NTNU-ere stryker mest

  • Arbeidsliv

En strykprosent på 11,69 ved NTNU ga sisteplassen blant de fire norske universitetene i 2003.

Tallene fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste viser at Universitetet i Bergen kom best ut med en strykprosent på 8,61.

For gamle NTH-studenter må det skjære i hjertet å se at det er de typiske ingeniørfagene som bidrar til den dårlige plasseringen.

Men for professor Arne Sølvberg, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, skjærer tallene slett ikke i hjertet. - Vi kan jo ikke produsere ingeniører som lager broer som faller sammen, sier han. Dekanen stiller seg undrene til hva tallene egentlig forteller. - I matematikkeksamener er det slett ikke uvanlig at opp mot 40 prosent stryker, så er det mulighet til å ta kontinuasjonseksamen.

I dette studieåret startet NTNU for første gang de tradisjonelle siv.ing-studiene med et to ukers mattekurs. Resultatene viser seg allerede gjennom bedre karakterer.

Sølvberg sier et er et misforhold mellom forutsetningene til studentene og det som kreves. - Det kan være at de rett og slett ikke kan nok, så kan det være et gap mellom hva de kan og hva de tror de kan. Sølvberg vil ikke skape noe inntrykk av at de ferske studentene er late eller jobber for lite: - En mulighet er at de i utgangspunktet ikke kan tilstrekkelig til å få noe igjen for arbeidet de gjør.

Eivind Hiis Hauge, rektor ved NTNU, sier balansegangen mellom kunnskapene studentene har når de kommer og hva som kreves i studiene er vanskelig. - Samtidig som vi ikke kan starte på et urealistisk høyt nivå kan vi heller ikke senke nivået bare for å få ned strykprosenten.

- Jeg er ikke sikker på at mengden matematikk og fysikk elevene blir eksponert for i videregående skole er gått ned, spørsmålet er om de har fått kunnskapen inn i ryggmargen. Når du står overfor et matematisk problem hjelper det ikke med en internettadresse, fastslår NTNU-rektoren. Han tror kimen til matematikkproblemene kan ligge i grunnskolen og at motivasjonen blir for lav når elevene kommer til videregående skole.

- Jeg er glad vi nå har en undervisningsminister som tar dette alvorlig, sier Hauge.

Studer tallene her: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev