Longannet kullkraftverk (Bilde: Scottish Power)

Ny adresse for månelandingen

  • Kraft

Mobile Test Unit (MTU)

  • Aker Clean Carbons fangstanlegg er designet for å kunne flyttes og teste ut ulike røykgasser både fra gass- og kullkraft.
  • Fra september i 2008 ble anlegget testet på gass i Risavika utenfor Stavanger. I mai 2009 ble det koblet til kullkraftverket i Longannet.
  • Til neste år flyttes anlegget til Mongstad
  • Totalt har anlegget hatt 10 000 driftstimer, hvorav 6300 driftstimer ved Longannet
  • Fem ulike aminblandinger er blitt testet
  • Rundt 220 tonn CO2 er blitt fanget fra Longannet, og sluppet ut igjen
  • Scottish Power planla å deponere gassen i et deponi i grunnen under kullkraftverket, men bergarten viste seg å være dårlig egnet.
  • Anlegget kan rense en røykgassmengde på 1000 m3/time, som gir 60-180 kg CO2/time avhengig av CO2 innholdet i røykgassen.
  • Fangstanlegget gir ingeniørene verdifull informasjon om blant annet energiforbruk og hvor mye CO2 som fanges.

Kull og karbonfangst

  • En drøy fjerdedel av verdens energiforsyning er basert på kull, ifølge IEA.
  • Det internasjonale energibyrået (IEA) har foreslått å bygge 30 CO2-fangstanlegg for kull hvert år i perioden 2010 til 2050 for å kunne oppnå FNs klimamål.
  • Den gjennomsnittlige virkningsgraden for alle verdens kullkraftverk er i dag på rundt 34%.
  • Fangstteknologienes utfordring er vesentlige oppskaleringsproblemer, skyhøye utviklingskostnader og dårlig energieffektivitet.
  • Moderne kullkraftverk som bygges vil kunne ha en virkningsgrad på rundt 50% i 2015. Med et moderne CO2-fangstanlegg tilkoblet vil virkningsgraden da falle til 40%.
  • Energiutfordringen forsøkes å løses gjennom forskningsprosjektet Solvit, som ble lansert i 2008.
  • I løpet av åtte år skal blant annet fangstteknologiens energiforbruk halveres. Så langt har Aker Clean Carbon oppnådd snaut 35 prosent bedre energieffektivitet.


LONGANNET I SKOTTLAND: En regjering som har vedtatt et mål om å få til fullskala rensing av CO2 fra en av de store utslippskildene i landet fra 2014. Ambisjonen er å bli den første nasjonen som er først ute med fullskala fangst og deponering av CO2 i ett prosjekt.

Høres kjent ut? Nei, det er ikke snakk om Jens Stoltenbergs månelanding på Mongstad, som nylig ble utsatt til 2018. Det var den britiske regjeringen som i 2007 utlyste en konkurranse om 1 milliard pund til det selskapet som kommer opp med det beste CO2-håndterings-prosjektet for kullkraft.

PÅ BEFARING: - Det er påfallende at vi må reise over Nordsjøen for å få anerkjennelse for kompetansen vi har hjemme, sier konserntillitsvalgt Atle Teigland i Aker Solutions.
Høres kjent ut? Nei, det er ikke snakk om Jens Stoltenbergs månelanding på Mongstad, som nylig ble utsatt til 2018. Det var den britiske regjeringen som i 2007 utlyste en konkurranse om 1 milliard pund til det selskapet som kommer opp med det beste CO2-håndterings-prosjektet for kullkraft. PÅ BEFARING: - Det er påfallende at vi må reise over Nordsjøen for å få anerkjennelse for kompetansen vi har hjemme, sier konserntillitsvalgt Atle Teigland i Aker Solutions. Jannicke Nilsen

11 opprinnelige kandidater er nå redusert til to, og i løpet av neste vår skal regjeringen etter planen kåre en vinner. Med i konkurransen er norske Aker Clean Carbon, det samme selskapet som bygger testanlegget for CO2-fangst på Mongstad. Selskapet er valgt som teknologileverandør til et prosjektet som Scottish Power nå håper skal sikre dem den britiske statsmilliarden.

Vinner Scottish Power, kan Aker-konsernet være med og rense to millioner tonn CO2 i året. Det er dobbelt så mye som planlagt på Mongstad, og anlegget kan bli blant de første store fangstanlegg for kullkraft i verden

– Vi er en av aktørene, og dette er et veldig spennende prosjekt for oss. Vi gjør alt vi kan for å vinne denne konkurransen, sier Scottish Powers CCS-sjef, Steven Marshall.

Tester fangstteknologi

Vi er inne i administrasjonslokalene til Europas tredje største kullkraftverk, Longannet (2400 MW), en snau time utenfor Edinburgh. Hvert år slipper kullkraftverket ut seks millioner tonn CO2. Hvis vinden blåser riktig vei, blir Aker Clean Carbon teknologileverandør til storskala rensing av kraftverket i løpet av 2014. Det er samme år gasskraftverket på Mongstad skulle hatt fullskala rensing.

Ved siden av Marshall står en tydelig stolt teknologisjef Oscar Fr. Graff i Aker Clean Carbon. Han viser fram en plansje over selskapets flaggskip, et mobilt fangstanlegg. I drøyt ett år har testenheten vært koblet til kullkraftverket og testet ut det norske selskapets aminbaserte fangstteknologi.

LETTERE UTE: ¿ Man kan nesten si at månelandingen har flyttet til utlandet, når vi ser at norske aktører klarer å komme seg fortere fram her i Skotland, sier leder i Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevold, Til høyre, teknisk CCS-ansvarlig i Zero, Marius Gjerset.
LETTERE UTE: - Man kan nesten si at månelandingen har flyttet til utlandet, når vi ser at norske aktører klarer å komme seg fortere fram her i Skottland, sier leder i Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevold. Til høyre, teknisk CCS-ansvarlig i Zero, Marius Gjerset. Jannicke Nilsen

Får oppmerksomhet

En rekke aktører har fått øynene opp for Aker Clean Carbon etter at selskapet fikk lirket en fot innenfor den norske CO2-satsingen. I siste liten ble karbonfangstselskapet kvalifisert som teknologileverandør og vant etter hvert kontrakten verdt en halv milliard kroner for å bygge det aminbaserte fangstanlegget på Mongstad (TCM). Rykter om at selskapet ble valgt for å stimulere norsk industri, og beskyldninger om politisk samrøre til tross, Scottish Power så mot Norge da de skulle velge teknologileverandør.

BEVIS: ¿ Dette er beviset på at fangstenheten renser utslippene. Det er flygeaske og svoveldioksid som fjernes, forklarer Aker Clean Carbons teknologisjef Oscar Fr. Graff.
En rekke aktører har fått øynene opp for Aker Clean Carbon etter at selskapet fikk lirket en fot innenfor den norske CO2-satsingen. I siste liten ble karbonfangstselskapet kvalifisert som teknologileverandør og vant etter hvert kontrakten verdt en halv milliard kroner for å bygge det aminbaserte fangstanlegget på Mongstad (TCM). Rykter om at selskapet ble valgt for å stimulere norsk industri, og beskyldninger om politisk samrøre til tross, Scottish Power så mot Norge da de skulle velge teknologileverandør. BEVIS: - Dette er beviset på at fangstenheten renser utslippene. Det er flygeaske og svoveldioksid som fjernes, forklarer Aker Clean Carbons teknologisjef Oscar Fr. Graff. Jannicke Nilsen

Sammen med Shell og National Grid dannet det spanskeide energikonsernet et konkurransedyktig konsortium for å konkurrere om den britiske CCS-milliarden, og valgte Aker Clean Carbon som teknologileverandør.

Nå vil Graff vise fram fangstanlegget, en blå container som inneholder den hemmelige teknologien selskapet håper skal gjøre klima- og industrihistorie i framtiden.





Rekordfart

– Leveringstiden på dette fangstanlegg var sju måneder. Det var så lang tid det tok å bygge dette mobile testanlegget på Aker Verdal. Det er rekord i konsernets historie.

– Så hvis vi bestiller et ferdig fangstanlegg til Mongstad nå, så er det ferdig til jul? spør Marius Gjerset i miljøstiftelsen Zero.

– He he. Nei, et storskala fangstanlegg kan bygges på omlag 2,5 år, sier Graff.

Det finnes tre ulike tekniske løsninger for å fange CO2. To metoder går ut på å fange gassen under selve kraftproduksjonen. Den siste teknologien, som Aker Clean Carbon jobber med, går ut på å fange CO2'en etter at kraftproduksjonen har funnet sted. Såkalt etterrens, eller post-combustion, som det heter på fagspråket.

CO2-fangst fra fossile utslippskilder er imidlertid ikke "plug and play":

  • Teknologien er krevende og kostbar. Aker Clean Carbon har spyttet inn 400 millioner av egen lomme til teknologiutvikling.
  • Aminteknologien forårsaker utslipp av potensielt kreftfremkallende aminer til luft. Dette mener imidlertid selskapet de nå har funnet en løsning på (TU nr. 22, red. anm).
  • Teknologien er energikrevende, og fører til redusert energiutbytte for kraftverkene.

– Kullkraftverket har en virkningsgrad på 38 prosent. Å fange to millioner tonn CO2 krever en fjerdedel av energien vi produserer, sier Scottish Powers' Marshall.

En rekke aktører har fått øynene opp for Aker Clean Carbon etter at selskapet fikk lirket en fot innenfor den norske CO2-satsingen. I siste liten ble karbonfangstselskapet kvalifisert som teknologileverandør og vant etter hvert kontrakten verdt en halv milliard kroner for å bygge det aminbaserte fangstanlegget på Mongstad (TCM). Rykter om at selskapet ble valgt for å stimulere norsk industri, og beskyldninger om politisk samrøre til tross, Scottish Power så mot Norge da de skulle velge teknologileverandør. BEVIS: - Dette er beviset på at fangstenheten renser utslippene. Det er flygeaske og svoveldioksid som fjernes, forklarer Aker Clean Carbons teknologisjef Oscar Fr. Graff. Oscar Fredrik Graff

Klikk her for å se illustrasjonen i større versjon.

FANGSTPROSESSEN:

Gamle kullkraftverk

Fordelen ved etterrensing er at kraftproduksjonen ikke blir forstyrret, dersom fangstanlegget skulle svikte. Og ikke minst: Fangstenheten kan monteres på eksisterende kraftverk, basert både på kull og gass.

– Det er et stort antall eksisterende kullkraftverk i Europa. Vi sikter oss inn mot det internasjonale markedet, vi tror kull vil spille en stor rolle i den framtidige energiproduksjonen. Vi har tro på at det vil bli stort behov for slike renseanlegg i framtiden, sier Graff.

Konserntillitsvalgt Atle Teigland er oppglødd. Teigland representerer 5000 ansatte i Aker Solutions, og tror Aker Clean Carbons arbeid vil kunne få mye å si for norsk industri.

– Jeg synes det er påfallende å se det store engasjementet for CO2-fangst og lagring her i Storbritannia. Det er forunderlig at vi må reise over Nordsjøen for å få anerkjennelse på kompetansen vi har hjemme i Norge. Kompetansen vår er årsaken til at vi har fått bli med i dette konsortiet, sier konserntillitsvalgt Atle Teigland.

- FOR LITE AMBISIØST: - Scottish Power burde hatt planer om fullskala rensing, ikke bare 2 millioner tonn CO2, mener nestleder i Natur og Ungdom, Silje Lundberg.
– Jeg synes det er påfallende å se det store engasjementet for CO2-fangst og lagring her i Storbritannia. Det er forunderlig at vi må reise over Nordsjøen for å få anerkjennelse på kompetansen vi har hjemme i Norge. Kompetansen vår er årsaken til at vi har fått bli med i dette konsortiet, sier konserntillitsvalgt Atle Teigland. LITE AMBISIØST: - Scottish Power burde hatt planer om fullskala rensing, ikke bare 2 millioner tonn CO2, mener nestleder i Natur og Ungdom, Silje Lundberg. Jannicke Nlsen





Milliardindustri

Britiske energimyndigheter tror at satsingen på fangst og lagring av CO2 kan utvikle seg til en industri som genererer 100 000 arbeidsplasser og en omsetning på drøyt 60 milliarder kroner i året innen 2030. Den tanken vil fagrørsla at skal gjøre seg mer gjeldende i Norge.

– I utgangspunktet har vi ikke samme behovet for å rense utslippene hjemme. Samtidig er det viktig at det legges til rette for framtidig norsk industrikompetanse. Hvis vi bygger på det vi allerede har, skaper vi kjempemuligheter som vil generere penger og arbeidsplasser. Samtidig kan vi bistå med miljøkompetanse i andre land som ikke har de ressursene vi har, som Kina, sier Atle Teigland, konserntillitsvalgt for 5000 ansatte i Aker Solutions.

Konserntillitsvalg Atle Tranøy i Aker ASA er enig.

– Vi vet ennå ikke hva Akers innsats i Longannet vil ha å si for norsk industri. Det er naivt å tro at ikke andre land også kan ha dette perspektivet. Norske myndigheter må få fullskala rensing opp og stå i Norge så fort som mulig. Det er viktig å komme tidlig på banen slik at vi kan etablere en posisjon, sier Tranøy.





– Eneste som kan levere

I over ett år har Aker Clean Carbons teknologisjef fulgt resultatene fra fangstanlegget med argusøyne. Det går riktig vei, ifølge Graff. Det er mye som står på spill for selskapet, som er Kjell Inge Røkkes satsing på CO2-fangst fra fossile utslippskilder. De trenger gode resultater å vise til, dersom de skal vinne den britiske konkurransen. Selv om verdens første professor i CO2-håndtering, professor Stuart Hazeldine ved Universitetet i Edinburgh, mener den britiske regjeringen egentlig ikke har et valg. Det må bli konsortiet til Scottish Power.

– Konsortiet er det eneste som kan levere til 2014. Konkurransen er allerede etter skjema, og for å få det på skinner må vinneren avklares snart, sa Hazeldine til nyhetsnettstedet Business Green allerede i november i fjor.

HIT, MEN IKKE LENGER: Det er ikke lov å ta bilder inne i Clean Carbons CO2-fangstanlegg, som huser den hemmelige aminteknologien.
HIT, MEN IKKE LENGER: Det er ikke lov å ta bilder inne i Clean Carbons CO2-fangstanlegg, som huser den hemmelige aminteknologien. Jannicke Nilsen

Infrastruktur på plass

Mange peker på Scottish Powers' åpenbare fordeler i konkurransen. Kullkraftverket i Longannet ligger i nær tilknytning til eksisterende gassrør kontrollert av partneren National Grid. Nettoperatøren har oppdraget med å transportere CO2 fra Longannet til Golden Eye-plattformen utenfor kysten, som Shell opererer. Her skal gassen deponeres permanent i geologiske strukturer under havbunnen, i et tidligere gass-kondensat felt.

Skottish Powers eneste konkurrent er E. ON, som planlegger å erstatte det gamle kullkraftverket på Kingsnorth med et splitter nytt 1600 MW kullkraftverk. Nye kullkraftverk klinger ikke godt i miljøbevegelsens ører, og myndighetene har hele tiden vært klare på at de ønsker rensing av et eksisterende kullkraftverk for å demonstrere mulighetene ikke bare i Storbritannia, men også i andre store kullnasjoner, som Kina.





Flygeaske og svovel

Møkkete vann renner ut av kranen, som teknologisjefen nettopp har skrudd opp. Røkgassen må renses før CO2'en fanges. Det er derfor det er mye mer krevende å fange CO2 ved kullkraftverk enn fra et gasskraftverk. Representanter for miljøorganisasjonen Natur og Ungdom og miljøstiftelsene Zero og Bellona flokker seg rundt.

– Dette er beviset på at fangstenheten renser utslippene. Det er flygeaske og svoveldioksid som fjernes, forklarer Graff.

Miljøbevegelsen er samlet i kritikken mot regjeringens utsettelse av fullskala rensing av Mongstad. Den offisielle forklaringen om utsette investeringsbeslutningen til resultater fra testsenteret foreligger, møter ikke stor forståelse.

– Man er langt nærmere månen her i Skottland enn hjemme i Norge. EU og Storbritannia har en helt annen, mer aggressiv holdning til dette, på tross av finanskrise og teknologiske utfordringer. De gir ikke ett selskap monopol på månelandingen, men utlyser en åpen konkurranse, sier leder Olav Skaalvik Elvevold i Natur og Ungdom, og viser til at regjeringen har fått kritikk for å gi Statoil for frie tøyler i Mongstad-prosjektet.

Steven Marshall er sjef for Scottish Powers satsing på CO2-rensing.
SJEF: Steven Marshall er sjef for Scottish Powers satsing på CO2-rensing. Jannicke Nilsen

Aker Solutions

– Man kan nesten si at månelandingen har flyttet til utlandet, når vi ser at norske aktører klarer å komme seg fortere fram og implementere denne teknologien her. Hjemme i Norge er det bare statens egne folk som sier at det ikke er mulig å komme i mål i 2014, sier Skaalvik Elvevold.

I løpet av ett års tid skal Aker Clean Carbon levere en detaljert oversikt over løsningene for fangstanlegget og kostnadene for hele prosjektet, pluss minus ti prosent, til britiske myndigheter.

Vinner Scottish Power statsmilliarden neste år, blir det Aker Solutions som skal levere fangstanlegget og gjøre de nødvendige ombygningene på kullkraftverket. Aker Clean Carbon leverer teknologi, design og aminblandingen som fanger CO2'en.

– Dette handler ikke om nasjonalt mindreverdighetskompleks, men Norge har gått høyt på banen. Vi skulle ta ansvar for egne miljøsynder ved å ta en lederrolle i karbonfangst og lagring. Vi må komme oss forbi testing og prototypstadiet, sier Elvevold.