Elektrifisering av sokkelen

NVE-sjefen: «Å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet»

– Dette er kraft vi også kunne trengt til andre formål, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

– Dette er kraft vi også kunne trengt til andre formål. Men petroleumsnæringen har nok større betalingsevne for denne krafta enn en del grønne næringer, sier NVE-direktør Kjetil Lund.
– Dette er kraft vi også kunne trengt til andre formål. Men petroleumsnæringen har nok større betalingsevne for denne krafta enn en del grønne næringer, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

– Dette er kraft vi også kunne trengt til andre formål, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Jeg tror det har blitt klarere for folk at det å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet, fordi det presser opp strømprisen og øker presset på kraftnettet. Dermed kan det bli mer krevende å nå de andre målene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

– Dette er kraft vi også kunne trengt til andre formål. Men petroleumsnæringen har nok større betalingsevne for denne krafta enn en del grønne næringer, legger Lund til.

Trekkes fram i vindkraftdebatten

Han tror denne avveiingen har blitt tydeligere for folk de siste årene, og registrerer at temaet også trekkes fram i vindkraftdebatten.

– Norge ønsker å elektrifisere transportsektoren og legge til rette for grønn verdiskaping som batteri- og hydrogenfabrikker. Det krever mye kraft. Vi vet også at det er vanskelig å få aksept for nye utbygginger, enten vi snakker vind- eller vannkraft.

– Dette er et dypt politisk spørsmål, så mitt ærend er bare å vise fram at her er det avveininger vi må gjøre, sier Lund

– Ikke en opplagt klimagevinst

I en kronikk i Aftenposten peker han på at det er umulig å få oppfylt både ønsket om mer kraft til ny industri, lave kraftpriser og samtidig unngå kraftutbygginger og naturinngrep.

«På noen områder, som i petroleumssektoren, er den globale klimaeffekten av elektrifisering mindre opplagt. Økt bruk av elektrisk kraft på norsk sektor til erstatning for gass fører til at mer av gassen frigjøres for eksport til andre land og kan gi økte utslipp der», skriver Lund.

Han legger til gassen som eksporteres kan erstatte kull, og at et stort gasskraftverk på land er mer effektivt enn gassturbinene på sokkelen, noe som gir en klimaeffekt.

– Men er ikke en opplagt klimagevinst og veldig det krever en stor ressursinnsats, sier Lund.

Les også

Økt CO₂-avgift kan gi flere plattformer på strøm 

I 2019 mottok Statnett søknader fra olje- og gassbransjen tilsvarende 2.000 MW. Hvis Equinor gjennomfører alle sine elektrifiseringsplaner, blir de Statnetts aller største kunde.

Daværende teknologidirektør, nå konsernsjef i Equinor, Anders Opedal, sa til TU at én av drivkreftene er at Equinor ønsker å redusere det de betaler i CO₂-avgift, som i 2018 var 400 millioner. Siden har både CO₂-avgiften og prisen på EUs CO₂-kvoter økt.

– Med forslag om CO₂-pris på 2.000 kroner og et veldig gunstig oljeskatteregime, kan det gi en ny dynamikk i antall felt som vil elektrifisere. Det vil kreve enda mer kraft enn det som ligger i våre vurderinger, og et større press på kraftprisen og kraftnettet, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

MDG og Ap skeptiske til kraft fra land

Torsdag godkjente regjeringen at feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog skal få strøm fra land, via Johan Sverdrup-feltet. Kraften hentes fra Tysvær kommune.

Det har hittil vært bred politisk enighet om elektrifisering av sokkelen. Men landskapet er i endring:

Frp har lenge vært motstandere, men før jul fikk de uventet støtte fra Miljøpartiet de Grønne, som vil at elektrifisering bare skal skje ved hjelp av havvind, som kan sendes ut på strømnettet når oljefelt tas ut av produksjon.

Nå legger også Arbeiderpartiet seg på denne linja. I TU advarer Espen Barth Eide om at «tiltak som kutter utslipp før 2030 kan føre at vi låser oss til teknologier som ikke skal være med til 2050».

TU har tidligere skrevet at elektrifisering av sokkelen, også fra havvind, kan havne utenfor EUs definisjon av grønne investeringer, fordi det bidrar til å opprettholde bruken av fossilt brennstoff.

Les også

Miljøbevegelsen foretrekker havvind

Heller ikke miljøbevegelsen er entydige i støtten til kraft fra land. WWF Verdens naturfond mener at en delvis elektrifisering av sokkelen må gjøres med flytende havvind eller annen fornybar offshoreteknologi.

– Det er et feilgrep å elektrifisere oljefelt med kraft fra land for å kutte utslipp. Utslippene fra produksjonen utgjør en liten del av totalutslippene fra olje og gass. Og naturkostnadene fra kraftproduksjon på land koster mer enn det smaker, sier Ragnhild E. Waagard i WWF.

Også miljøstiftelsen Zero foretrekker å bruke havvind, men støtter generelt å elektrifisere sokkelen: «Når man slutter å brenne gass, kan den bli brent av andre(...). Men totalforbruket av fossil går ned, og utslippene går ned. Dette er kjernen i all klimapolitikk», skriver Zero-leder Marius Holm på Twitter.

Miljøstiftelsen Bellona har lenge vært en ivrig forkjemper for elektrifisering av sokkelen. I en podkast med Høyre-politiker Fabian Stang, sier Bellona-leder Frederic Hauge at det fortsatt er en god idé på noen installasjoner med lang levetid, men at «dette var en bedre idé for noen år siden, for da var det lengre nedskrivingstid på installasjonene». 

Les også

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå