EU taksonomi

– Norske forskere er verdensledende på miljødesign. Nå har EU lyttet til oss

– De gode miljøløsningene er mer unntaket enn hovedregelen i Norge i dag, sier NTNU-forsker Jo Halvard Halleraker.

– Norske forskere er verdensledende på miljødesign. Nå har EU lyttet til oss

– De gode miljøløsningene er mer unntaket enn hovedregelen i Norge i dag, sier NTNU-forsker Jo Halvard Halleraker.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Jeg blir oppgitt når jeg leser påstander om at EU-byråkrater har tatt disse kriteriene ut av løse lufta, sier Jo Halvard Halleraker.

Han er er gjesteforsker ved NTNU og sjefsingeniør i Miljødirektoratet, og har siden 2013 bidratt som nasjonal ekspert til EU-systemet. Der har han blant annet vært med på å lage en europeisk veileder om avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Mange av kriteriene i taksonomien er hentet herfra.  

– Jeg har jobbet i EU-systemet for en felles forståelse av hva bærekraftig vannkraft innebærer, i en nerdete arbeidsgruppe innunder vanndirektivet. Men nå kom det — nå blir dette tatt inn i kriteriene for bærekraftig finans. Det er inspirerende.

Norge i verdenstoppen på vannkraftforskning

Halleraker sier at Norge er i verdenstoppen når det gjelder forskning på miljødesign, altså fiskepassasjer, kjøremønster og vannføring i utbygde vassdrag. Han har selv vært med i miljødesigngruppa ved NTNUs forskningssenter HydroCen.

Over 5.000 vannforekomster i Norge er påvirket av vannkraft. Om lag 1.500 har fått unntak fra miljømål i EUs vanndirektiv.  Skjermbilde: Vann-Nett

Men Norge har også på en annen topplassering: på europatoppen i vassdrag som er sterk modifiserte på grunn av vannkraft.

– Norge har tatt et politisk valg om å ikke kreve tiltak som bedrer vannøkologien i en rekke vassdrag. I stedet har man prioritert å få ut flest mulig gigawattimer. Da vil det heller ikke anses som bærekraftig av EU, sier Halleraker.

Ferske tall fra Vann-Nett viser at over 5.000 vannforekomster i Norge er påvirket av vannkraft. Av disse har om lag 1.500 fått unntak fra miljømål i EUs vanndirektiv. Da vil ikke vannkraftanlegget som forårsaker endringene kunne regnes som bærekraftig ut fra vanndirektivet. 

Gamle konsesjoner med få krav

Siden ett kraftverk ofte berører flere vannforekomster, gjelder dette langt færre kraftverk. Men det vil ha betydning for mange av de store, gamle kraftverkene.

Mange av dem er basert på gamle konsesjoner uten krav om minstevannføring, og bare unntaksvis fungerende fiskepassasjer.

Gode miljøløsninger er unntaket mer enn hovedregelen i dag

Jo Halvard Halleraker

– Gode miljøløsninger er unntaket mer enn hovedregelen i dag. Det er stor variasjon i den norske porteføljen. Da vi bygde landet tok vi lite miljøhensyn. Det er lov å drive slike kraftverk, men det er ikke bærekraftig. 

Halleraker sier det har vært inspirerende å samarbeide med vannforvaltere fra Østerrike, Sveits, Sverige og Tyskland. 

– De har et mer balansert syn på hva bærekraft innebærer, og det blir ikke sett på som radikalt å snakke om. Men nå sier EU at vi må ta økologisk bærekraft innover oss; man kan ikke vente til neste generasjon med å ta vare på økosystemene.  

Sveits bruker store summer på miljøtilpasning

Halleraker sier at landene ved Alpene har brukt store summer på miljøtilpasning ved sine vannkraftverk.

Tørre elver på grunn av effektkjøring kan stanse fiskevandring og gjøre at gytegroper tørker ut. Foto: Samuel Vingerhagen, Sweco

– Sveits bygger for eksempel dempingsmagasin mellom utløpet og elva for å dempe utspyling og stranding av ungfisk. Alperegionen er ekstremt avhengige av fleksibiliteten i regulerbar vannkraft, og må drive effektkjøring med stor intensitet. Men de bruker også store summer på miljøtilpasninger.

Halleraker viser til NVEs gjennomgang fra 2017, som viste at tre av fire norske småkraftverk ikke driftes slik at den negative miljøpåvirkning av effektkjøring begrenses godt nok.

I doktorgradsarbeidet sitt ved NTNU bruker Halleraker analyser av kjøremønsteret i en del større kraftanlegg, som viser at det trengs mer miljøtilpasninger også nedstrøms mange norske kraftverk.

– Jeg vil påstå at Norge ikke har god nok orden i sysakene, sier Halleraker. 

Vil ofre terawattimer for miljø

I tillegg til miljøtilpasset effektkjøring, vil taksonomien også ha kriterier om minstevannføring. Halleraker tror at dette allerede etterleves i de fleste nyere konsesjoner, men ofte ikke av den gamle vannkraften.

Vi kan ikke omtale tørre elver som bærekraftig

– Vi kan ikke omtale tørre elver som bærekraftig. Det kan stanse fiskevandringen og gjøre at gytegroper tørker ut. Myndighetene har sagt at inntil 1,7 TWh kan omdisponeres til miljøhensyn. Det høres kanskje mye ut, men klimaendringene har allerede gitt 3,5 TWh mer vannkraft, så det kompenserer allerede for tapet.

NVE spår at klimaendringene vil øke vannkraftproduksjonen i Norge med 6,3 TWh fram til 2040.

– Hvorfor kan ikke mer av dette gå til miljø, spør Halleraker.

Sverige vurderer å legge ned småkraft

Både EUs vanndirektiv og taksonomi vil ha forventninger om toveis, sikker fiskepassasje i alle elver der det gikk opp fisk før vannkraftutbyggingen. Halleraker mener dette er et selvsagt krav, selv om det vil koste. 

Tørrlagt gytegrop som resultat av effektkjøring. Nå stiller EU strengere krav dersom et kraftselskap skal få markedsføre seg som grønt. Foto: Sweco

– Sverige har opprettet vannkraftens miljøfond på 800 millioner kroner for å medfinansiere miljøtiltak i regulerte elver. Det skal betales av de største selskapene. De vurderer også å legge ned småkraft der det kan bli for dyrt å få fisken tilbake, sier Halleraker. 

Han er ikke med på at EU er firkantede og kan for lite om vannkraft, slik noen har hevdet i denne debatten. Han sier det ligger grundige prosesser og mye forskning bak, som også norske fagmiljøer har bidratt til.

Fisk blir kvernet i stykker

– Få enkelttiltak passer for alle vassdrag, det er EU-systemet fullstendig klar over. Alle skjønner at man ikke skal ha fiskevandring i en 150 meter høy foss. Men den norske kraftbransjen har kanskje oppfattet et lavt ambisjonsnivå som akseptabel praksis, undrer Halleraker.

Han godtar heller ikke påstanden om at EU favoriserer sol- og vindkraft, selv om disse har fått færre kriterier å oppfylle i taksonomien.

– EU vil neppe godta vindkraft i viktige natur- eller fugleområder. Men vi kan ikke la være å tilpasse vannkrafta fordi det stilles færre krav til vind. Ål og havniøye er truede arter i verden. I flere svenske og norske elver blir de stanset av dammer eller kvernet i biter i vannkraftturbiner. Man vet hvordan man skal unngå det, men det er ikke praksis enda, sier Halleraker.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå