NYHETER

Ny værradar i nord

Jarle Skoglund
14. sep. 2005 - 16:04

- Det kan bli bedre sikkerhet god økonomi av dette både for oss og for vegtransporten. Bedre forvarsler kan forhindre ulykker. Vi kan stenge utsatte vegstrekninger i tide og sette inn riktige tiltak på et tidlig tidspunkt. For oss er det spesielt viktig å være raskt ute ved omslag til mildvær og regn om vinteren. Vinner vi en time, så har en brøytebil rukket å rydde 60 kilometer veg. Det er en god gevinst, sier Rostad til Våre Veger.

Mestas regiondirektør for drift i Nord-Norge har ett års erfaring med Meteorologisk institutts nyeste værradar, radaren på Røst.

– Vi har hatt god nytte av denne og vil selvsagt ha glede av den neste også. Våre mannskaper har fått endel erfaring med å tolke radarvarsler i kombinasjon med meteogrammer. Men vi kan helt sikkert bli enda dyktigere til dette og dermed vinne tid oftere. Vegene i Vesterålen er værutsatte, ikke minst ved Kjølhågen på Andøya like ved radaren. Senja er et farlig skredområde, og Tromsø har store snøfall. Tolking av et godt samtidsbilde gjør oss mer effektive, og ulykker kan forhindres.



Ekko fra nedbør

En moderne værradar kalles Doppler-radar og består av en sender, antenne, mottaker og en prosesseringsenhet som produserer og viser produkter. Antennen sender ut elektromagnetiske pulser, og når disse pulsene treffer nedbør eller partikler i luften, vil noe bli reflektert tilbake. Alle radarprodukter blir beregnet ut fra ekkoene. Jo sterkere ekko, jo større nedbørsintensitet. Ved å kombinere informasjon fra flere radarer, er det mulig å følge nedbøren over store områder.

Den nye værradaren bygges opp på Trolltinden sørvest for Andenes. I 436 meters høyde over havet skal den fange opp polare lavtrykk, som kan komme svært brått. Overlappingen med Røst-radaren blir meget god. Man er godt i gang med fundamenteringen, og byggingen skjer med bruk av helikopter. Dekningsgrensen nordover blir ved Tromsø, og forutsatt at statsbudsjettet fullfinansierer utbyggingen, blir driften satt i gang neste høst.

Foreløpig har vi værradar i Asker, på Hægebostad, i Rissa, Bømlo og på Røst. Det er en prioritert oppgave for Meteorologisk institutt å bygge ut et landsdekkende nasjonalt værradarnett. Men dette er ikke gjort i en håndvending.

- Nei. Det er gratis å klikke seg inn på internett og følge med, men det er ikke gratis å bygge slike radarer. Informasjonen gan ha stor betydning for transportsektoren og andre som har glede av å ta riktige beslutninger på kort sikt. Når man vet hva man har i vente kan det være lurt å vente litt med en transport og følge værsystemet, sier observasjonsdirektør Knut Bjørheim på Blindern.



Trenger flere

Det er ikke bare begrensede statlige bevilgninger til et radarnett for hele Norge som gjør at utbyggingen tar tid, kan Bjørheim fortelle.

- Vi mangler en radar ved Stadt. Lokale turistinteresser på Vestkapp-platået oppfatter en slik radar som stygg og vil ikke ha den. Det er vanskelig å varsle for denne delen av kysten, en radar ville dekket kysten av Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal. Den kunne ha stått ferdig nå, men vi har ikke gitt opp.

Nettet dekker ikke det indre Østlandet og dermed heller ikke behovene innen kraftproduksjon i Gudbrandsdalen og på Hardangervidda. Og for å dekke kysten av Nord-Troms og Finnmark trengs det to radarer, en på Sørøya og en på Nordkynhalvøya. Det står på penger, og det er søkt om bevilgninger, forsikrer observasjonsdirektøren.

- De aller fleste i Nord-Norge bor langs kysten. Nøyaktige varsler om kraftige værsystemer er dermed viktig for transportsektoren, og det er også en del utsatte fjelloverganger lengst nord. Varsler kombinert med lokalkjentes egne erfaringer kan gjøre det lettere å planlegge transport utenom ugunstige tidspunkter, sier Knut Bjørheim til Våre Veger.



Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Et viktig skritt mot enda smartere boliger
Et viktig skritt mot enda smartere boliger




Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.