– Vi har store ambisjoner for dette prosjektet. Målet er at både kreftsenteret og isolatsenteret skal være Centre of Exellence i verdensmålestokk, sier sjeflege og tiltakshaver Rolf Kåresen.
– Fra nyåret har jeg tittel prosjektdirektør, selv om jeg helst foretrekker tittelen tiltakshaver.
Samlet areal er rundt 15.500 kvadratmeter, men rent teknisk er det snakk om to separate bygg.
Selve hovedbygget er kreftsenteret i fire etasjer. Netto areal for isolatsenteret er ca. 1100 kvadratmeter, eksklusive tekniske arealer. Utbyggingen startet i september i 2003, og alle byggearbeidene skal være ferdig før utgangen av juni neste år.
Separat infrastruktur
Isolatsenteret har helt separat infrastruktur.
– Teknisk er isolatsenteret det mest unike bygget, sier Kåresen. – Det er samtidig interessant å tenke på at det var epidemier som førte til utbyggingen av sykehus på Ullevål.
I 1884 kjøpte Oslo kommune Lille Ullevål på 134 mål for å bygge et epidemisykehus og deretter Store Ullevål i 1909. 133 mål av denne eiendommen ble stilt til sykehusets disposisjon. – De tenkte stort på den tiden da de kjøpte arealer, påpeker Kåresen.
– Egentlig har vi nærmest fått gratis tomt til isolatsenteret siden det er bygget på toppen av en strålebunker hvor det er plass til syv strålemaskiner. Isolatet har ti pasientrom til behandling av pasienter med luftbårne smittsomme sykdommer. Rommene har atskilte ventilasjonssystemer og rensing av avløpsvann.
Vannet varmes opp for å ta knekken på bakteriene. – På denne måten er vi totalbeskyttet, sier han. – Dette har ikke vært gjort her i landet før, men er brukt i Sverige. Så har også utbyggerne hatt god kontakt med svenskene.
Operasjonsstue
Fire av rommene kan sammen med et diagnostisk laboratorium for prøvetakinger lukkes fra resten av avdelingen og fungere som en høysmitteenhet. Det ene av karantenerommene er større enn de andre og er utstyrt som en operasjonsstue. – Det har den fordel at inngrep kan gjøres uten av pasienten skal behøves å flyttes til en sentral operasjonsstue med den smitterisiko det medfører, sier Kåresen som selv er kirurg.
Rommene har nest høyeste sikkerhetsnivå – P3, men kan oppgraderes til P4 som er høyeste nivå. I så fall må personellet bruke beskyttelsesdrakter som mer minner om romdrakter. Problemet er at de er vanskelige å arbeide i fordi de trenger tilkobling for pusteluft.
– Jeg ser fremover med skrekkblandet fryd når vi skal begynne å teste alt utstyret til høsten. Rent teknisk skal alt være ferdig ved utgangen av juni neste år. I januar 2007 skal senteret settes i ordinær drift, sier Kåresen.
Isolatsenteret er bygget på grunn av en trussel som vi må være forberedt kan komme. – Hvis fugleinfluensaviruset muterer, kan vi få et problem. Skjer det, blir senteret svært viktig, sier han. Isolatsenteret er bygget slik at det er dør rett inn til rommene på bakkeplan. Dermed kan pasienter bringes rett inn i rommet fra smitteambulansen.
Nye strålemaskiner
Strålebunkerene under isolatsenteret skal erstatt gamle bunkere med opptil 15 år gammelt utstyr som delvis er nedslitt. En nyere maskin er i så god stand at den skal bli med over til den nye stråleavdelingen som først og fremst skal brukes til smertelindring for kreftpasienter. Det er inngått kontrakt på fem nye strålemaskiner fra amerikanske Varian .
Strålebunkerne har en meter tykke betongvegger for å sikre at det ikke slipper ut noen form for stråling. – Vi sparte også mye betong fordi bunkerne ligger i kjelleren og den ene veggen går mot en fjellvegg som gir naturlig skjerming, forklarer Kåresen. Kapasiteten på stråleanlegget er vel 2000 pasienter på årsbasis.
Eget forskningslaboratorium
Utgangspunktet for byggingen av kreftsenteret er behov som kan dukke opp i perioden 2020–30. – Vi forventer en økning på 30 prosent nye krefttilfeller frem til 2020. Mye av dette skyldes at vi blir så gamle, sier sjeflegen.
Kreftsenteret har tre sengeposter med totalt 60 senger. Det er vel en dobling av dagens kapasitet. Rundt 80 prosent av pasientrommene er enerom. – Det finnes en del pasienter som synes det er stusselig med enerom. Derfor har vi en miks. Vi sparer egentlig ikke noe areal, bare litt på infrastruktur, sier Kåresen.
Bygget skal også være et kompetansesenter for Helse Øst på lindrende behandling. En egen enhet på 12 senger skal være en spydspiss for de som har det verst.
– Vi får fine forhold med det nye bygget, og vi blir utrustet til å gi bedre tilbud til pasientene enn de mer improviserte som i dag tilbys, sier Kåresen. Det blir en egen sengepost for utprøvende kreftbehandling med eget forskningslaboratorium. Bygget har også en kontorfløy med 54 arbeidsplasser samt auditorium, kantine og diverse møterom.
Ved utgangen av oktober var prognosen 935 mill. kroner for hele bygget. – Det betyr at vi så vidt ligger an til å nå styringsmål 50–50 som er 930 mill. kroner. Med det menes et budsjett det var 50 prosent sjanse til å nå. Det er god sannsynlighet for at vi skal klare det , men mye kan skje i prosessen videre, påpeker han.
Litt etter skjema
– Å si at vi ikke har møtt på problemer underveis, ville være løgn. Likevel har de ikke vært verre enn at vi har greid å løse dem. Vi har heldigvis lagt inn litt slakk slik at vi kal klare ferdigstillelsen til 1.9.06, selv om vi har hatt litt problemer med fremdriften, sier Kåresen.
– Hvordan er det å være lege og samtidig lede et byggeprosjekt?
– Jeg har heldigvis lang fartstid og har hatt forskjellige roller i tidligere byggeprosjekter. Jeg har deltatt i bygging av 73.000 kvadratmeter på Ullevål tidligere. Det er halvparten av arealet til Nye Ahus. Jeg er fascinert av å drive med byggeprosjekter. Selv om jeg er aktiv som lege og opererer fortsatt, synes jeg det er flott å se så tydelige arbeidsresultater som et bygg er.
Sykehus er ikke hyllevare. Her skal vi også tilpasse oss gamle bygg som ligger inntil helt nye bygg. Det er en stor utfordring, men jeg synes resultatet blir fint, sier Kåresen.
Utsmykking
Den kunstinteresserte tiltakshaveren kan ikke skjule at han er svært fornøyd med kunsten som skal pryde byggverket. – Vi la inn 5,7 millioner kroner på kunstnerisk utsmykking. I forhold til de 20 millioner kroner Nye Ahus skal bruke, ligger vi arealmessig godt foran, sier Kåresen. Budsjettet er nå justert slik at det ligger på 6,1 mill. kroner.
Marianne Heske har blant annet fått ansvaret for utsmykningen av en bro som går tvers over en vei for å binde bygget til andre bygninger i nærheten. Også inne i strålebunkerne blir det utsmykking.
For isolatavdelingen var det en stor utfordring å gi pasientene kunst de kan se på. Å utsmykke hvert rom var utelukket fordi alt skal være sterilt. Løsningen ble et sett med skulpturer som står utenfor bygningen og som blir belyst.