi ha en grundigere gjennomgang før vi iverksetter endringene. Det er derfor vi har hatt en høring om dette, nettopp for å få innspill, påpeker han.

Stadig flere effektkrevende dingser

For alle er enige i premissene: Strømforbruket i Norge blir både mer effektivt og mer effektkrevende. Dersom den utviklingen fortsetter vil ikke nettkapasiteten vi har i dag holde og nettselskapene blir tvunget til å bygge ut kapasiteten. Noe som uten tvil vil føre til at nettleien går opp.

Strømpris og nettleie

Når du bruker strøm må du betale for to produkter. Du betaler en kraftpris for strømmen du kjøper fra kraftleverandøren du har valgt. I tillegg betaler du nettleie til det lokale nettselskapet for transport av denne strømmen.

Nettleien skal gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnadene ved transport av strøm, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Det er nettselskapet selv som fastsetter nettleien og i gjennomsnitt betaler man 50 øre/kWh inkludert avgifter i 2017. 

Ifølge nettselskapenes investeringsplaner, er det forventet investeringer for 140 milliarder kroner mellom 2016-2025.  En slik økning i nettinvesteringene vil også føre til at netteleien til husholdningskunder vil øke med om lag 30 prosent i nominelle priser fram til 2025.

NVE foreslår derfor at man skal innføre en abonnert effekt som tariffmodell.

Strømkundene vil da ha et abonnement som er tilpasset hvor mye strøm de vil bruke på én gang. For forbruk som er større enn øvre grense må kundene betale en høyere nettleie. NVE foreslår at det blir nettselskapenes ansvar å analysere og anbefale kundene hvilket abonnement som vil gi lavest kostnader for kunden basert på tidligere bruk.

«Overforbruket» skal straffes

Enkelt sagt: Du skal abonnere på en viss effekt og dersom du bruker «for mye» får du en straffepris.

Når nettselskapet Vokks Nett AS i starten av artikkelen kaller NVEs for historieløse, viser de til den gamle ordningen med "kjøkkenwattmeter" som mange husholdninger hadde ved stekeovnen i gamle dager.

NVE henviser selv til totariffsystemet på 1970-tallet og kjøkkenwattmeteret: Et instrument med en svart bevegelig pil og en rød fast pil og teksten på skalaen var kW. Instrumentet var som regel montert på veggen rett ved siden av komfyren. Den svarte pilen viste effektforbruket og i det den passerte den røde pilen ville overforbruksprisen slå inn.

For de aller fleste kunder sammenfaller overforbruk godt med de timene nettet er høyt belastet. Derfor er modellen effektiv til å flytte forbruk når dette er høyt, samtidig som de fleste ikke vil få overforbruk om sommeren når det er god kapasitet i nettet, mener NVE. Modellen tenker de legger til rette for at kundene blir mer aktive og kan treffe gode valg med tanke på energi og effekt.

«Vi mener gevinsten ligger i langsiktig atferdsendring hos kundene, og dersom vi skal oppnå en slik atferdsendring er vi helt avhengig av at kunden har tilgang til sanntidsinformasjon om eget forbruk.» - Agder Energi

Men opp til abonnementsgrensen vil man altså ikke ha noen insentiv for å redusere bruken, utover at man da må betale mindre av den svært lave strømprisen man har i landet.

Og bindingstiden på abonnementet vil være hele 12 måneder.

– Ønsker ikke at noen skal velte sine kostnader over på andre

– Vi ser at mange har reagert på bindingstiden. Vi ønsker å gi kundene en bindingstid på 12 måneder. I utgangspunktet kan det virke som om en kort bindingstid er mer kundevennlig, innrømmer Jonassen.

Med kortere bindingstid ville det i abonnementsmodellen være mulig å ha 8 kW om vinteren og 3 kW om sommeren.

– Men det som skjer da er at du betaler mindre inn til nettselskapene. Samtidig som kostnadene ikke forsvinner av den grunn. Da må selskapene hente inn de pengene fra noen andre, mener Jonassen.

NVE mener det ikke vil være riktig at noen få kunder, som er aktive og bytter abonnement ofte, skal kunne tjene penger, mens de som ikke er aktive og bytter abonnement sjelden vil betale mer.

– Vi ønsker ikke at noen skal kunne velte sine kostnader over på andre uten at det gir noen gevinster for nettet.

– Premisset er at det koster mer å bruke strøm på de tidspunktene det er mange som gjør det, er det lite intuitivt at dere samtidig ønsker at det skal koste det samme gjennom hele året?

– En slik sesongmessig justering vil jeg som kunde tjene penger på, men det vil ikke ha noen verdi for nettet at abonnementet justeres ned om sommeren. Om sommeren er det god plass i nettet og ytterlig redusert forbruk om sommeren har begrenset verdi for nettet. Det vil fortsatt være rimeligere for folk om sommeren, fordi man sjelden har et overforbruk da.

– Det å gjøre noe med overforbruket er det vi er ute etter. Dersom man gjør store endringer i det generelle strømforbruket, som for eksempel å investere i en varmepumpe, vil man jo kunne endre abonnementet sitt. Dette er investeringer man ikke gjør så ofte.

– Lad elbilen på natta

«Vi finner grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad forbrukerne faktisk har anledning til - og forutsetninger for - å kunne flate ut eget strømforbruk.» - Forbrukertilsynet.

Men NVE har gjort utredninger som viser at de fleste har mulighet til å flytte 1,5 kW i døgnet.

– Det er om å gjøre at det flyttes en del effektbruk bort fra et par timer på morgenen og på ettermiddagen. Altså fra timer med overforbruk til andre tidspunkt. Så dersom man kan gjøre et aktivt valg om å ikke lade elbilen akkurat da, eller kanskje styre varmtvannstanken slik at den slår seg av når du lager middag, da vil du kunne spare 600 kroner i året. Samtidig vil belastningen i topplasttimene i nettet bli redusert. Det er nettopp det vi ønsker.

NVE mener man kan gjennomføre slike tiltak uten at det går ut over den enkeltes «komfort». Og man skal få beskjed av nettselskapet senest dagen etter kl 09.00.

Kjøkkenwattmeter på mobilen din

– Men kl 09 dagen etter er det for seint å skru av varmtvannstanken.

– Det er for seint å skru av varmtvannstanken dagen etter du har fått overforbruk. Og derfor er det viktig at det lages gode løsninger for brukeren. Vi ser for oss at nettselskapene og andre kan utvikle mobilapper som for eksempel sender deg et varsel når du nærmer grensen for overforbruk, forteller Jonassen. 

Og det er nettopp her de nye smartmålerne kommer inn i bildet. For ved å  åpne HAN-porten i AMS-måleren din vil du kunne få tilgang til sanntidsinformasjon om ditt eget forbruk og vil da kunne gi den informasjonen videre til tredjepartstjenester. 

Men nettopp dataene fra AMS-målerne mener flere av høringsinstansene at i større grad burde blitt benyttet:

  • I utredningen av hvilken løsning som ville fungere best. I steden har NVE brukt data fra 500 kunder hos Ringeriks-Kraft Nett.
  • Når nettselskapene skal finne hvilket abonnement som passer hver enkelt best. I steden skal de bruke «historiske data».
  • I selve løsningen. Kunden har krav på avregning dagen etter kl 09.00.

«Det er også et tankekors dersom vi ikke skal bruke de nye AMS-målerne til å basere avregningen på effektverdier i stedet for å finne et riktig nivå på abonnert effekt.» - Nordkraft Nett AS.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå