PROTECTOR RWS ANTI-DRONE

Ny bruk av våpenstasjonen: Slik fungerer det nye droneforsvaret fra Kongsberg og FFI

Lynkjapp utvikling fra serviett til skytefelt.

Demonstrasjon av nytt anti-dronesystem fra Kongsberg Defemce & Aerospace og Forsvarets forskningsinstitutt på Hengsvann skytefelt i desember. (Foto: FFI/KDA)

Lynkjapp utvikling fra serviett til skytefelt.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

For dem som følger Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) fra utsida, kom det som en rimelig stor overraskelse da det i desember kom for en dag at disse i samarbeid har utviklet et nytt anti-dronesystem.

Dette ble klart i forbindelse med at Tyskland la inn i en bestilling på droneluftvernet («Counter Unmanned Aerial System», C-UAS) som er basert på KDAs fjernstyrte våpenstasjon Protector RWS.

Samme dag som denne kontrakten ble inngått, ble systemet demonstrert for et knippe representanter fra Forsvaret på Hengsvann skytefelt like vest for Kongsberg.

Våpenstasjoner i nettverk

Det er FFIs egen infoavdeling som omtaler demoen som viser hvordan systemet kan oppdage og bekjempe en dronesverm.

Les også

– Dronene er små, flyr raskt og oppfører seg uforutsigbart. Det gjør dem vanskelige å oppdage og treffe. Det finnes i utgangspunktet ingen våpen som er tilpasset denne trusselen, sier Einar Østevold, ansvarlig for anti-drone-prosjektet ved FFI.

Han påpeker at det finnes en del jammere på markedet, men færre systemer som kan skyte ned droner.

Ifølge FFI var det deres forskningsledere Lorns Bakstad og Hege Jødahl, Gard Brandsæter fra KDA og Knut Erik Resell fra Nammo som kom på ideen om å bruke våpenstasjoner koblet sammen i ett nettverk for å bekjempe droner. Det startet som en uformell prat på en konferanse i 2016, og på klassisk vis ble det første utkastet skriblet ned på en serviett. 

Slik presenterer FFI og KDA det nye anti-dronesystemet. Videoen er fra demonstrasjonen som markerte avslutningen på forskningsprosjektet.

Med midler fra Kongsberg og Forsvarsdepartementet har utviklingen gått lynraskt – kun tre år fram til et produkt som nærmer seg ferdig. Ifølge KDA vil tysklandsprosjektet være en motor for den videre utviklinga.

Videreutviklet våpenstasjon

Den tyske anskaffelsesmyndigheten BAAINBw har bestilt utstyr for 250 millioner kroner.

Det tyske Protector antidrone-systemet skal monteres på pansrede, hjulgående kjøretøy av typen Boxer og skal integrere tredje generasjon Spexer-radar fra tyske Hensholdt for deteksjon og målfølging. Dette er Spexer 2000 3D M2.

Systemet bruker en 40-millimeter automatisk granatkaster med luftsprengning («airburst»), men kan også benytte større våpen opp til 30 mm maskinkanon og luftvernmissiler for å møte dronetrusselen.

Da Teknisk Ukeblad snakket med divisjonsdirektør for Protech Systems i KDA, Pål E. Bratlie, i desember, trakk han fram forskningsprogrammet de har hatt med FFI. Her har dyp læring/AI blitt brukt til å ta fram nye målfølgingsalgoritmer der våpenstasjonens sensorer er i stand til å «tracke» og følge små droner som kan være vanskelig å oppdage og for eksempel skille fra fugler.

Slik ser en drone ut etter et ublidt møte med en 40 mm airburst-granat. Foto:  FFI

Et nøkkelpunkt her er at det er eksisterende sensorer – radar, termisk og visuelt kamera – som brukes på en smartere måte og forbedrer ytelsen på våpenstasjonen.

KDA har levert 20.000 slike systemer fra før, og det er åpenbart et marked for at flere av dem kan ønske seg C-UAS-evne levert som en modul som kan kobles på eksisterende våpenstasjon. Etter at også Danmark la inn ei bestilling uka etter tyskerne, er det nå 23 nasjoner som bruker eller er i ferd med å ta i bruk Protector RWS. USA er den desidert største brukeren med over 16.000 våpenstasjoner som er kjøpt gjennom Crows-programmet.

Les også

Etiske problemstillinger

– Radaren klarer å oppdage dronene tidlig, men kameraene gir oss en mer nøyaktig retning. Bruker vi data fra de to sensorene sammen, får vi et bedre estimat for hvor dronen er, forklarer forsker Sigmund Rolfsjord, ifølge FFI.

I FFI-artikkelen kommer det fram at de også har testet mikrofoner som for peiling av droner selv om det ikke er fri sikt, men at denne sensoren foreløpig ikke er integrert i systemet.

Der påpeker forskningsinstituttet at våpenstasjonene i teorien kan oppdage og skyte ned droner automatisk, og at dette medfører noen etiske problemstillinger. KDA ser for seg to operatører: En som «jakter» droner og velger ut mål på kartet, og en som skyter ned:

Operatøren som «jakter» får oversikt over alt systemet mener er droner og hvilken drone systemet mener bør skytes ned først. Når operatøren har valgt ut en drone, følges den automatisk av systemet, men det er operatøren som trykker på avtrekkeren.

Når operatøren trykker på avtrekkeren, sikter våpenstasjonen ikke der dronen er akkurat nå, men der den tror dronen er når ammunisjonen når frem. Disse beregningene justeres etter hva slags ammunisjon en skyter med.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå