T-banetunnel i Oslo

Ny T-bane går gjennom bergartenes sorte får

Alunskiferen som den nye avlastende t-banetunnelen vil kunne treffe på, har alt en bergart ikke bør ha. Det nordlige alternativet kan blir mye billigere.

Oslo Høyres forslag om å legge den nye T-banetunnelen lenger nord, vil redusere muligheten for at traseen vil komme i berøring med problematsik alunskiver. NB: Grafikken er ikke en geografisk gjengivelse av t-banen.
Oslo Høyres forslag om å legge den nye T-banetunnelen lenger nord, vil redusere muligheten for at traseen vil komme i berøring med problematsik alunskiver. NB: Grafikken er ikke en geografisk gjengivelse av t-banen. (Foto: Oslo Høyre)

Alunskiferen som den nye avlastende t-banetunnelen vil kunne treffe på, har alt en bergart ikke bør ha. Det nordlige alternativet kan blir mye billigere.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Omtrent en promille av Norges areal har alunskifer i berggrunnen. Hovedstaden er plassert i selve episenteret for den problematiske bergarten som ble avsatt for rundt 500 millioner år siden, sier Atle Dagestad, som er dr.ing. i hydrogeologi ved avdeling for grunnvann og urban geologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han viser til at både alunskifer og svartskifer, som det finnes mye av i Oslo, har skapt problemer i svært mange år. Både når vi har bygget tunneler og bygninger.

I Stortinget og bygningene har det oppstått mye skader som skyldes at skiferen sveller når den kommer i kontakt med luft og vann. Selv i kjelleren på Geologisk Museum på Tøyen sveller skiferen slik at gulvet presses opp.

Les også

Nord eller sør

Oslo har stort behov for en ny tunnel gjennom sentrum for å avlaste den eksisterende. Byrådet ønsker å bygge en ny nær den gamle, mens Høyre foreslår å bygge en lenger nord som får med nye bydeler.

Grafikken i toppen av artikkelen viser de to alternativene. Grafikken er ikke tegnet ut fra geografi, og gir ikke et presist bilde av lengde eller trasé. 

Et nytt argument for denne plasseringen, som Oslo Høyre reiser, er forekomsten av alun- og svartskifer som kan være vesentlig mindre. Likevel kan man ikke være helt sikker før det er foretatt grundige geologiske undersøkelser.

Hvis disse bekrefter antakelsene om mindre problematiske bergarter, kan det påvirke kostnadene i prosjektet betydelig.

T-banen i Oslo. Foto: Birgitte Haneide/Ruter

– Det å håndtere alunskifer i en ny t-banetunnel, både i selve tunnelen og når den skal legges i deponi, kan bli kostbart, sier senioringeniør i Statens vegvesen, Per Hagelia.

Han presisere også at ikke bare alunskifer er utfordringen, men i tillegg bergforhold generelt. Det er lite hensiktsmessig å optimalisere tunneltraséer med bare én tanke i hodet. Geologiske forundersøkelse for tunnelprosjekter i Oslo omfatter både miljøproblematikk, hydrogeologi, strukturgeologi og mer tradisjonell ingeniørgeologi.

Forundersøkelse for tunnelprosjekter i Oslo må i praksis være mer detaljerte enn for ordinære tunnelprosjekter.

– En bør være oppmerksomme på at ikke alle alunskifere sveller. Det finnes mange varianter, som også har ulikt syre- og metallpotensial med varierende strålefare. Alunskifermiljøet kan i tillegg gi redusert levetid for betong og stålarmering dersom utførelsen ikke er riktig. Systematisk forinjeksjon for å oppnå en mest mulig tett tunnel representerer her et viktig og nødvendig mottiltak, sier han.

Dersom en kun legger informasjon i geologisk kart til grunn, så er alunskifer og svart leirskifer begrenset til innenfor rødt markert område. Geologiske kart viser hva som er i overflaten. Bergartsgrensene er forskjøvet både horisontalt og vertikalt ned i grunnen. Det er derfor helt nødvendig å vurdere rekkefølgen i den vedlagte tabellen, da det er forventet at jo dypere en går ned i grunnen, jo lenger beveger en seg ned i lagrekken i tabellen. Foto: Structor Geomiljø AS

Grunnvann og urban geologi

En nye T-banetunnel vil skape voldsomme mengder sprengmasse som må deponeres. Oslo sliter allerede med å bli kvitt overskuddsmasser. Om mye av massene inneholder miljøproblematisk skifer må mye sendes til spesialdeponi.

– Jeg har sett på de to alternative traseene og hvilke leirskifere i kambro-silurlagrekken som kan forventes ut fra geologiske kart over berggrunnen i Oslo. Ut fra den typen leirskifer i kartet, som viser overflaten, kan det se ut som at man unngår alunskifer og beslektede svarte leirskifere ved valg av en nordlig t-banetunnel, sier seniorgeolog i Structor Geomiljø AS, Erik Endre.

Samtidig understreker Endre at når man leser kart og tabeller vil den leirskifertypen, som kan identifiseres i dagen, ikke nødvendigvis være den samme som påtreffes i en tunneltrase på et visst dyp i grunnen. Det må bekreftes ved supplerende undersøkelser, først og fremst med kjerneboring i grunnen som kan dokumentere hvor en er i lagrekken.

– Bergartsgrensene i Oslo har en generell helning på mellom 20 og 50 grader mot nord. Det betyr at mot nord beveger en seg opp i lagrekken, og mot sør ned i lagrekken.

Linjer som går nord-sør har også vertikale sprang som skyldes forkastninger i den aktive geologiske perioden for 270 millioner år siden, sier han.

Les også

Mange problemer

Det er ikke bare svelling som er problemet med slik skifter. Spesielt alunskifer inneholder mye tungmetaller og kan skape problemer både når de blottlegges i en tunnel og med avrenning når massene deponeres.

Slike masser inneholder også radioaktivt radon.

Vann som kommer i kontakt med alun- og svartskifer kan oppnå en svært lav pH og gjør at jern korroderer.

Andre varianter av alunskifer har høy bufferkapasitet på pH. Rør som går gjennom slik avrenning, kan brytes ned.  

Vil lenger nord

Geologi/geokjemi

Den «Kambrosilurske lagrekken»

  • Finnes primært i Oslofeltet, fra Langesund til Moelv
  • Sedimentære bergarter avsatt i havet for 542–416 millioner år siden
  • Inneholder bl.a. svarte leirskifere med potensial for syredannelse
  • Spesielt for mjøsområdet–mjøsmorene/leire

Hvorfor dannes det syre?

  • Svartskifer inneholder store mengder svovel i form av pyritt (FeS2) og pyrrhotitt (FeS)
  • 2𝐹𝑒𝑆2+2𝐻2𝑂+7𝑂2→2𝐹𝑒2++4𝑆𝑂42−+4𝐻+

Hva er problemet med syredannelse?

  • Acid rock drainage
  • Korrosjon

Andre problemer med svart leirskifer

  • Svelling
  • Radon
  • Stråling

Kilde: Sweco

Høyre har lagt fram et eget forslag til en ny t-banetunnel som de mener har mye større mulighet til å unngå de problematiske skiferbergartene og sedimentene som preger det mer sjønære sentrumsområdet.

Selv om denne traseen er 700 til 800 meter lenger vil det være store muligheter for å legge den i mindre problematisk fjellgrunn.

– Kostnadene med å håndtere vanskelig berggrunn er bare en av argumentene for en nordligere tunnel. Det viktigste er at de nye T-banestasjonene vil omfatte rundt 100.000 mennesker og gi de et mye bedre kollektivtilbud, sier Høyres byrådslederkandidat og leder for byutvikling-, miljø- og samferdselskomiteen i Oslo, Eirik Lae Solberg.

– Byrådets forslag om å sende alle nedenom sentrum passer ikke i Oslo, som er i ferd med å bli en mellomstor europeisk by. Det å presse alt inn langs Karl Johans gate er ikke langsiktig og en lite visjonær måte å benytte 20 milliarder kroner på. Et beløp som kan bli mye større om man møter på store problemer med berggrunnen, sier han videre. 

Ikke enig

At byrådet ikke er enig med Høyre om valget av ny t-banetunnel er ikke overraskende.

– Byrådets forslag til trasé for ny t-banetunnel vil gjøre at vi kan få femminutters avganger på alle T-banelinjer over hele byen, og dermed styrke kollektivtilbudet kraftig i en by som vokser raskt. I motsetning til Høyre har vi respekt for faglige råd, og har lyttet til den klare anbefaling fra våre fagfolk om at en trasé via Bislett, Stortinget og Grünerløkka vil styrke t-banetilbudet for klart flest reisende, sier byrådssekretær i byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Daniel Rees.

Han sier at forslaget bygger på at på at et stort flertall av de reisende har sentrum som mål for sin t-banereise, ikke et sted langs Ring 2, men at den foreslåtte traséen har noen fordeler og ulemper.

– Forekomsten av alunskifer langs deler av strekningen er en kjent ulempe, og fagfolkene våre har så langt vurdert dette som en håndterbar ulempe. Det vil bli grundig vurdert i konsekvensutredning knyttet til massehåndtering, sier Rees.

Artikkelen er oppdatert. Vi har understreket at grafikken i saken ikke kan tolkes som en geografisk framstilling av de ulike traseene. 

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå