Vindkraftbransjen jobber kontinuerlig med å redusere et relativt høyt kostnadsnivå for å bli mer konkurransedyktig med fossile energikilder.
Nå viser en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektor (NVE) at kostnadsutviklingen de siste årene har gått i stikk motsatt retning.
Økt produksjon holdt ikke
Vindkraftverk som ble etablert i Norge i perioden 2011-2013 hadde høyere investeringskostnader og produksjonskostnader enn de som ble bygget i perioden 2006-2008.
Utviklingen har flere årsaker.
– De nye parkene hadde økt vindkraftproduksjon, men det veide ikke opp for økte investeringskostnader, sier rådgiver David E. Weir i NVE til Teknisk Ukeblad.
Anleggskostnader var den utgiftsposten som økte aller mest, som inkluderer bygging av bygninger, vei og kaianlegg. Men det var også vesentlig økning i vindturbinpriser og prosjektledelseskostnader.
Les også: GE «opererer» rotorbladene på vindturbinene sine
Må ha kontroll
Avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug peker på at vindkraftverk kan bli svært dyre dersom utbygger ikke har stålkontroll.
– Bedre turbiner og annen teknologiutvikling gjør at kostnadene knyttet til utbygging og drift av vindkraftverk har gått ned internasjonalt. Kostnadsanalysen vi har gjennomført indikerer at kostnadene likevel kan bli høye dersom en ikke er svært kostnadsbevisst når investeringsbeslutningen tas, sier Skrivarhaug i en melding.
NVE går ikke ut med kostnadsnivået til den enkelte vindpark, av hensyn til konkurransesensitiv informasjon, men navngir vindparkene som er med i studien.
Les også: Denne vindparken presterte best i 2013
Ikke to streker under svaret
I årene 2006-2008 har de analysert Bessakerfjellet, Kjøllefjord og Valsneset vindparker. Tallene fra perioden 2011-2013 er fra Ytre Vikna, Lista, Fakken, Høg-Jæren og Midtfjellet vindparker.
– Tallene viser at de tidlige vindparkene gjorde det bedre samlet sett, men det er viktig å understreke at analysen er basert på få prosjekter slik at grunnlaget er litt tynt til å si noe definitivt om kostnadstrender i Norge, sier Weir
NVE varsler at de kommer med en mer omfattende kostnadsrapport til høsten.
– Selv om kostnadsnivået rundt 2012 var høyt i forhold til tidligere prosjekter mener vi å se at det var på nivå med kostnader på vindkraftprosjekter i andre europeiske land, sier Weir.
Fra Enova til elsertifikat
Mens tidligere vindparker kunne søke om investeringstøtte fra Enova, har vindkraftutbyggere siden 2012 kunnet søke om å få selge elsertifikater i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet.
Det ligger i kortene at både myndighetene og bransjen forventer at prisene går ned i årene som kommer.
– I elsertifikatordningen får alle nye kraftverk like mye støtte for strømmen de produserer. Samtidig tildeler NVE flere konsesjoner enn de som blir brukt slik at markedsaktørene selv kan avgjøre hvilke vindkraftverk som skal bygges. Vi mener dette er et godt stystem for å holde kostnadene nede, og for å sikre at de mest kostnadseffektive prosjektene blir realisert, sier Skrivarhaug.
Les også:
Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag
Ja til gigantisk vindturbin på Smøla
