Reelwell vinner stadig priser for sin nye boreteknologi, og seiler opp blant favorittene til årets innovasjonspris på ONS. I mai mottok selskapet «Spotlight on New Technology Award» på verdens største oljemesse, Offshore Technology Conference (OTC) i Houston.
Reelwell har utviklet et nytt borekonsept, Reelwell Drilling Method (RDM), som kan føre til merutvinning av olje og gass verdt titalls milliarder kroner årlig på norsk sokkel.
Konseptet er vesentlig annerledes enn konvensjonell boring. Mens en vanlig borestreng drives framover av tyngdekraften, baserer Reelwells løsning seg på et stempel som monteres på strengen slik at man kan sette væske under trykk og presse borehodet framover.
– Ettersom vi ikke er avhengige av tyngdekraft for å drive borehodet, kan vi bore lange horisontale brønner, sier direktør Ove Hole i Reelwell.
30 kilometer brønn
Til nå har det vært store begrensninger på hvor bratt en borestreng kan bøyes i sideretningen og hvor langt den kan gå. Tanken med Reelwell-løsningen er at man kan bore i hvilken som helst retning.
– Vår løsning gjør det mulig for å produsere funn som ligger langt fra eksisterende innretninger. Foreløpig sier vi at vi kan bore 20 kilometer lange horisontale brønner, men teoretisk kan vi bore 30 kilometer. Verdensrekorden i dag er rundt 12 kilometer, sier Hole.
Les også: – Kan bore tre mil horisontalt
Store gevinster
Mange operatører er interessert i konseptet. Og Shell har bestemt seg for å teste teknologien i et produserende felt i Canada. Dersom testen lykkes, kan teknologien bli tatt i bruk til å utvinne milliardverdier på norsk sokkel som kunne gått tapt.
Det finnes mange små olje- og gassfelt som ikke er store nok til å forsvare egne utbygginger. Men de kan bli svært lønnsomme dersom man kan produsere fra eksisterende innretninger.
– I tillegg gir teknologien vår vesentlig bedre kontroll over brønnen, sier Hole.
Sikrere boring
Teknologien er såkalt trykkstyrt boring som innebærer at man har bedre kontroll over trykket i brønnen. Den store boretekniske utfordringen er å sikre at trykket i brønnen er høyt nok til å hindre væske å strømme inn, men samtidig ikke høyere enn at formasjonen sprekker. Dette kalles borevinduet.
Nederst i borestrengen er det en ventil som kan stenges av for å holde konstant trykk i reservoaret.
.png){kind=logo}
– Denne ventilen utgjør en ekstra sikkerhetsbarriere. Og fordi løsningen gir bedre kontroll blir det enklere å bore i reservoarer med utfordrende trykkforhold. Det er mulig å koble på nye rør på borestrengen uten at det påvirker trykket nede i brønnen, og man unngår derfor sirkulasjonstap. Vi er ikke avhengige av tyngdekraft for å drive borehodet fordi et stempel presser borestrengen ned i bakken. Dermed kan vi bore lange horisontale brønner, sier Hole.
Les også: Øker utvinning med ny teknologi
Bedre målinger
Han understreker at en annen viktig egenskap ved teknologien er at den doble borestrengen kan brukes til å sende signaler fra nedihulls måle- og loggeutstyr til overflaten. Dette er mye raskere og har mye større kapasitet enn ved konvensjonell telemetriteknologi som brukes i dag der signalene sendes som trykkpulser i borevæsken. Systemet eliminerer også fare for å miste signalet ved sirkulasjonsproblemer.
