Nye drypp om hva slags teknologi som befinner seg i Norges nye 212-ubåter

Samme selskap som leverer navigasjonssystemer til Norges nye kystvaktskip er også valgt til 212CD-ubåtene.

Nye drypp om hva slags teknologi som befinner seg i Norges nye 212-ubåter
Illustrasjon av den kommende 212CD-ubåten. Foto: tkMS Foto: tkMS

Norge har bestilt nye ubåter av typen 212CD fra det tyske verftet Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS) til en totalkostnad av 45 milliarder kroner.

Etter en del forsinkelser er planen at byggingen av den første skal være i gang om to års tid på et nybygget anlegg i Kiel.

I påvente av dette siver det stadig ny informasjon til overflata om komponenter som skal benyttes i ubåtene. Den siste meldinga kommer fra Frankrike:

Gyro-pionerer

Det er iXblue som varsler at de har inngått avtale med Kongsberg Defence & Aerospace om å levere treghetsnavigasjon til de kommende tysk-norske ubåtene.

Marins M8. Foto: iXblue

Konkret er det er snakk om Marins M8 inertial navigation systems (INS).

– U212CD er et betydelig program for europeisk maritim industri, og vi er svært stolte av å få bli med om bord på den nye generasjonen ubåter. Når tkMS og Kongsberg velger Marins-serien, får de ikke bare høy ytelse, men også nytten av et hyllevareprodukt som vil bidra til å redusere risikoen og kostnadene for programmet, heter det i ei melding fra iXblue.

Det franske selskapet betegner seg selv som pionerer innen fiberoptisk gyro og har levert INS til en rekke fartøyer på og under havoverflata i rundt 40 sjøforsvar rundt om i verden.

Eksempelvis leverer de også navigasjonssystemer til de tre nye norske kystvaktskipene i Jan Mayen-klassen, de kommende svenske ubåtene i Blekinge-klassen (A26) fra Saab Kockums og samtlige ubåter i Royal Navy.

Andre nyere leveranser er til F110-fregattene fra spanske Navantia, etterkommeren av F100 som Fridtjof Nansen-klassen er basert på, de noe problematiske amerikanske LCS-skipene i Freedom-klassen og fire kommende finske multirollekorvetter i Pohjanmaa-klassen.

Ny kombo: optroniske master

Forsvarsmateriell (FMA) vil generelt ikke snakke altfor mye om innholdet i ubåtene, det vil de heller ikke nå.

Imidlertid bekrefter FMA at de foreløpig følger planen for den neste milepælen i prosjektet, nemlig «preliminary design review» (PDR), som skal være klar i løpet av inneværende år. Her skal de tekniske løsningene som besvarer tyske og norske krav presenteres.

Den tyske 212 Alfa-ubåten U32 under øvelse Grüner Aal 2022. 212CD vil ha deplasement på cirka 2500 tonn på overflaten, det vil si rundt 150 prosent mer enn Ula-klassen og 65 prosent mer enn 212A. Lengden på 212CD oppgis til 73 meter. Til sammenligning er Ula og 212A henholdsvis 59 og 56/57 meter. Bredden oppgis til 10 meter, sammenlignet med 5,9 og 6,8 meter på Ula og 212A. Foto: Alexander Undrum Fathi / Forsvaret

I juli er det ett år siden FMA og den tyske søsterorganisasjonen Das Bundesamt für Ausrüstung, Informationstechnik und Nutzung der Bundeswehr (BAAINBw) signerte kontrakten med tkMS, og via diverse kontraktmeldinger har det de siste månedene kommet fram andre detaljer om komponenter som skal installeres i ubåtene:

I januar i år meldte tyske Hensoldt at de hadde mottatt ei sensorbestilling fra kta Naval Systems, som Kongsberg-gruppen eier sammen med tkMS og deres datterselskap Atlas Elektronik.

Ifølge Hensoldt skal 212CD utrustes med optronikkmastene OMS 150 og OMS 300, samt i360°OS. Ifølge selskapet har kombinasjonen OMS150/300 ikke blitt brukt tidligere. Den multispektrale sensoren OMS 150 skal brukes til søk og overvåking, mens OMS 300 overtar i angrepsmodus.

Blant fordelene med optroniske master er at de kan heves, sanke inn mye informasjon på kort tid og deretter senkes igjen under vannoverflata. Der kan dataene analyseres i ro og mak uten at ubåten lenger er eksponert.

Produsenten opplyser at OMS 150 kan gjennomføre et kjapt 360-graders søk på under tre sekunder og frambringe et fullt panoramabilde på under ti sekunder. Lavsignaturmasta OMS 300, eller «stealthmast» som Hensoldt betegner den som, finnes det lite offentlig tilgjengelig informasjon om. 

Orcca

En måned før dette, i desember i fjor, meldte Kongsberg-gruppen at de er valgt som leverandør av aktiv sonar samt kartleggings- og navigasjonsteknologi til ubåtprogrammet.

Denne leveransen består av sonaren SA9510S MkII for minedeteksjon og navigasjon, og et bunn-navigasjonssystem som benytter EM2040 Mil og EA640 ekkolodd (svingere).

Det har vært klart lenge at kta Naval Systems skal utvikle og levere kampsystemet Orcca for 212CD. Den norske andelen av denne kontrakten er verdt 3,8 milliarder kroner.

Thyssen Krupp Marine Systems må bygge ei ny produksjonslinje for 212CD ved Kielfjorden da dette er en atskillig større ubåt enn det de tidligere har bygget. Selskapet investerer cirka 250 millioner euro i dette anlegget, der arbeidet startet i september 2021. 

Ifølge Kongsberg vil sensorene gi bunndata inn for terrengkorrelasjon til Orcca-systemet for sikker navigasjon når ubåten er i operasjon under havoverflaten i lengre perioder.

Nøyaktig hvor lenge, det vil si hva slags krav Norge og Tyskland har stilt til utholdenhet, har vi ikke lykkes med å komme til bunns i. Men til sammenligning kan 212A være neddykket i nesten tre uker før den må opp og snorkle.

212CD blir 16-17 meter lengre enn forgjengeren, og ifølge informasjon fra Forsvarsmateriell skyldes den økte størrelsen stealthskroget og plassbehov for et framdriftsarrangement som kan sørge for rekkevidden og utholdenheten det er behov for. 

Ula må holde ut

Byggingen av den første ubåten skal etter planen starte i 2024, med levering i 2029. Det er tre år senere enn opprinnelig planlagt da det tysk-norske prosjektet startet. I tillegg er leveranseperioden fra første til siste ubåt strukket ut i tid.

Dette innebærer risiko for reduserte operative leveranser og forsinket innfasing av nye ubåter. Det handler også om å ikke miste ubåtmiljøet i overgangen fra gamle til nye båter.

KNM Utvær under øvelse Grüner Aal 2022. Foto: Helene Synes / Forsvaret

For å bøte på dette, har regjeringen i revidert nasjonalbudsjett overført midler til å levetidsforlenge minimum to ubåter i Ula-klassen gjennom en såkalt hovedrutine nr. 4, samt ekstra årsrutiner. 

– Det pågår nå en prosess med kvalitetssikring av prosjektet for å holde Ula-klassen relevant frem til ny ubåtklasse er fullt operativ, tentativt på midten av 2030-tallet. På nåværende tidspunkt er det ikke konkludert med hvor mange skrog det må gjøres tiltak på. Dette forventes avklart i løpet av inneværende år, opplyste Forsvarsdepartementet til Teknisk Ukeblad i mai.

De seks ubåtene i Ula-klassen ble bygget hos Thyssen Nordseewerke i Emden i Tyskland i perioden 1987–1992. 

Les også