Nye byggeforskrifter – et gedigent energipolitisk narrespill?

BYGG Norge har fått nye byggeforskrifter hvor fremtidens oppvarming av bygninger står sentralt. Forskriftene er krydret med de nye energipolitiske «godordene» som «Bygning skal være så energieffektiv...», «...en vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler...». Ordet fjernvarme er sågar skrevet inn i teksten flere ganger. Dette synes nesten for godt til å være sant? I forslaget til veiledning har man lagt inn flere «godord» som solfanger, nærvarme, varmepumper, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc. Men så kommer«rosinen i pølsen»: Kravet om at «...en vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler...» bortfaller dersom:

(a) byggets netto varmebehov er lavere enn 17 000 kWh/år og (b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningen medfører merkostnader over byggets livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler.

Punkt (a) gjør det mulig å unngå kravet for eneboliger o.l. Punkt (b) legger veien vidåpen for å regne seg bort fra kravet for «alle» andre bygninger. Hva vil egentlig våre energipolitikere? Er energipolitikerne lurt av byråkratene som har skrevet tekstene?

Dette kan synes ille – men virkeligheten er enda verre! Allerede i januar 2006 skulle Norge ha implementert «Direktiv om bygningers energiytelse» som nå skal gjelde i hele EU-området. Dette direktivet skal implementeres ved harmoniserte standarder som gir rammene for de nasjonale forskriftene på området. Direktivet sier at våre bygninger skal ha et energisertifikat som forteller om bygningens energiytelse. I en ny harmonisert standard foreslås to indikatorer for energiytelse:

(1)Primærenergiforbruk. (2) CO 2-utslipp.

I den nye forskriften og forslaget til veiledning er ikke ordene energiytelse, primærenergiforbruk og CO 2-utslipp nevnt? Ifølge den nye harmoniserte standarden for EU-området gir en økning av elforbruket i Norge på 17 000 kWh en økning av forbruket av primærenergi på ca. 76 000 kWh og en økning av CO 2-utslippet på ca. 22 500 kg/år. Hvor er Norge i verden? Hvor er våre energipolitikere?

Rolf Ulseth, NTNU