MARITIM

Ny video gir innsikt om Mjøsa-vraket

Funnet av det som kan være Mjøsas hittil eldste kjente skipsvrak vakte internasjonal oppsikt like før jul. Nå har forskerne sikret seg video av «Storfjorden I».

Tidligere har man kun hatt sonarbilder av skipsvraket. Nå har forskerne vært nede med undervannsdrone på 410 meters dyp og filmet det.
Mads Wang-Svendsen, Gemini.no
6. mai 2023 - 09:56

Norges største innsjø blir ikke helt den samme etter 2022. Ikke bare ble en mengde flyraketter oppdaget på bunnen. Plutselig begynte man å spørre seg om Mjøsa egentlig kan være Europas dypeste innsjø.

Nå bekrefter nytt videomateriale at skipsvraket som ble funnet på 410 meters dyp i november i fjor, virkelig er av høy kulturhistorisk verdi.

Potensielt viktig brikke

– Skadene vi ser på vraket, kommer lite sannsynlig fra forliset, sier Øyvind Ødegård, som er marinarkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet. – Dette er en type nedbryting vi av erfaring ser på treverk som har ligget svært lenge under vann.

Bildet av vraket er tatt med sonar ved FFI. Ole Jacob Lorentzen, stipendiat ved UiO, har bidratt med signalbehandling. <i>Foto:  UiO</i>
Bildet av vraket er tatt med sonar ved FFI. Ole Jacob Lorentzen, stipendiat ved UiO, har bidratt med signalbehandling. Foto:  UiO

Tidligere har man kun hatt sonarbilder av skipsvraket, som nå har fått navnet «Storfjorden I». Det vil si visuelle gjengivelser av lydsignaler. Detaljer som dette har dermed ikke vært synlige før.

Nå har forskerne vært nede med undervannsdrone på 410 meters dyp og filmet vraket. Det foreligger fremdeles ingen endelig datering på skipet. Men ett er i hvert fall sikkert:

– Det dreier seg helt klart om et fredet kulturminne, sier Ødegård.

Marinarkeologen beskriver dessuten funnet som en potensiell nøkkel til å forstå sjøfarten på Mjøsa fra tiden før 1800-tallet og forteller at de nye bildene røper flere detaljer som sier noe om skipets alder.

Funnet av «Storfjorden I» er antakelig bare en forsmak på hva vi har i vente. Nå er nemlig det fullstendige programmet for Oppdrag Mjøsa klart. Med støtte fra en rekke eksterne aktører står et variert utvalg NTNU-forskere klare til å gi seg i kast med å finne løsninger på den lange rekken utfordringer som preger innsjøen.

Én innsjø – mange funksjoner

Mjøsa har opp gjennom tidene fungert som alt fra transportåre og vannreservoar til matressurs og rekreasjonsarena. Og det skal innsjøen forhåpentligvis fortsette med lenge ennå.

Siden Mjøsaksjonen på 1970-tallet har det imidlertid vært godt kjent at den menneskelige aktiviteten rundt Mjøsa også fører med seg visse utfordringer.

Avrenning fra jordbruk forårsaker jevnlige alge- og bakterieoppblomstringer. Kloakkutslipp forringer vannkvaliteten. Den ettertraktede mjøsørreten har stadig høye verdier av skadelige miljøgifter. Det ligger dessuten større mengder ammunisjon, industriavfall og søppel på bunnen.

En digital versjon av Mjøsa

– Enkelte av disse utfordringene ventes bare å bli større som følge av klimaendringer og forandrede nedbørsmønstre. Da er det å opparbeide seg mer kunnskap om innsjøen avgjørende for å kunne forvalte den på en bærekraftig måte fremover, sier Rune Strand Ødegård.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk på NTNU i Gjøvik og skal lede arbeidet med å lage en digital tvilling av Mjøsa.

– Det dreier seg om et digitalt redskap som skal samle og tilgjengeliggjøre data både fra de andre forskningsprosjektene i Oppdrag Mjøsa og ulike målinger som utføres i dag, sier Ødegård.

I første omgang skal forskerne utvikle en detaljert terrengmodell av Mjøsas bunn. Etter hvert vil både satellittdata, historisk data og andre målinger og forskningsdata kunne inkluderes, forklarer han.

– Til forskjell fra et vanlig kart skal redskapet kontinuerlig motta og tilgjengeliggjøre data fra ulike sensorer. Det er det som gjør det til en digital tvilling.

Den digitale tvillingen skal også kunne si noe om hvordan innsjøen vil kunne utvikle seg i fremtiden, for eksempel under ulike klimascenarier, forklarer NTNU-forskeren videre.

Målet med Oppdrag Mjøsa er ikke bare å forstå hvordan innsjøen Mjøsa kan forvaltes best mulig. Underveis skal det også utvikles teknologi, metoder og tverrfaglige tilnærminger som kan benyttes i arbeidet med bærekraftig forvaltning av ferskvannsressurser verden over.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Neste skritt for forskerne i Activate-prosjektet er å prøve ut dronene i felten på Svalbard. Her ser vi testflyvning utført i felt på Nordøst-Grønland i august 2022
Les også

Disse dronene får belønning for å lære å finne klimagasser

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.