Atomkraft

Nytt legeringsmateriale godkjent for kraftverk

For første gang på 30 år er et nytt metall godkjent for bruk i høytemperaturreaktorer.

Nytt legeringsmateriale godkjent for kraftverk
(Illustrasjonsfoto: Idaho National Laboratory PR)

For første gang på 30 år er et nytt metall godkjent for bruk i høytemperaturreaktorer.

  • energi

Det er snakk om legeringsmetallet 617, som American Society of Mechanical Engineers (ASME) nylig la til i sine BPVC-godkjenninger, som regulerer design, utvikling og konstruksjon av kjeler og trykkbeholdere.

Materialet er det sjette på rad godkjent for bruk i høytemperaturreaktorer, og det kan i fremtiden bane vei for bruk av enda høyere temperaturer i atomkraftverk, skriver det amerikanske energidepartementets atomkraftbyrå, Office of Nuclear Energy.

Tilføyelsen setter sluttstrek for et prosjekt som har vart i flere tiår og støttes av det amerikanske energidepartementet.

– Betydelig bragd

Prosjektet inkluderer forskere fra Argonne, Oak Ridge og Idaho National Laboratories (INL), og utviklingen av materialet har kostet 15 millioner dollar, drøyt 130 millioner norske kroner, over tolv år.

– Det er en ganske betydelig bragd. Dette betyr at de som designer nye kjernekraftverk med høye temperaturer, nå har 20 prosent flere muligheter når det gjelder komponenter og konstruksjonsmaterialer, sier prosjektleder Richard Wright i INL.

Tåler rekordhøye temperaturer

Det nye materialet er en kombinasjon av nikkel, krom, kobolt og molybden. Det ble opprinnelig utviklet for gassreaktorer med høy temperatur, men kan også brukes til saltsmeltereaktorer og flytende metall-reaktorer.

Metallet tåler driftstemperaturer på opptil 954 grader Celsius. Det er omtrent 200 grader varmere enn det nest beste materialet.

Ser for seg nye bruksmuligheter

Ifølge Nuclear Power Agency gir det nye metallet ikke bare reaktorutviklerne flere muligheter når det gjelder å velge materialer til nye høytemperaturanlegg. På sikt kan det også gi en mulighet for å lede varme fra kraftverkene og inn i samfunnet, bli en pådriver for industrielle prosesser, bidra til hydrogenproduksjon og til rensing av vann.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå