AVSKOGING FOREST WATCHER

Ny tjeneste gir unikt innblikk i hvordan mennesker er i ferd med å endre planetens overflate

Nå blir overflatedata tilgjengelig for alle via norskstøttet app.

Sett fra oven: Satellittbildene er fra Loreto-provinsen i Peru i nærheten av byen Iquitos i Amazonas. Dette er den største byen i verden som ikke kan nås via landeveien. Det grønne er regnskog. Det brune er Amazonas-floden. Der oppdaget man fra ett år til et annet 2012-2013 at et gigantisk område av naturskogen var fjernet. De rosa områdene er endring i skogdekke. Det viste seg at dette var gjort av et selskap som heter United Cacao. Selskapet ville fremstå som miljøvennlige, men ble takket være satellittbildene tatt på fersk gjerning.
Sett fra oven: Satellittbildene er fra Loreto-provinsen i Peru i nærheten av byen Iquitos i Amazonas. Dette er den største byen i verden som ikke kan nås via landeveien. Det grønne er regnskog. Det brune er Amazonas-floden. Der oppdaget man fra ett år til et annet 2012-2013 at et gigantisk område av naturskogen var fjernet. De rosa områdene er endring i skogdekke. Det viste seg at dette var gjort av et selskap som heter United Cacao. Selskapet ville fremstå som miljøvennlige, men ble takket være satellittbildene tatt på fersk gjerning. (Bilde: Global Forest Watch)
EKSTRA

Nå blir overflatedata tilgjengelig for alle via norskstøttet app.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Gjennom den nye Forest Watcher-appen, blir det vanskelig å skjule avskoging. Her kan bekymrede borgere i alle land få varsler om avskoging, brann og oversikt over vernede områder og konsesjonsgrenser.

Appen trenger ikke en gang være koblet til nettet. Den kan fylles med informasjon og tas med dit det ikke er dekning. Skogvoktere, urfolk, aktivister og journalister kan sjekke tilstanden på bakken og rapportere ødeleggelser som ikke satellittene fanger opp.

Den er testet av skogvoktere ved Jane Goodall Institute i Kasyoha Kitomi Forest Reserve i Uganda og HAkA i Indonesia's Leuser økosystem.

Nå er den lansert internasjonalt, med norsk støtte.

Avskoging i lomma

Den nye appen er et godt eksempel på moderne bruk av data. Satellitter gir fra seg enorme mengder bilder og det ville vært nesten umulig å hente ut all den viktige informasjonen raskt nok manuelt. Men i dag slipper vi det.

Nå er det løsninger i nettskyen som gjør jobben og sender informasjonen dit den skal, til en webside eller til en app.

Det er utviklerne ved Global Forest Watch, et prosjekt i World Resources Institute (WRI), som har utviklet tjenesten gjennom mange år. De har utviklet algoritmer som behandler de enorme datamengdene og gjør dem forståelige slik at de kan gjøre nytte for seg.

Landsat var avgjørende

Det har ikke alltid vært så enkelt som i dag, men datainnsamlingen begynte med oppskytningen av satellitten Landsat allerede i 1972.

Den gangen var det ikke bare å overlate bildedataene til en datamaskin. De ble studert som fotografier. Veldig dyre sådanne.

Bilder fra Landsat var inntil 2008 kostbare saker. Hvert bilde kostet hele 2000 dollar. Det var jo dyrt å sende opp satellitter og drive dem. Men dette året snudde den amerikanske regjeringen og bestemte at fra da skulle de være gratis tilgjengelig.

Skogvokter: Ingen i verden har drevet så lenge med overvåkning av verdens skoger som professor Matthew Hansen ved University of Maryland.
Skogvokter: Ingen i verden har drevet så lenge med overvåkning av verdens skoger som professor Matthew Hansen ved University of Maryland. Foto: Odd Richard Valmot

Matt Hansen fra University of Maryland var en av pionerene på rombasert overvåkning av verden skoger. Han hadde ideen tidlig og tok masteroppgaven på å tolke slike satellittdata.

– Da jeg tok masteroppgaven for mange år siden hadde jeg bare råd til å kjøpe et eneste bilde. Det er klart at prisen var en veldig begrensende faktor. Det ble veldig tydelig da bildene ble gratis. I løpet av de neste tre årene kom det løsninger og ny virksomhet som betalte hele inntektsbortfallet til det amerikanske Landsat-programmet, og vel så det, sier Hansen.

Han var i Norge i sommer for å orientere om hvordan Global Forest Watch er i stand til å overvåke verden skoger, og Teknisk Ukeblad fikk en prat med han.

– Landsat har samlet bilder av jordoverflaten i 45 år. Hadde vi hatt slike bildedata i 1972, kunne vi sett at hveteavlingen feilet i Sovjetunionen. Teknologien kom litt for sent. Resultatet var at sovjeterne kjøpte opp 1/3 av den amerikanske avlingen til en alt for lav pris. Da skjønte vi for alvor hvor viktig det var å ha kunnskap om utviklingen på landoverflaten og jordbruksopplysninger som ble en viktig driver for Landsatprogrammet.

På 70- og 80-tallet hadde universitetet rett og slett ikke datakraft nok til å prosessere alle bildene. Den gangen var det meste basert på manuell inspeksjon. Det var også først fra 1994 at man fikk kontinuerlige bildeserier. Før det er det en flekk her og der. Det var rett og slett for dyrt å hente ned alle bildene og å lagre dem.

Fra 1999 ble dette vesentlig bedre. Siden dataene ble gratis, har Global Forest Watch kunnet lage kontinuerlige bildeserier som viser hvor mye av jordoverflaten som er dekket av trær og hvordan dette har utviklet seg.

30 meter er nok

– Algoritmen vi har utviklet har en bildeoppløsning på 30 meter. Satellittene i programmet har hatt denne oppløsningen siden 1984. Det betyr at vi kan se utviklingen i jordens skoger over lange tidsserier, sier han.

Hansen mener oppløsningen er nok til å få et godt bilde av skogutbredelse. Men det aller viktigste er å ha lange tidsserier. I dag kan de prosessere bilder av hele verden med fem dagers mellomrom.

Det gjør at de kan følge med på hvordan fargene endrer seg med årstidene, hvordan skog blir hugget ned, eller vokser til, og hvordan jordoverflaten endrer seg med den økende urbaniseringen.

De kan rett og slett se hvordan menneskenes aktivitet er i ferd med å endre planetens overflate.

– Vår viktigste jobb er å overvåke avskoging. De signalene vi fanger opp og prosesserer er veldig rene og gir svært god oversikt. Avskogingen har ligget på rundt 100 tusen km2/år, men i noen land er den gått ned slik som i Brasil. Her er den redusert fra 30 tusen km2/år på tidlig 2000-tall til mellom fem og ti tusen km2/år nå. Målet er selvfølgelig å få tallet ned til null. Noen steder vokser skogen tilbake, men andre land, som Indonesia, avskoger de med rundt 7 tusen km2/år. Kongo ligger på rundt 5 tusen km2/år.

Målingene til Global Forest Watch viser hvordan skogene endrer seg enten de hugges, vokser tilbake, brenner opp eller dør.

Trenger prosessering

Norsk støtte

Norge har siden 2013 støttet World Resources Institutes prosjekt Global Forest Watch (GFW).  Prosjektet vurderes som svært viktig, fordi åpen tilgang til pålitelig informasjon gir mulighet til bedre forvaltning av skoger, og bidrar til en informert offentlig debatt rundt skogforvaltning og skogkriminalitet. Norge bidro i perioden 2013-2015 med 68 mill. kroner og har forpliktet seg til å bidra med 115 mill kroner i perioden 2016-2019

– Vi må behandle dataene med algoritmer for å se om endringene skyldes menneskelig aktivitet. Mange steder, slik som i Russland, vokser skogene, og det er bra, selv om det ofte er de beste karbonlagrene vi hugger ned. Selv om man planter palmeoljetrær på farmene i Indonesia inneholder de langt mindre karbon enn de gamle urskogene de hugger ned.

Vi kan også se at kineserne gjør som de sier og planter ny skog, men vi kan se at det ikke er så mye de selv hevder.

Landsat er et samarbeid mellom NASA og NGS – National Geological Survey i USA. ESA har etablert et liknende program, Sentinel-2, basert på satellitter som ble skutt opp for to år siden og i år.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå