.jpg)
Kun et fåtall borettslag og sameier har solceller. Mens det har vært fritt fram for eneboligeiere å bruke og omsette egenprodusert strøm, har folk i leilighet blitt møtt med regler som har gjort det lite lønnsomt å spleise på solcelleanlegg – selv om de har store tak og aldri så gode forutsetninger for innhøsting av solenergi.
Ifølge en forskningsrapport fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI) er det bare rundt 20 av landets boligselskaper som har installert solcelleanlegg. Samtidig er det 12.000 småhus som har det. De nye strømprisene og Enova-støtten har gjort det enkelt å regne hjem investeringen, og etterspørselen etter solceller har økt kraftig. Bare i år er det installert over 4000 solcelleanlegg her i landet.
Hovedproblemet er at det ikke er mulig å forbruke den felles egenproduserte strømmen i de individuelle boligene uten å måtte betale både nettavgift, elavgift og mva., skriver FNI. «Dette står i kontrast til eneboliger, som kan forbruke egenprodusert strøm avgiftsfritt, siden en enebolig kun har ett tilknytningspunkt til strømnettet,» heter det i rapporten.
Nå håper Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at nye regler skal gjøre det gunstigere også for boligsameier å investere i solceller. Forslagene til regelendringer har vært ute på høring, nå skal RME (Reguleringsmyndigheten for energi), som er underlagt NVE, oppsummere høringsinnspillene og sende en anbefaling til Olje- og energidepartementet.
Opptil 500 kilowatt
I et videomøte med TU forteller Ingvild Grøtterud Birkeland, avdelingsingeniør i RME, og Martin Windju, saksbehandler for konsesjonssaker i NVE, om forskriftsendringene som taler i favør av delt energiproduksjon i boligselskaper, det vil si alt fra tomannsboliger til høyblokker.
– Forskriftene gjelder alle bygg innenfor samme gårds- og bruksnummer, uavhengig av hva eiendommen brukes til. De gjelder også næringsbygg, for eksempel, presiserer Ingvild Birkeland.
For det første skal produsenter av fornybar kraft nå kunne dele produksjonen sin med øvrige nettkunder på samme eiendom. Per i dag har ikke bygg med leiligheter samme mulighet som eneboliger til å forbruke egenprodusert kraft. Kunder som går sammen om å investere i fornybar kraftproduksjon innenfor en felles eiendom, vil nå kunne utnytte produksjonen til å «redusere sitt eget uttak fra nettet over en time», ifølge RME.
– Vi forslår en grense der produksjon fra anlegg med installert effekt opptil 500 kilowatt kan deles mellom flere målepunkter innenfor samme eiendom, sier Birkeland.
Hvis man produserer mer enn 100 kW i dag, kan man ikke være plusskunde, og følgelig må man betale innmatingstariff.
Produksjonsbegrensning
Dette betyr likevel ikke at et boligkompleks med store takflater nødvendigvis vil ønske å ta ut hele potensialet for kraftproduksjon. Plusskunder, altså strømkunder som både bruker og produserer elektrisitet, vil imidlertid ikke kunne mate ut mer enn 100 kW på nettet uten å betale fastledd for innmating.
Plusskundegrensen på 100 kW gjelder overskuddsproduksjonen som mates ut på nettet, altså boligens produksjon minus eget forbruk. I prinsippet han man altså installere mer enn 100 kW hvis man vet at man ikke kommer til å mate ut mer enn 100 kW til nettet, og likevel være plusskunde.
– Man kan ha større anlegg enn dette også, men da må man betale fastledd for innmating, utdyper Birkeland.
– Det mest lønnsomme er ofte å bruke det man selv har produsert, fordi man reduserer uttaket fra nettet den aktuelle timen. Man unngår dermed utgifter til kraft, nettleie og andre avgifter, fastslår hun.
– Hva om man slumper til å levere ut mer enn 100 kilowatt i en periode?
– Da må man betale fastledd for innmating for den kraften man mater ut på nettet.
Birkeland synes frykten for denne tariffen er noe overdreven – den utgjør tross alt ikke mer enn 1,43 øre per kilowattime.
– Det er ikke veldig mye sammenlignet med dagens strømpriser, sier hun.
Rapporteringsplikt fra 2 GWh
Birkeland ønsker også å informere om regelverket for omsetningskonsesjon, en ordning som en del frykter innebærer mye byråkrati og avgifter. Kravet oppstår idet produksjonen overskrider én gigawattime i året («midlere årsproduksjon»).
– Dette har vi myket opp ved å endre kravene for omsetningskonsesjon mellom én og to gigawattimer. Man må fortsatt ha omsetningskonsesjon, men det er færre krav til rapportering enn tidligere, sier Birkeland.
Dette vil i all hovedsak gjelde næringslivskunder. For å produsere 2 GWh må man i Sør-Norge ha et anlegg med nærmere 6000 solcellemoduler. Først da får man rapporteringsplikt til NVE-digitale tjeneste E-rapp.
– Hvor omfattende er denne rapporteringen?
– Det skal rapporteres én gang i året. Det er ikke veldig omfattende, svarer Birkeland, som anslår at for de fleste er jobben gjort på én til to dager.
Åpner ikke for nabodeling
Birkeland forteller at RME går inn for å tillate deling av lokalprodusert strøm til gårds- og bruksnummer, ikke tilknytningspunkt, som i dag. Tidligere var det ikke tillatt å dele overskuddsproduksjon mellom målepunkt. Nå vil bygg med flere målere, for eksempel tilknyttet bedrifter eller leiligheter, stå friere.
Og selv om man har flere målere et boligselskap, vil man heretter kunne dele anlegget på alle boenhetene – såfremt de deler gårds- og bruksnummer.
– Dette er en generell avgrensning, og noen vil falle utenfor. Vi har forsøkt å finne beste mulige løsning, sier Birkeland.
– Hva om man har samme gårdsnummer, men ulike bruksnummer?
– Da vil man ikke kunne delta i delingsløsningen. Både gårdsnummer og bruksnummer må være like, svarer Birkeland.
Martin Windju trekker skyter inn at en avgrensning på gårds- og bruksnummer har den fordelen at den i liten grad åpner for tolkningstvil. Både for Skattedirektoratet, som skal bestemme avgifter, og for sluttbrukere.
– Det er bra å vite sikkert med en gang om man faller inn under en ordning eller ikke, bemerker Windju.
– Vi har vurdert flere ulike geografiske avgrensninger, og mener at avgrensning på eiendom er tydelig, sier Birkeland.
Dette åpner imidlertid ikke for at naboer på forskjellig eiendom kan dele på solcelleanlegg, ei heller sameier hvor hver enhet har eget gårds- eller bruksnummer.
– Vi er nødt til å ha visse avgrensinger i delingsløsningen, og vi må balansere ulike hensyn, begrunner Birkeland.
– Ifølge Statnett vil vi om få år ha kraftunderskudd i Norge, er ikke det viktigste nå å åpne slusene og øke strømforsyningen?
– Det er mange hensyn å ta. Mens solcelleforeningene ikke ønsker at det skal være en øvre terskel for hvor mye man kan dele, ønsker flere nettselskap strammere tøyler, svarer Ingvild Birkeland.
Et argument for det siste er at når man reduserer uttaket sitt av strøm, betaler man mindre nettleie. Det betyr ikke at kostnadene i nettet går tilsvarende ned. Dermed blir nettleien dyrere for de som må kjøpe strøm.
– Noen må betale for det de andre sparer, presiserer Birkeland.
Les også: Solenergiklyngen: – Dette faller på si egen urimelighet
Fortsatt barrierer for energisamfunn
EU-prosjektet COME RES, som Cicero leder i Norge, forsker på lokale energisamfunn og mulighetene det gir for kraftforsyning og avlastning av nettet. For eksempel at en bondegård deler sol- og vindkraft med omkringliggende bebyggelse.
Studiene Cicero har gjennomført, viser at det er mange barrierer for lokale energisamfunn i Norge, ikke minst innen regulering og juridiske rammeverk.
– Hvorfor lager dere ikke regler som åpner for mer av dette?
– Vi følger flere pilotprosjekter som undersøker energisamfunnsløsninger. Slike prosjekter kan være nyttig for videre utvikling av regelverket. Men vi vil ikke åpne får mer deling akkurat nå. Vi er nødt til å tenke på samfunnsnytten, ikke bare hva som for eksempel er privatøkonomisk lønnsomt. Det viktigste for oss er å sikre trygg energiforsyning og rettferdig fordeling av kostnader, sier Birkeland.
Eksempler på slike prosjekter er øysamfunn med få innbyggere som må ha ny sjøkabel til mange millioner for å sikre energiforsyningen. I slike tilfeller kan det være samfunnsmessig rasjonelt å legge til rette for lokal energiproduksjon og -fordeling i stedet, mener hun.
– Dagens regler for lokal produksjon og forbruk vil nok ikke være like i all tid fremover, sier Ingvild Birkeland i RME.
