Den digitale dividenden
* I Norge har NTV, Norges Televisjon, fått konsesjon på frekvensområdet fra 470 til 790 MHz. I dette området skal det formidles digitale TV-signaler i fem såkalte signalpakker eller multipleksere – MUX-er.
* Hver MUX legger beslag på omtrent det samme frekvensområdet som før ble brukt til en analog TV-kanal: 8 MHz. På denne båndbredden moduleres det inn digitale signaler slik at hver MUX inneholder ca. 22 Mbit/s brutto og 20 Mbit/s netto. Til sammen vil altså det norske digitale TV-bakkenettet formidle rundt 100 Mbit/s når det er ferdig utbygget.
* På de 60 Mbit/s som er i drift i Sør-Norge i dag, er det plass til rundt 24 TV-kanaler og en rekke radiokanaler. Overgangen til digital-TV har altså åttedoblet antallet TV-kanaler. Dette omtales ofte som den digitale dividende, eller digitalt utbytte.
* I tillegg kommer mer utbytte i form av den øvre delen av UHF-området over NTVs konsesjon opp til 862 MHz og under NTVs konsesjon i VHF-området.
Dette kan det brukes til:
* Digital-TV
* Mobil-TV (lite egnet, fordi frekvensen er vanskelig å skille fra hverandre over 750 MHz)
* Trådløst bredbånd
* Trådløse mikrofoner, høreapparat og andre laveffekts teknologier
* WAPECS
* Innovasjonsreserve
Dette gjør Norden og EU:
Sverige:
* 174-230 MHz skal gi plass til en signalpakke for digitalfjernsyn.
* 470-790 MHz skal inneholde seks signalpakker for digitalfjernsyn.
* 790-862 MHz gjøres tilgjengelig på teknologi- og tjenestenøytrale vilkår. Men auksjonsvilkårene er tilrettelagt slik at vanlig høyeffekts kringkasting i praksis vil være utelukket.
Danmark:
* DR1, DR2 og dansk TV2 samt nyheter på tegnspråk ionn på én signalpakke fra våren 2006.
* Selskapet Boxer har fått konsesjon på fire signalpakker, hvorav én vil bli brukt til mobil-TV
* To signalpakker vil bli holdt tilbake inntil videre som en innovasjonsreserve.
EU:
EUs embetsverk foreslår at UHF-delen av spekteret deles i tre etter effekt:
* Nederste del av båndet til høyeffektstjenester – tradisjonell kringkasting
* Midtdelen av båndet til mellom- eller laveffektstjenester – f.eks mobil-TV
* Øverste del av båndet til tovegs, laveffektstjenester som trådløs bredbånd eller mobil multimedia.
Dokumentet skal nå videre behandles politisk av Kommisjonen og Rådet.
Hvis ikke de ledige frekvensene etter det analoge bakkenettet reserveres for digital-TV, vil flere hundre tusen nordmenn om noen år kun ha mulighet til å se NRK.
Og lisensen blir attpåtil høyere.
Slik skremmer NRK politikerne, og sikkert en hel del TV-seere, i sin høringsuttalelse om bruken av den såkalte "digitale dividende" – de ledige frekvensene som snart enten deles ut eller auksjoneres bort til nye formål.
Les også:
For trangt for HD-TV
Forbrukerne forventer HD-TV i det allerede trange digitale bakkenettet, noe som skaper hodebry for TV-bransjen, representert ved Norges Televisjon (NTV) – som igjen er eid av NRK, TV 2 og Telenor.
Les også: Bakkenettet for trangt for HD
En mulig fluktrute fra plassmangelen, er naturligvis frekvensene som blir ledige etter slokkingen av det analoge bakkenettet for TV.
Når både Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), uavhengige instanser og en stadig mer samlet telekombransje skriker etter å reservere frekvensene til mobilt bredbånd i stedet, rasler NRK med sablene for alvor.
– Vi kan bli alene
Flere hundre tusen mennesker i Norge har ikke noe alternativ til bakkenettet, mener NRK.
Og uten nok plass til HD, vil de seerne som har alternativer, gradvis flytte over på andre plattformer, argumenterer statskanalen i høringsuttalelsen. Før det fortsetter:
"Muligheten for kommersiell drift vil over tid kunne falle bort. Betal-TV-operatørene vil falle fra, og bakkenettets nedslagsfelt vil kunne bli avgrenset til nordmenn bosatt i satellittskygger. Med en slik utvikling vil en relativt stor befolkningsgruppe ikke kunne motta andre TV-kanaler enn NRKs," står det i brevet, som er undertegnet kringkastingssjefen selv, Hans-Tore Bjerkaas.
Les også:
Og folk flest må kanskje også svi gjennom høyere lisens:
"Dersom NRK en gang i framtiden skulle bli alene i bakkenettet, vil NRK måtte bære kostnaden for infrastrukturen. Konsekvensen blir en dramatisk økning av NRKs distribusjonskostnader," heter det i brevet.
TV mot "resten"
TV-aktørene går altså hardt ut, men det gjør også bredbåndsfolket. "Alle" har tilsynelatende en klar og velbegrunnet oppfatning om hva de gullkantede frekvensene bør brukes til.
Les også:
Men flertallet av høringsdeltakerne, også dem uten de mest åpenbare økonomiske motivene, heller mot å bruke frekvensene til noe annet enn TV: Enten utbygging av mobilt bredbånd, eller rett og slett å spare på frekvensene som såkalt "innovasjonsreserve", slik det gjøres i Danmark.
Telenor, med sin eierandel i NTV, havner i kryssilden mellom mobilt bredbånd og TV - og forholder seg relativt nøytral.
En ellers samlet telekombransje ser derimot store gevinster i å kunne bygge ut mobilt bredbånd med tilnærmet full nasjonal dekning til en rimelig pris. Også fornyingsminister Heidi Grande Røys og hennes FAD støtter denne tanken.
– Se til EU
At mye står på spill, kan man se bare av papirmengden på de nesten 40 høringsuttalelsene som kom inn før fristen gikk ut ved månedsskiftet.
IKT-Norges prosjektleder Torgeir Waterhouse mener det er vanskelig å se hvordan noen kan mene at mer TV er den mest samfunnsnyttige måten å utnytte frekvensene på.
Et viktig tilleggspoeng for IKT-Norge, og flere andre, er også hensynet til EUs forsøk på å harmonisere frekvensbruken over landegrensene (se faktaboks), opplyser han til Teknisk Ukeblad.
– Dette er et område der vi rett og slett ikke har råd til å gå alene, sier Waterhouse.
Krever mer utredning
Waterhouse mener mobilt bredbånd ikke er godt nok utredet sammenlignet med TV-bransjens behov i myndighetenes høringsforslag.
– Forslaget favoriserer ikke TV. Men TV-siden er viet for stor oppmerksomhet. Dette er en så viktig sak at den kanskje bør opp for Stortinget. Går dette for fort, risikerer vi at feil beslutning blir tatt fordi diskusjonen blir en obskur, teknisk greie. Mulighetene for næringsutvikling i distriktene med mobilt bredbånd, er for eksempel lite omtalt, sier Waterhouse.
Kan bli egen stortingsmelding
Avdelingsdirektør Jørn Ringslund i Samferdselsdepartementet er mannen som har fått høringsuttalelsene i fanget.
Han kan ikke utelukke at temaet kan bli en stortingsmelding til slutt. Men han vil ikke hinte i den retning heller.
– Det er en betydelig høringsmengde, og viser at temaet vekker stor interesse, konstaterer Ringslund diplomatisk.
– Jeg kan ikke gi noe tidsperspektiv, eller si noe i noen spesiell retning om hvilket omfang behandlingen blir. Men jeg kan love at dette vil bli grundig behandlet, sier Ringslund til Teknisk Ukeblad.
Les mer om bakkenett-krangelen: