TEK

Ny forskrift viser til foreldet og utgått standard

Forslaget til revidert TEK får slakt av byggenæringen. Det viser seg at et opprinnelig utkast stilte klarere og strengere krav til byggenæringen enn det som nå er på høring.

NS3031 har vært utgått i mer enn tre år. Standard Norge skriver at fordi forskriftene viser til standarden må den fortsatt brukes – og Direktoratet for byggkvalitet velger å fortsatt vise til den utgåtte standarden når TEK revideres.
NS3031 har vært utgått i mer enn tre år. Standard Norge skriver at fordi forskriftene viser til standarden må den fortsatt brukes – og Direktoratet for byggkvalitet velger å fortsatt vise til den utgåtte standarden når TEK revideres. (Bilde: Skjermdump, Standard Norge)

Forslaget til revidert TEK får slakt av byggenæringen. Det viser seg at et opprinnelig utkast stilte klarere og strengere krav til byggenæringen enn det som nå er på høring.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Forslaget til revidert Teknisk forskrift får hard kritikk. Enkle tiltak for utslippskutt er fjernet, direktoratet viser til utdatert standard og avviser å bruke levert energi som mål.

En revidert versjon av TEK, teknisk forskrift, er nå sendt på høring fra Direktoratet for byggkvalitet, Dibk. Målet med endringene er å redusere klimagassutslipp, høringsnotatet viser både til internasjonale forpliktelser og at byggenæringen skaper store utslipp. Men byggenæringen er ikke imponert. Tidligere har Teknisk Ukeblad skrevet om at selv om det innføres klimagassregnskap så er alt under bakken unntatt dette kravet. 

Veidekke mener forslaget ser bort fra de mest lavthengende fruktene, og er sterkt kritiske til forslaget.

Regjeringen fjernet krav

Det er ikke vår største entreprenør alene om. Også Erichsen & Horgen har kommentar til forslaget. De viser til at i en underlagsrapport til høringen ble det jobbet med bedre forslag, som både hadde krav til levert energi samt klimagass. Denne rapporten som ble utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse og Erichsen & Horgen, slo fast at med enkle midler og nærmest uten kostnader kunne krav til materialer alene redusere klimagassutslippene med 20 prosent. Hovedtiltaket var enkelt, en måtte bare stille et moderat krav til klimagass, og da ville bransjen våkne, verstingene på materialesiden lukes ut og besparelsen realiseres.

I høringsutkastet er alle krav til klimagass og overgangen til levert fjernet.

– Vi vet ikke hva som har skjedd, det DiBK nå har levert er noe helt annet enn de fremmet som utkast. Jeg kan ikke forstå dette annerledes enn at DiBK er overstyrt av politiske beslutninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Slik høringsutkastet ser ut viser det ingen forståelse for de klimautfordringene vi står overfor, sier Arnkell Jonas Petersen hos Erichsen & Horgen.

Arnkell er også professor II på Arkitektur og designhøgskolen i Oslo.

Avdelingsdirektør Christine Mollan Karlsen i Dibk bekrefter at direktoratet jobbet med et forslag basert på levert energi i 2019/2020, som en del av et forslag til en mulig skjerping av de gjeldende energikravene.

– Regjeringen har senere tatt beslutninger som bygger opp under at vi har nådd et punkt der det er nødvendig å vurdere ytterligere energieffektivisering mot økt bruk av materialer, både med hensyn til miljøbelastning og kostnader, skriver Karlsen i en e-post.

Holder fast på nettoenergi – vraker levert energi

Arnkell er også lite imponert over at DiBK fortsatt forholder seg til netto energibehov, som er en ikke målbar teoretisk verdi som uttrykker hverken energikostnader eller miljøbelastning.

Tenk deg et rom som trenger 200 watt for å varmes opp. Da er netto energibehov 200 watt. I ethvert bygg vil det være både distribusjonstap og reguleringstap, og det reelle energibehovet vil være høyere før energiproduksjon.

– Behovet for energi til bygget til å oppvarme det tenkte rommet, vil variere mye fra netto energibehovet, avhengig av systemutforming og energiforsyning.  I Standard Norges SN-NSPEK 3031:2020 er netto energi fjernet, den forholder seg kun til levert energi. Dette ble gjort etter at DiBK hadde indikert at de ikke hadde tenkt seg å benytte netto energi videre. En kan undre seg over hva som har endret seg, sier prosjektutvikler Arnkell.

Om målet var levert energi ville det være en stimulans til økt bruk av alternative energikilder, som varmepumper eller solkraft. I rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse og Erichsen og Horgen går det også frem at det er mulig å oppfylle kravene til levert energi for alle bygningstypene, og at kostnadene spenner fra lønnsomhet til ubetydelige kostnadsøkninger.

Les også

I utakt med verden

DiBK viser i høringsutkastet til standarder som ikke bare er utdatert, men som også er fjernet. Det heter at bygninger med over 1.000m2 oppvarmet bruttoareal skal ha «energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 prosent av normert netto varmebehov beregnet etter Norsk Standard NS 3031:2014».

– Den standarden har vært nær uendret siden 2007, og i 2018 ble den trukket fordi den strider mot europeiske standarder. Den er utdatert, det er rett og slett ikke forsvarlig å vise til den, sier Arnkell.

– Vi har ikke foreslått endringer i energireglene og per dags dato foreligger det ikke noen revidert utgave av NS3031 slik at vi viser fortsatt til denne, skriver Karlsen.

På nettsidene til Standard Norge er NS3031 merket med en varseltrekant og «Tilbaketrukket». Men Standard Norge skriver også at inntil en ny versjon blir utgitt, er det likevel 2014-utgaven av NS 3031som skal brukes ettersom de norske forskriftene viser til den.

Arnkell er ikke alene om å ha registrert at ny oppdatert TEK ikke vil bidra stort til å redusere utslipp, eller redusere energibruken.

– Vi jobber med en høringsuttalelse, jeg vet at Multiconsult gjøre det, samme gjelder flere foreninger og grupperinger. Hele bransjen er opptatt av dette, vanligvis er det ikke mye blest om noe så teknisk som en TEK, men nå snakker "alle" om dette, sier Arnkell.

Høringsfristen er 30. september.

Han viser til høringsutkastet der DiBK selv skriver at «Kravet til klimagassregnskap vil ikke i seg selv redusere utslipp, men vil gi økt bevissthet om klimagassutslipp fra byggematerialer.»

– Det virker helt i utakt med verden vi lever i. Er det virkelig nok å utgi en ny TEK for å øke bevisstheten noe, men ikke oppnå noe materielt, spør Arnkell.

Heller ikke Zero er imponert

– Den største skuffelen er at det ikke er satt noe tak på utslipp fra byggematerialer. Byggenæringen er klar for slike krav, det har vært gjennomført mange prosjekter som viser hvordan man kan redusere utslippene, sier Guro Hauge, fagansvarlig for bygg i miljøorganisasjonen.

Hun jobber nå med Zeros innspill i høringsrunden og sier de vil foreslå et realistisk krav til utslipp som gjør det mulig for næringen å innfri det, men som inkluderer en årlig innstramming som sikrer at ambisjonen går opp og utslippene ned.

Hauge peker på at Norcem snart innfører karbonfangst og vil tilby sement med betydelig lavere utslipp.

– Det er en rekke norske produsenter av byggevarer som har redusert utslippene og mange norskproduserte byggevarer har lavere utslipp enn importerte. Derfor har vi et konkurransefortrinn som fort kan forsvinne om ikke myndighetene begynner å stille krav, sier Hauge.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå