Ny tid, ny politikk

FOLKET HAR TALT og regjeringsskiftet er et faktum. For andre gang har Kjell Magne Bondevik inntatt statsministerkontoret i 13. etasje i regjeringsbygget. Denne gangen har han sørget for større støtte i Stortinget, slik at regjeringens politikk kan gjennomføres med flertallets og Carl I. Hagens velsignelse.

For første gang siden Willochs andre regjering kan vi få en politikk ledet av regjeringen og ikke av Stortinget. For stortingsregjereriet som har hersket under skiftende mindretallsregjeringer har medført svært liten forutsigbarhet i politikken. Dette har i all vesentlig grad gått ut over næringslivet, som ofte har fått endret skattebetingelsene fra halvår til halvår.

Når Bondeviks første regjering søkte støtte først fra Høyre og Frp, for deretter å søke støtte fra Arbeiderpartiet og SV, så brakte det forvirring om denne regjeringens ståsted. Senterpartihøvdingen Jon Leirfall døpte i sin tid Venstre for vinglemennane. Denne betegnelsen passet godt til hele sentrumsregjeringen. Stoltenbergs regime var heller ikke bedre. Han fikk satt i gang en rekke store prosjekter, men måtte slite med vinglemennenes velsignelse, til tross for at det var Høyre som hjalp ham i posisjon.

Vinglingen førte til at det offentlige byråkratiet vokste ytterligere. Avstanden mellom folket og maktens tinde vokste. Folk gikk lei formynderi og at de offentlige tilbudene fra kommuner og fylker, til tross for en ufattelig rik stat, stadig ble svekket.

Den nye regjeringen møtes med store forventninger. Den er besatt med folk som har vist evne til å gjennomføre beslutninger, og den har alle muligheter til å få Stortingets aksept for å være mer langsiktig.

Våre ønsker er at regjeringen gjennomfører en politikk hvor verdiskapingen i industri og næringsliv igjen blir viktigst. En ny giv både i næringslivet og innen utdanning og forskning er nødvendig. Vårt håp er at samarbeidsregjeringen innser at å skape er viktigere enn å fordele.

For Bondevik tror jo på skaperen, ikke fordeleren.

For første gang siden Willochs andre regjering kan vi få en politikk ledet av regjeringen og ikke av Stortinget