MARITIM

Norske koraller kan redde Sveriges siste korallrev

Sveriges siste korallrev er i ferd med å forsvinne. Med hjelp av koraller fra Norge håper forskerne å få dem til å blomstre igjen.

I et laboratorium utenfor Strömstad kikker Susanna Strömberg og Anita Tullrot på de norske øyekorallene som kan bidra til å redde de siste gjenværende revene i Sverige.
I et laboratorium utenfor Strömstad kikker Susanna Strömberg og Anita Tullrot på de norske øyekorallene som kan bidra til å redde de siste gjenværende revene i Sverige. Foto: Adam Ihse/TT/NTB

Mens vårsolen blinker i krusningene på Kosterhavet utenfor Strömstad, er det mørkt inne i det marine laboratoriet på Tjärnö, som tilhører Göteborgs Universitet. I den dempede belysningen skinner det fra hvite øyekoraller i akvariene. I vannet driver noe som ligner på lyse støvkorn; det er korallens egg.

– Vi holder på å teste om de utvikler seg enda bedre i bevegelse, sier Susanna Strömberg. Hun viser fram et annet akvarium der et lite skovlhjul virvler de små korallembryoene rundt i vannet.

I drøyt tre år har hun og kollegene jobbet med å dyrke fram larver av øyekoraller for å studere i hva slags forhold de trives. Målet er å sette dem ut og redde korallrevene i Kosterhavet.

Tar norske koraller til hjelp

På svensk side er det stort sett bare grus og skjeletter igjen på de seks kjente stedene med korallforekomster, sier Ann Larsson, som er forskningsleder for prosjektet Life Lophelia. Korallene i laboratoriet er derfor hentet fra det norske Tislerrevet.

Life Lophelia-prosjektet

Drives av fylkesledelsen i Västra Götaland, i samarbeid med Göteborgs Universitet. Delvis finansiert med EU-midler.

Prosjektet startet i 2019 og skal fortsette fram til 2025.

Målet er å restaurere øyekorallrev på seks steder i Kosterfjorden og Väderöfjorden. Området er beskyttet som et europeiske Natura 200-område og som en del av Kosterhavets nasjonalpark og Väderöarnas naturreservat.

Navnet kommer fra Lophelia pertusa, det latinske artsnavnet på øyekorallen, en kaldtvannskorall som bygger rev og som finnes i alle verdenshavene. I tillegg til de svenske forekomstene finnes arten også ved Hvaler i Norge og langs kysten fra Rogaland til Finnmark

Kilder: Life Lophelia, Göteborgs universitet, Store norske leksikon

I undervannsskogen i akvariene kan man se flortynne sjøpunger, svaiende børstemarker og blekrosa trollhummer på størrelse med en fingernegl. Rundt revene på 80 meters dyp i havet utenfor er det enda mer spektakulære økosystemer.

– Der nede finnes det alle mulige slags arter. Dyr i ulike størrelser bor der og finner både mat og beskyttelse. De trekker igjen til seg flere fiskearter som finner føde der. Det er derfor det har blitt fisket nære revene, sier prosjektleder Anita Tullrot i fylkesledelsen.

Det er observert over 1300 arter ved øyekorallrev, et mangfold på linje med det man finner ved tropiske korallrev.

– Det er ganske vanlig at folk ikke er klar over at vi har svenske korallrev. Å spre denne kunnskapen er en del av prosjektet. Dersom folk vet at de finnes, kan de ønske å bevare dem, sier Larsson.

Fortsatt liv ved to rev

Det er ikke kjent nøyaktig når de svenske revene forsvant, men det finnes mange teorier om hvorfor de ble borte. Reketråling har trolig ført til skader på de følsomme revene, mens sedimenter og overgjødsling kan ha påvirket miljøet i området.

Men håpet lever fortsatt. Ved Väderöarna utenfor Fjällbacka har korallene hentet seg inn igjen etter at det er innført forbud mot trålfiske og ankring. Korallene vokser sakte, men revet der er i dag på rundt 300 kvadratmeter.

– Korallene vokser cirka 25 millimeter i år, og for ti år siden var det ingenting der. Så det må ha vært mange larver som fant feste, ellers hadde ikke revet kunnet vokse så raskt, sier Tullrot.

Ved hjelp av en 3D-printer lager svenskene små modeller for å se hva slags strukturer korallene fester seg best til. Disse modellene kan hjelpe til med å reetablere korallrev der det ikke lenger er gamle koraller larvene kan feste seg på.
Ved hjelp av en 3D-printer lager svenskene små modeller for å se hva slags strukturer korallene fester seg best til. Disse modellene kan hjelpe til med å reetablere korallrev der det ikke lenger er gamle koraller larvene kan feste seg på. Foto: Adam Ihse/TT/NTB

Også ved Säcken, nord for Strömstad, er det noen få levende korallkolonier i dag. Det er også kjent at det er larver i svensk farvann. Mange av dem driver med strømmen fra Tislerrevet, mens noen har reist lengre, fra fundamentene til oljeplattformer i Nordsjøen.

Problemene for den svenske korallbestanden er at larvene ikke blir i området. På de to revene det i dag er liv i, finnes det gamle, døde koraller larvene kan feste seg på. Ved de fire andre kjente revene er alt borte.

– Uten et tredimensjonalt skjelett å feste seg til, blir det ingen gjenoppbygging. Det er korallgrus på bunnen på de andre stedene, men der er det ingenting som vokser, forklarer Strömberg.

Printer ut kunstige rev

Løsningen kan komme i form av kunstige rev som plasseres ut i havet. På laboratoriet i Tjärnö står små plastkonstruksjoner med hulrom og ulike strukturerer. En 3D-printer er i ferd med å lage en ny prototyp.

– Vi ser på hva slags materialer og overflatestrukturer de liker og hvilke forhold som skal til for at de får feste, forteller Larsson.

En endelig konstruksjon skal være klar i april og plasseres i sjøen i oktober. Forhåpentligvis kan den huse nye larver og nye rev. Det svenske prosjektet er enestående, ifølge forskerne.

– Det er gjort forsøk på å transplantere øyekoraller i mindre skala noen steder, men å sette ut revstrukturer tilpasset larvene, er unikt. Jeg kjenner ikke til at det er gjort noe annet sted, sier Larsson.

Les også

 

 

Les mer om:
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.