Når bygg ferdigstilles, er normen fortsatt at FDV-dokumentasjon (forvaltning, drift og vedlikehold, red. anm.) overleveres som PDF-filer på en eller annen obskur prosjektserver uten kobling til byggets BIM-modell. Denne bakstreverske praksisen er et paradoks i en næring som raskt endres med ny teknologi og smarte, digitale prosesser. Så langt har byggenæringen i sin helhet flyttet seg fra 2D-tegninger til BIM-modeller med høy kvalitet.
Det finnes ingen gode argumenter for at prosjekter skal leveres uten modeller som følger bygget i hele dets levetid.
Halvor Jensen, administrerende direktør i NTI
Vi i NTI har utdannet mange dyktige BIM-koordinatorer som reduserer feil og sikrer at det kan bygges med en lavere kost, sikret god utbredelse av BIM-kiosker, og det blir stadig flere tegningsfrie byggeplasser. Motstykket til disse bevisene på digitalisering er den lange veien vi har igjen for å sikre at livssyklus-perspektivet til BIM-modellen ivaretas. Her må byggeier komme på banen og stille krav som sikrer lavere kostnader og høyere kvalitet gjennom hele byggets levetid. Tiden er moden for at BIM-ekspertene måles like mye på informasjonskvalitet som på modellkvalitet.
– Teknologien er tilgjengelig
Nye bygg er fulle av sensorer som kan benyttes til å styre renhold og annen drift og vedlikehold, det er preventivt og basert på reell bruk. Mulighetene er nesten uendelige. Bygningsobjekter og utstyr i modellene kan fra programvareverktøy som Revit og Archicad kobles direkte opp mot varedatabaser fra B-Link eller Co-builder. På den måten kan FDV-dokumentasjonen følge modellen i et livssyklusperspektiv.
Varebestillingen hos proffleverandøren kan igjen kobles med den åpne BIM-modellen som ligger på en BIM-server, og når varene leveres på byggeplassen, sjekkes de inn i bygget via radiofrekvens-ID (RFID) eller strekkode.
Boligbyggere har teknologien tilgjengelig, og de bruker den delvis. Soft- og hardwareleverandører samt leverandører av byggevarer demonstrerte denne verdikjeden på et seminar i regi av BIM verdinettverk før sommeren. Da snakker vi om en «digital tvilling» av bygget. Når vi da i neste sving bruker denne tvillingen til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling, i et system som støtter åpen BIM, er vi langt på vei til å kunne støtte livssyklus-BIM.
Kan alt dette leveres fiks ferdig i dag? Svaret er nei, men vi vet at det kan løses – det har vi bevist.
– Vi kan være klare før byggingen starter
Om vi skal ta neste skritt mot en mer bærekraftig byggenæring, må alle være tydelige i sine krav om livssyklus-BIM. Når dette blir forventningen, vil leverandørene være klare med nødvendige løsninger for hele verdikjeden i løpet av de neste 6 til 12 månedene, det vil si før spaden er stukket i jorda i prosjekter som starter nå.
Investorer vil inn i kjernekraft
Som en god kollega, administrerende direktør Aleksander Bjaaland i Holte, skrev i en kronikk tidligere i sommer:
«Nå er det slutt på å prate, nå må vi levere. Og skal vi levere, må kravene ligge på bordet. Gjennom de siste årene har leverandørene vist at de følger opp kravene fra næringen.»
At dette vil være lønnsomt og bidra til å nå myndighetenes mål om kostnadsreduksjoner i byggenæringen, er uomtvistelig, og det vil være positivt i det grønne skiftet. Livssyklus-BIM gir store fordeler, og det finnes ingen gode argumenter for at prosjekter skal leveres uten modeller som følger bygget i hele dets levetid.
Slår skredalarm: – Vi er ikke forberedt
